Per Morten Hoff i IKT-Norge sier at dette er direkte nedstemmende og krever nå at det offentlige setter langt mer fokus på miljøkriterier i sine anbudsforespørsel. Norge ligger langt etter våre naboland når det gjelder å stille krav til miljø- og energiriktige løsninger og utstyr. Vi etterlyser klare offentlige kriterier for å stille miljøkrav i offentlige anskaffelser.

- Vi har sett at det gjennomgående er pris som har fokus i Norge fremfor miljø. Det er direkte trist og henger dårlig sammen med Norges ambisjoner om å være ledende i klimakampen. Faktum er at norske myndigheter synes å tenke svært kortsiktig både når det gjelder miljø og når det gjelder økonomi. Analyser gjennomført av velrenommerte analyseinstitutter som f. eks Gartner viser med all mulig tydelighet at det er et betydelig innsparingspotensiale  på å kjøpe f. eks energibesparende servere, sier Hoff.

Analysene viser at innkjøpene betaler seg allerede etter 2 år ved at miljø- og energismarte produkter og løsninger bruker vesentlig mindre strøm og avgir mindre varme, noe som igjen fører til mindre behov for kjøling og dermed mindre energiforbruk.  Innkjøpskostnaden spares raskt inn dersom man tar høyde for bruken av utstyret.

Ei krone brukt er ei krone tapt
Aktører vi har vært i kontakt med i offentlig sektor har uttalt at budsjettstrukturen i offentlig forvaltning er direkte til hinder for prioritering av miljøriktige innkjøp. Årsaken til dette er at  man i  statsbudsjettet lever etter regelen om at ei krone brukt er ei krone tapt. Dvs at det kun vises hva man har brukt av kroner på innkjøpet, ikke hva driftskostnaden blir over tid. Budsjettstrukturen som bare har en utgiftsside gir ingen incentiver for å gjøre smarte og miljøriktige innkjøp.  De økonomiske gevinstene synliggjøres med andre ord ikke. IKT-Norge mener at dette bør bli et tema når regjeringen søndag skal møtes til sin første budsjettkonferanse.

- Denne strukturen er til hinder for å kjøpe inn miljøriktig utstyr og løsninger, sier Per Morten Hoff. - I henhold til EØS-avtalen skal Norge fra 1.1 08 forplikte seg til at minimum 20% av anbudskriteriene skal inneholde miljø/klimakriterier. Når den norske regjering i tillegg har satt som mål at 2/3 av CO2 utslipp skal tas hjemme må vi ha konkrete strategier og ikke minst incentiver på plass for hvordan dette skal oppnås, fortsetter Hoff.

P.t ligger Norge svært langt bak målsettingen om 20% miljøkriterier. Av de anbudsdokumentene vi har gransket var miljø/klimakriteriene  i underkant av 5%. Her må det offentlige nå ta rev i seilene. Kommunal sektor synes faktisk å være flinkere til å stille miljøkrav enn hva tilfellet er fra statlig sektor, og oppsiktsvekkende nok er det de mellomstore kommunene som utmerker seg i positiv retning. Utvalget av anbudsdokumenter fra kommunal sektor er imidlertid for lite til å kunne trekke bastante konklusjoner. 

Hoff lover at bransjen skal imøtekomme tøffe miljøkriterier i offentlige IT innkjøp. IKT bransjen ønsker å bli stilt miljøkrav til, sier han. På den annen side ønsker vi at miljøkravene kan bli standardisert mest mulig, slik at det blir mest mulig  rasjonelt for leverandørene å forholde seg ti kommende krav. IKT-Norge har her en løpende dialog med GRIP om dette.

- IKT-Norge og vårt prosjekt Grønn-IT  etterlyser også en langt tøffere koordinering når det gjelder  miljø og offentlige innkjøp. I dag er ansvaret så langt vi har brakt på det rene spredt mellom mange departementer Bl.a. Miljøverndepartementet, Fornyings og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, samt Kommunal- og regionaldepartementet. IKT-Norge ønsker at Fornyingsdepartementet, som har vist desidert størst vilje til å ta dette opp på agendaen, må få langt større innflytelse når det gjelder å få offentlig sektor til å velge miljøriktige produkter og løsninger i sine innkjøp. Og dette bør bli skal krav og ikke bør krav, avslutter generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge.