IKT-Norge

10.1.2013

-Det tradisjonelle næringslivet må erstattes

Faksimile-FAkronikk-20131001NHO spiller opp til å beholde det bestående, og lukker øynene både for miljø og innovasjon, skriver Liv Freihow og Per Morten Hoff i IKT-Norge i et helsides debattinnlegg i Finansavisen torsdag 10. januar 2013.

I innlegget trekkes det særlig fram at kunstig åndedrett av «miljøsvin» synes å bli omfavnet av landets to største fagorganisasjoner, og at Norge på sikt må erstatte deler av det tradisjonelle næringslivet som ikke lenger er lønnsomt med et nytt, konkurransedyktig og klimavennlig næringsliv.

 

 

På tide å tenke nytt, NHO?
I år var temaet på NHOs årskonferanse energi. En utfordring for Norge er at vi har en næringspolitikk som slår beina under en god klimapolitikk og en energipolitikk som hemmer verdiskaping. NHO spiller opp til å beholde det bestående og lukker øynene både for miljø og innovasjon.

NHOs Kristin Skogen Lund har trukket frem tre alternativer for hva overskudd av ren, norsk kraft kan brukes til; fortsatt satsing på tradisjonell norsk kraftintensiv industri, bygging av kabler for å frakte overskuddskraft til utlandet, og elektrifisering av utslippskilder. Forslagene er lite nytenkende. Det gir lite verdiskaping og store miljøskader å smelte aluminium i Norge. Hvis målet er å skape lønnsomhet i næringslivet, samtidig som man utøver en god klimapolitikk, må vi slutte å gi kunstig åndedrett til næringer med lav lønnsomhet og høye utslipp. Vi må se oss om etter nye, lønnsomme, kraftkrevende næringer med renere produksjon.

Skal vi som nasjon ha troverdighet i miljødebatten må vi også ta smarte grep hjemme. NHO og LOs utgangspunkt synes å være at Norge skal opprettholde sin forurensende industri, fremfor å satse på nye næringer som ikke forurenser. Kunstig åndedrett av ”miljøsvin” synes å bli omfavnet av landets to største fagorganisasjoner.

Den norske klimapolitikken er basert på et prinsipp om at de som forurenser skal betale for seg. Spørsmålet er om prinsippet blir fulgt i praksis. 30% av utslippene i Norge er ikke underlagt verken miljøavgift eller kvotesystemet. I tillegg er miljøavgiften sterkt differensiert mellom sektorer, og insentivene til å redusere utslipp er derfor ulik fra sektor til sektor. Disse ulike skatte- og avgiftssatsene gir store vridninger i konkurranseforholdet mellom næringer i Norge, og styrker de mest utslippstunge delene av næringslivet.

Dermed har vi en næringspolitikk som spenner bein på en effektiv miljø- og klimapolitikk og som samtidig hindrer innovasjon. Norsk næringspolitikk er overmoden for en gjennomgang, slik at den blir en effektiv driver både for verdiskaping og lønnsomhet i norsk økonomi og for et mer miljøvennlig næringsliv. Det burde være et krav at de ressursene staten kanaliserer til næringslivet gjennom ulike former for støtteordninger og skatte- og avgiftsfritak bidrar til å maksimere verdiskapingspotensialet. Store deler av industrien i Norge sliter tungt på grunn av høye faste kostnader i Norge sammenlignet med andre land. Denne utviklingen vil dessverre fortsette. Dette er sektorer med høye miljøkostnader, som bidrar lite til verdiskaping i Norge. Likevel investerer staten milliardbeløp hvert år i disse næringene, fremfor å tenke mer fremtidsrettet.

NHO har rett når de hevder at industrien kan bruke av kraftoverskuddet i Norge. Men før det konkluderes med at tradisjonell kraftkrevende industri er det beste loddet å satse på for å bruke av overskuddet av ren strøm, bør andre alternativer utredes. Det finnes nye næringer som er kraftkrevende, men som bidrar til langt mindre miljøbelastninger totalt sett enn tradisjonell produksjon av råvarer. Norge er av mange internasjonale aktører ansett som et svært interessant land for drift av store, grønne datasentre, der kraftbehovet er stort, og Norges kalde klima og godt utbygde infrastruktur gir oss særlige fordeler. Det er all grunn til å tro at en slik næring raskt vil bli lønnsom og bidra til verdiskaping i norsk økonomi. Likevel inngår ikke datasenternæringen i definisjonen av “kraftkrevende industri” og går dermed glipp av de fordelene den tradisjonelle kraftkrevende industrien nyter godt av.

Norge må på sikt erstatte deler av det tradisjonelle næringslivet som ikke lenger er lønnsomt med ny, konkurransedyktig og klimavennlig næringsliv. Hvis vi ser energi- og klimapolitikken i sammenheng med næringspolitikken kan vi legge grunnsteinen for et næringsliv som gir gode effekter på begge politikkområdene. Det er langt viktigere enn å bevare status quo.

Direktør Næringspolitikk Liv Freihow og Generalsekretær Per M. Hoff i IKT-Norge.

Kategorier: Kronikk, Nyheter, Vi mener

Kontaktpersoner:

Liv Freihow

Direktør for næringspolitikk

E-post: lf@ikt-norge.no

Telefon: 48250924

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+