Kravene fra truede industriarbeidsplasser har ikke latt vente på seg.

Konstruerer regjeringen nå en feilinnrettet krisepakke for næringslivet blir det som å fyre i ovnen med tusenlapper. Det varmer, men det er ekstremt dyrt. Å holde kunstig liv i bedrifter som lenge har hatt et for høyt kostnadsnivå i Norge vil gi samme kortsiktige effekt som å fyre med tusenlapper. IKT-Norge mener at regjeringen må være minst like opptatt av de arbeidsplassene vi ikke skaper som de vi står i fare for å tape.

Næringsministeren har uttalt at de har vært i kontakt med alle næringer i Norge, men IKT-næringen er hittil uteglemt. Det viser at næringsministeren dessverre tror at Norge fortsatt befinner seg i industrisamfunnet og ikke i kunnskapssamfunnet. For eksempel har de midlene som er gitt til GIEK og Eksportfinans så godt som ingen betydning for IKT-næringen. Disse virkemidlene er som så mye annet rettet inn mot den tradisjonelle industrien.

Disse signalene synes vi er meget urovekkende og vi er redd for at krisepakken som skal komme på nyåret, allerede er i ferd med å formes som en valgkamppakke. LO er Arbeiderpartiets viktigste sponsor og premissgiver og deres medlemsgrunnlag er sterkest i tradisjonell industri. Det er derfor ikke oppsiktsvekkende at Jens og Sylvia nå tar sin daglige dose med besøk hos tradisjonelle industribedrifter.

IKT-viktig faktor for å hindre nedsmelting i økonomien

IKT-Norge fremmer følgende krav til myndighetens krisepakker:

EU lanserte 26.11 sin ”krisepakke ”recovery plan” og kjører frem europeisk IT-industri som en av nøkkelfaktorene for vekst i EU. IKT-Norge håper nå at den norske regjeringen tar etter når krisepakken mot næringslivet skal lanseres. IKT-Norge har spilt inn flere tiltak for å få fart på økonomien, redde arbeidsplasser og ikke minst skape nye arbeidsplasser både på kort og lang sikt.

 - Det høres kanskje flåsete ut å si at vi representerer Norges viktigste næring, men i disse tider mener vi faktisk at vi kan bidra til å forkorte krisen, sier Hoff. - I storm er det noen som bygger ly, mens andre bygger vindmøller. Vi vil så absolutt være med på å gjøre Norge mer innovativt. Da Finland og Irland  på 70-tallet opplevde sine store kriser var det aktiv satsing på forskning og innovasjon, som fikk dem opp av bølgedalen. Hadde den finske regjeringen valgt å understøtte et kriserammet Nokia, som den gang produserte doruller og støvler, hadde Finland i dag neppe hatt det Nokia vi kjenner i dag som verdens desidert største produsent av mobiltelefoner.

IKT-Norge foreslår blant annet følgende tiltak i sitt innspill til en krisepakke for næringslivet.

· Redusert arbeidsgiveravgift – regjeringen mener at dette virker i Nord-Norge, da må det også kunne virke i hele landet.
· Redusere mva på tjenester
· Øke finansieringen for SMB-bedrifter - offentlige investeringsfond må åpnes for IKT-bedrifter, som i dag er ekskludert fra det sist lanserte investeringsfondet
· Offentlige aktører skal betale regninger til private bedrifter innen 30 dager. Offentlige kontrakter må endres slik at dette kan effektueres raskt. I dag går bedrifter konkurs fordi offentlige kontrakter som f. eks Statens Standardavtale medfører at det kan gå helt opp til et år før man betaler for leveransen fra det offentliges side.
· Redusere avgiften for patenter og varemerkeregistrering med 50%
· Redusert mva på grønne produkter og tjenester
· Øke bevilgningen til IKT-forskning (FoU) med 300 millioner kr, og iverksette en styrking av Skattefunn. Kunnskapsbedrifter må prioriteres i tildelingen av FoU-midler.
· Økt satsing på utbygging av høyhastighetsnett for alle (EU øker bevilgningene til bredbånd med 9 Mrd. NOK, bredbånd er i EU hastighet over 5MB). IKT-Norge krever opprettelse av Høykom Høyhastighet
· Digital dividende settes av til utbygging av mobilt bredbånd, det skaper innovasjon og arbeidsplasser. Flere TV-kanaler, eller HD-tv til Riks-TV gir ikke flere arbeidsplasser
· Tilgang til offentlige data frigis for forskning og næringsutvikling
· Fjern eiendomsskatt på teleinstallasjoner. Kommersielle aktører dropper utbygging av fiber bl.a. i Halden og Hønefoss fordi kommunene vil skattlegge de som bygger ut samfunnskritisk infrastruktur. Det er ikke hinder for økt aktivitet vi trenger nå. En rask lovendring må her til.
· Innføre hjemme-PC ordning for grupper som står utenfor arbeidsmarkedet. Sosialt tiltak for svake grupper som vil gi mer fart i maskinsalget.
· Regjeringen må stille krav om og framskynde overgangen fra offshore til onshore drift i næringen. Oljedirektoratet har anslått gevinsten til 300 Mrd. NOK
· Krav om bankgarantier i offentlige anbud må sløyfes
· Arbeidet med PKI og nasjonal eID forseres ytterligere. eID vil være svært viktig for fremdriften av nye effektiviserende og verdiøkende tjenester.
· Forsering av FAOS-rapporten. Gevinstene ved Felles arkitektur i offentlig sektor er svært store og vil også bety mange og nye prosjekter for IKT-næringen
· NAV er et av de store områder som nasjonalt sett har stor betydning, men som nå nedprioriteres i mangel av budsjettmidler. IKT-Norge foreslår ekstraordinære bevilgninger til NAV for utvikling av elektronisk samordning
· Etablere finansieringsordning for omstillingsprosjekter basert på IT
· Forslag til innstramming i arbeidstidsbestemmelsene vedrørende overtid er ikke det kunnskapsindustrien trenger nå. Selvsagt skal arbeidsmiljøloven følges, men en innstramming som foreslått i høring fra AID, vil sette mange personer på porten i IKT-næringen og i andre kunnskapsindustrier, og Norge vil tape i den globale konkurransen. Stemplingsuret er ikke et egnet redskap i kunnskapsbedrifter. Ansatte i IKT-næringen verdsetter et fleksibelt arbeidsliv, innen nåværende lovgivnings rammer.

Per Morten Hoff 92022354,
Generalsekretær IKT-Norge