IKT-Norge

3.5.2011

Et forsvar for omstilling

Kronikk skrevet av Eilert Hannoa, styreleder i IKT-Norge

Norsk næringsliv står foran store utfordringer. Kravene skjerpes i takt med økt internasjonal konkurranse, og evnen til omstilling blir stadig viktigere. Nye næringer må etterhvert overta som vekstmotor i økonomien. Men omstilling i næringslivet krever også en omstilling av næringspolitikken. Vista Analyse har på oppdrag fra IKT-Norge gjennomført en analyse av norsk næringspolitikk som viser at næringspolitikken må endres fundamentalt dersom vi skal sikre vekst og velferd også i framtiden. Rapporten viser at dagens næringspolitikk bidrar til å opprettholde eksisterende næringsstruktur og hindrer omstilling. Selv om Norge går med store overskudd, står vi ovenfor noen valg nå som vil påvirke verdiskapningsevnen i lang tid fremover. Dersom vi fortsetter å låse fast ressurser i lavproduktive næringer, svekker dette lønnsomheten og konkurranseevnen i andre mer vekstkraftige næringer.

 

Målet for næringspolitikken er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Det burde innebære at næringsstøtten og skattesystemet var utformet slik at de investeringsprosjekter som har høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet  realiseres. Slik er det desverre ikke.

Ny kurs i næringspolitikken
En historisk gjennomgang av næringspolitikken viser at offentlige støtteordninger til utvalgte næringer har hatt store konsekvenser for næringsstrukturen slik vi ser den i dag. Den største andelen av næringsstøtten er rettet mot næringer som har lang historisk tradisjon i Norge. Men når disse næringene ikke lenger er konkurransedyktige, bidrar støtteordningene i stor grad til å opprettholde ulønnsomme bedrifter og bevare en foreldet næringsstruktur; fremfor å legge til rette for de næringene som har høyest vekstpotensial. Dette kommer tydelig frem ved å se på utviklingen i verdiskapning for ulike næringer. Tjenestenæringene vokser, og vil bidra til en stadig større del av den samlede verdiskapningen. IKT, varehandel, finans og annen forretningsmessig tjenesteyting peker seg ut som vekstnæringer, mens de høyt subsidierte næringene viser en tilbakegang.

IKT-næringen er idag Norges tredje største næring målt i omsetning, og sysselsetter mer enn 70.000 ansatte. Denne utviklingen har skjedd uten noen form for subsidier eller skattefordeler. IKT-næringen har et stort behov for høykvalifisert arbeidskraft, og vil indirekte rammes av at næringspolitiske prioriteringer sørger for å trekke ressurser, deriblant arbeidskraft og kapital, til andre næringer. Slik koster næringsstøtten til utvalgte næringer ikke bare staten milliarder, men har sin pris også for andre deler av næringslivet. Gevinstene av en nøytral næringspolitikk vil komme både i form av lavere skatter og avgifter, og frigivelse av kapital, kompetanse og arbeidskraft til nye produktive virksomheter.

Samtidig må vi erkjenne at næringspolitikk også er distriktspolitikk, men erfaring viser at nordmenn er rustet for omstilling når vi må. Nedleggelse av ulønnsomme hjørnesteinsbedrifter fører som regel til fødsel av nye spennende bedrifter og nye tryggere arbeidsplasser. Grenland og Herøya i Porsgrunn er et godt eksempel. Ikke noe annet sted i Norge har mistet flere industriarbeidsplasser per kapita siden 2003. I ettertid har Grenlandsområdet utviklet et robust IKT-miljø. Området sysselsetter nå flere mennesker i kunnskapsintensive bedrifter enn det tidligere var arbeidsplasser i industrien. Mens nedleggelsen ved Union skapte et voldsomt engasjement blant politikerene, har man ikke sett mye ros til gründerne bak de nye kunnskapsbaserte grønne arbeidsplassene som er der i dag.

Hva skal vi leve av i fremtiden? Hvordan skal vi skape lønnsomme og interessante arbeidsplasser i Norge? Vårt svar er å fremme omstilling, kunnskap og forskning. Alle bedrifter bør få generelt gode rammebetingelser framfor særordninger for de utvalgte. Foruten Union-saken har den næringspolitiske debatten nærmest vært fraværende i Norge de siste årene. Norsk IKT-næring utfordrer med dette de politiske partiene og de andre næringsorganisasjonene til å delta i en generaldebatt om framtidens næringspolitikk.

Kronikk av Eilert Hanoa, styreleder i IKT-Norge

Les rapporten: «Nye Norge – forutsetninger for en ny næringspolitikk«.

 

Kategorier: IT-politikk, Kronikk, Nyheter

Kontaktperson:

Heidi A. Austlid

Administrerende direktør

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+