IKT-Norge

16.5.2013

Streik med konsekvenser?

Hoffs hjørneLO-forbundet EL&IT har tatt ut 69 medlemmer i streik i Atea, og fra 14.5 er 466 fagorganiserte tatt ut i sympatistreik.

Streiken viser på en slående måte hvordan nytt og gammelt arbeidsliv er på kollisjonskurs.  Streiken kan vise seg å få store følger for det fremtidige arbeidslivet og hva som skjer er av meget stor prinsipiell betydning.

I IKT-næringen er det færre enn 5 prosent av de ansatte som er omfattet av tariffavtaler. EL & IT har 91 medlemmer i Atea, som totalt har 1750 ansatte. LO går til streik for å tvinge igjennom at alle de 1750 ansatte i Atea skal få tariffavtale. Også de som ikke ønsker det.

I IKT-næringen spesielt og i kunnskapsbedrifter generelt, har den enkelte ansatte mye makt. Det er ikke tariffavtaler som gir makt, det er mennesket og dets kompetanse. Det er mennesker og ikke maskiner som er den største ressursen. I en næring hvor man mangler opp mot 5 000 hoder, nytter det ikke å utnytte ansatte, eller gi dem dårlige vilkår. Da tar de bare sin hatt og går. Makta ligger hos de ansatte, ikke hos arbeidsgiver.

De siste 10 årene har IKT-bedrifter toppet kåringer over landets mest populære arbeidsplasser.  Vi snakker om meget sterke bedriftsdemokratier.  Uten de ansatte med på laget, er man dømt til å tape.

LO tar alle midler i bruk for å tvinge igjennom en tariffavtale for alle ansatte i Atea.  Dette innebærer bl.a. at man går målrettet på Ateas kunder og bruker sine politiske kontakter i regjeringsapparatet. Stygt!  Og det skaper neppe sympati hos de ansatte når en utenforstående aktør prøver å ødelegge for firmaet og arbeidsplasser dermed settes i fare.

Fordi EL & IT står så svakt i Atea at denne streiken ikke får noen effekt, har EL & IT tatt ut medlemmer i sympatistreik. Om kort tid kan 3000 EL&IT organiserte være i streik.  Dette betyr at for hver person som streiker i Atea, skal 40 personer streike i sympati. Vi må  faktisk huske på at ingen har rett på tariffavtale i Norge. Man har en streikerett, men ikke en avtalerett.  Paradokset blir ekstra stort når en tariffavtale vil gi dårligere vilkår for de ansatte, enn den kollektive avtalen de ansatte har i dag.

Så kan man jo spørre seg om ikke Atea er vel stae som ikke kan godta en tariffavtale for  91 ansatte? Atea har en kollektiv avtale om lønns- og arbeidsvilkår inngått med samtlige fagforeninger, også med EL & IT. Denne avtalen løper EL & IT nå vekk fra.  Og bordet fanger. Inngås det tariffavtale med 91 El&IT- ansatte vil den gjelde for alle.  Den som ikke vil den skal. Det er åpenbart at enhver arbeidsgiver er nødt til å opptre prinsipielt i en slik situasjon.

Ata-streiken er et sjakkspill som ikke passer i norsk næringsliv, mener Per Morten Hoff.

Atea-streiken er et sjakkspill som ikke passer i norsk næringsliv, mener Per Morten Hoff.

Om Atea skulle tape denne saken om den kommer opp i Rikslønnsnemda så vil vi stå overfor en helt ny situasjon i norsk arbeidsliv. Da vil alle norske bedrifter kunne bli pålagt å ha en tariffavtale. Det er bare for LO og gå til streik så kommer kravet automatisk. Dette vil også kunne skje selv i bedrifter hvor LO ikke har et eneste medlem. Sympatistreik i andre firma kan fremtvinge en slik løsning.  Får vi en slik situasjon i norsk arbeidsliv vil det endre rammebetingelsene og maktbalansen totalt. Naturlig nok sitter NHO musestille. De vet at blir LO sterke så blir de selv sterke. En uheldig symbiose.

Kunnskapsnæringene har andre behov enn den gamle industrien. LO på sin side må snart innse at kunnskapssamfunnet har tatt over for industrisamfunnet.  Å tvinge seg til tariffavtaler er ikke tidens melodi.

Per Morten Hoff
Generalsekretær
IKT-Norge

Kategorier: Nyheter

Kontaktperson:

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+