IKT-Norge

2.4.2013

-Ikke skyld på datafeil

VG

(Denne kronikken ble publisert i VG onsdag 27. mars 2013)

Er det virkelig datafeil som gjør helsesektoren utrygg?

Helsesektoren er i full ferd med å digitaliseres. Det medfører en reell bekymring for at datasystemer kan føre til feil som setter menneskeliv i fare. It-systemer må overvåkes og testes kontinuerlig, særlig når de brukes i komplekse sammenhenger med mange brukere og en dynamisk hverdag. Dette gjelder i høyeste grad for helserelaterte virksomheter.

På den andre siden ser vi en skummel tendens til å skylde  på ”datafeil” for alle slags uregelmessigheter. Det er en naturlig mekanisme, som vi kjenner igjen fra oss selv. Fikk vi ikke sendt avgårde rapporten i tide er det på grunn av epostklienten som ikke fungerte, eller Word som bare hadde engelsk stavekontroll. Vi glemmer da lett at det er vi som bruker som skrev feil epostadresse, eller ikke maktet å slå opp manualen for å endre språkinnstillinger.

Alt for ofte blir ”datafeil” et samlebegrep for manglende kompetanse hos brukerne, eller til og med unnskyldning for å dekke over menneskelige feil. Dette skjer også i helsesektoren. Dermed skapes det en uheldig angst for digitalisering i en tid der nettopp IKT er i stand til å løse mange problemer vi sliter med i helsevesenet.

Et ferskt eksempel ble presentert i Aftenposten for noen uker siden. Avisa meldte i store oppslag på papir og nett om skremmende feil i datasystemene i helsesektoren. Hovedvinklingen var på en mann som forsvant i datasystemene og ikke fikk nødvendig oppfølging for kreftsykdommen sin. Pasienten har dermed havnet i en livstruende situasjon med svært dårlige prognoser for å overleve, noe som kunne ha vært unngått med bedre datasystemer, ifølge avisa.

Skylda for den meget alvorlige tabben plasseres enkelt og greit hos datasystemene  med overskrifter som «Dødssyk etter datafeil» eller  «David» (60) dør av kreft etter datafeil». Advokaten til den forglemte pasienten siteres: «Tragisk at man ikke har prioritert å få til et velfungerende ikt-system i helsevesenet, når man ser hvor store konsekvenser det kan få».

Uansett hvor feilen ligger, er det et faktum at mannen fire ganger ringte til sykehuset og etterlyste oppfølging, uten at det ga respons. Da ligger feilen like mye i organisering og sløve sykehusrutiner som i selve datasystemet.

For all del, datasystemer har gjort feil, gjør feil og kommer til å gjøre feil. I store organisasjoner med mange ulike systemer og versjoner (Helse Sør-Øst har 3500 ulike  programvareløsninger) vil det forekomme feil. Det er delvis selve systemene som svikter, delvis rutinene rundt dem. Og alle som jobber med IKT vet også at systemer kommer til å feile, en eller annen gang, i morgen eller om tre år.

De feilene må tas meget alvorlig, særlig når livet til pasienter står på spill. Men det er behov for perspektiv på minst to ting. For det første; spørsmålet om feilen virkelig oppsto på grunn av selve datasystemet, eller på grunn av dårlige rutiner. For det andre må vi ha tall på om slike hendelser også oppsto i ”papirverdenen”.

Ser vi på det første punktet, kan vi konstatere at saken som Aftenposten beskriver i det minste også er forårsaket av menneskelige feil og dårlige rutiner for oppfølging. Vedkommende pasient har purret fire ganger på telefon for å få en innkalling og fått lovet at han skulle ringes tilbake. Det er neppe «datasystemet» som skulle ringe tilbake, det er mennesker av kjøtt og blod.

Dette er et alvorlig problem i helsesektoren, som på mange andre plasser, et alvorlig problem. Alt for ofte brukes teknologi for å erstatte eksisterende rutiner uten at brukerne får nok opplæring. Manglende oppfølging av nye verktøy og fraværende kvalitetssikring sørger for at helsepersonell ikke vet godt nok hvordan systemene bør brukes.

Fra utallige prosjekter i mange ulike bransjer vet man at nye it-systemer bare fungerer bra når det brukes betydelige ressurser på endringer i organisasjonen og oppfølging over tid. I helse-Norge, og blant politikerne, er det dessverre alt for liten forståelse for dette.

En annen påfallende forsømmelse av avisa er at de har «glemt» å spørre om lignende feil også skjedde/skjer i et papirbasert helsevesen. Vi vet at manglende pasientoppfølging ikke startet med innføring av datasystemer. Det var minst like ille, sannsynligvis mye verre, i papirverdenen.

En av de store forskjellene mellom en papir- og databasert helsesektor er at feil blir synlige. I den papirbaserte helseverdenen forble slike hendelser ofte usynlige.

Det jobbes ganske tett og intensivt med å oppgradere it-systemene rundt omkring i norsk helsesektor, på lik linje med hele offentlig sektor og næringslivet. I mange tilfeller medfører det vesentlige forbedringer i både kvalitet og effektivitet.

Men medienes ryggmargrefleks å skylde på «data» i helsesektoren hver gang noe går galt skaper en unødvendig angst for teknologi og digitalisering.

Nard Schreurs er projektleder i IKT-Norge, og har tidligere vært mange år redaktør for Computerworld It-helse.

Kategorier: Kronikk, Nyheter, Vi mener

Kontaktperson:

Direktør eHelse og smart tech

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+