IKT-Norge

25.9.2012

Nødnett-dekningen (innlegg i Aftenposten 25.9)

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har 19.9 en kronikk i Aftenposten som svarer på den massive kritikken om lavere dekning for Nødnettet.

 

DNK skriver i sin kronikk: ”Det planlagte Nødnettet blir ikke ideelt. Det ville blitt alt for dyrt og uhensiktsmessig.” Men DNK burde i alle fall innfri de krav som Stortinget har satt, og de forventninger som ble skapt da Nødnettet ble besluttet av Stortinget.

 

DNK betegner opplysningene om langt lavere dekningsgrad som teoretiske beregninger som pressen har misforstått. Det er vel ikke mer teoretisk enn at Stortinget har besluttet en landsdekning på 79%. Dagsrevyen kunne avsløre at dekningen i Sunnmøre går ned fra 88% til 61%. DNK skriver videre: ”Det vil være tilnærmet 100% dekning der folk bor. Vi kan ikke sette opp basestasjoner i verneområder, det betyr at en nødsituasjon på Hardangervidda løses ved hjelp av lokalt samband.”

 

Både Telenor, Netcom og Ice har dekning mange steder på Hardangervidda. De må også forholde seg til verneområder. Men når Lyngstøl sier at lokalt politi må forholde seg til lokalt samband, så undergraver det hele tilliten til Nødnettet. Hele hensikten med en gigantinvestering på 6 milliarder kr var nettopp at nødetatene skulle forholde seg til ett system, hvor man kunne samhandle på tvers. Det blir svært tungvint og svært dyrt å måtte forholde seg til to systemer som ikke kan kommunisere. Dette ble påpekt av 22. juli-kommisjonen, hvor Nordre Buskerud ikke kunne kommunisere med etater fra Oslo fordi de var på lokalt samband. Hva skal 22 juli-kommisjonens rapport være godt for om vi ikke skal ta lærdom? DNK skriver i kronikken at ”investeringen på 6 milliarder innebærer at nødetatene skal kunne samarbeide mer effektivt.” Men det kan de vel ikke, om det ikke er dekning.

 

Nødnettet ble ”solgt inn” til Stortinget som et nasjonalt enhetlig system. Hva om vi får en stor flyulykke ved Urdevassnutane eller at en fjellside raser ut og skaper en flodbølge i en fjord? Eller at vi får en atomulykke på Varangerhalvøya? «Folk skal ha grunn til å føle seg trygge når alt er på plass i 2015», skriver DNK. Spørsmålet da er om man er så heldig å befinne seg i et område med dekning, dersom katastrofen skjer. På et nasjonalt seminar for brannetaten den 19.9 hvor dekningsgrad ble et hett diskusjonstema, gav DSB uttrykk for at brukerne må fortelle hvor de må ha dekning og hvor de ikke må ha dekning. Kan noen forutsi hvor en katastrofe kan inntreffe? Det store spørsmålet nå er om Stortingets krav om minimum 79% dekning ligger fast eller ikke? Det er merkelig at det er ført forhandlinger om lavere dekning, dersom dette ikke er reelt? Er lavere dekning prisen DNK nå må betale for å ha manøvrert seg inn i en monopolsituasjon med en leverandør? Både Nødnettet og dekningen kan reddes, men da må det tenkes nytt, og det har det vært liten vilje til så langt.

 

En forkortet versjon av dette innlegget sto i Aftenposten 25.9.

 

Kategorier: Kronikk, Nyheter, Vi mener

Kontaktperson:

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+