IKT-Norge

10.1.2014

Høies sykehustale løfter frem IKT

IKT-Norge ser svært positivt på at helseministeren knytter målbildene i helsesektoren direkte til  bruk av IKT. Tirsdag holdt Helse- og omsorgsminister Bent Høies første sykehustale, med tydelige henvisninger til hva planen til den nye regjeringen er.

Høie la frem seks hovedpunkter for fremtiden til norsk helsesektor, der det sjette punktet utelukkende handler om IKT, og teknologiens rolle i å gi pasientene og helsepersonell et bedre helsevesen.

– Bedre IKT-løsninger er en forutsetning for å lykkes med å skape pasientenes helsevesen og kommunikasjon – ja, jeg vil si det så sterkt som at de fem punktene jeg har vært gjennom ikke er mulig å oppnå uten bedre IKT-løsninger, sa helseminister Høie.

 

Gledelig for IKT-næringen

 

– Det er svært gledelig å se at den nye helseministeren ser en direkte sammenheng mellom målene som settes for helsesektoren og investeringer i IKT, sier Nard Schreurs i IKT-Norge.

Mens resten av samfunnet og næringslivet de siste årene har digitalisert seg i høyt tempo har helsesektoren hengt etter. Nå ser det ut at nødvendigheten av  gode IT-løsninger er satt høyt på agendaen, det er både smart og nødvendig.

– Vi ser en enorm innovasjonskraft som kommer fra næringslivet. Smarte telefoner, nettbrett, sensorer til velferdsteknologi og big data til forskning er bare noen eksempler som endrer spillereglene i helsesektor grunnleggende. Teknologi er i stand til å løse mange av problemene helsesektoren, sier Schreurs.

Med teknologi i sentrum av forretningsmodellen vil helseforetakene raskt kunne tilpasse seg nye krav til bedre diagnose og behandling, samt bedre digital kommunikasjon med pasientene.

– Vi vet at innovasjonen vi ser nå kommende fra it-bransjen vil endre premissene for helsesektoren og vil sette innbyggerne selv i sentrum. Det offentlige må i større grad konsentrere seg på hvordan innovasjonen skal tas i bruk, i stedet for å finne på ting selv, sier Schreurs.

Høie ønsker at innbyggerne skal ha enkel tilgang til digitale tjenester, samtidig at data skal være tilgjengelige for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning.

– Det ser ut at den nye helseminister har tatt inn over seg hvilken retning teknologien beveger seg i, og hvordan det kommer til å påvirke vår helsehverdag. For å utnytte mulighetene i ny teknologi er en tett dialog mellom helsesektoren og IKT-bransjen nødvendig. Vi mener at helsemyndighetene i større grad bør konsentrere seg om funksjonalitetskrav, og bør overlate selve innovasjonen til leverandørene, sier Schreurs.

Fem punkter pluss IKT

1. Ta i bruk mangfoldet ved å innføre fritt behandlingsvalg. Ventetiden skal ned. Kvaliteten skal opp.

2. Sørge for raskere diagnose og redusert ventetid for kreftpasienter.

3. Lage opptrappingsplan for rusfeltet og bygge ut det psykiske helsetilbudet i kommunene.

4. Legge frem en Nasjonal helse- og sykehusplan som gjør oss i stand til å planlegge en helsetjeneste med kapasitet og kompetanse til å møte fremtidens behov.

5. Skape bedre kvalitet og pasientsikkerhet gjennom endring i ledelse, systemer og kultur.

6. IKT (se under)

For det sjette:

Under er gjengitt som direkte sitat fra sykehustalen til Bent Høie:

“For det sjette: Bedre IKT løsninger er en forutsetning for å lykkes med å skape pasientenes helsevesen og kommunikasjon.

Ja, jeg vil si det så sterkt som at de fem punktene jeg har vært gjennom ikke er mulig å oppnå uten bedre IKT løsninger.

IKT må brukes smart, effektivt og helhetlig. Visjonen om «én innbygger – én journal» ligger fast.

Vi skal ha fullt trykk på IKT-området slik at vi kan realisere denne visjonen så snart som mulig:

For at helsepersonell skal kunne gjøre jobben sin bedre og tryggere,

For at innbyggerne skal ha enkel tilgang til digitale tjenester og

For at data skal være tilgjenglige for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning.

Vi skal fremme nytt lovforslag for Stortinget i vår, som skal sikre at nødvendige pasientopplysninger kan følge pasienten gjennom behandlingsforløpet. Med den nye loven er det pasienten som settes i sentrum, ikke institusjonen.

Personvernet skal styrkes i de nye IKT-løsningene: ved tilgangsstyring, ved å loggføre oppslag, og ved at pasientene får tilgang til loggen. God pasientsikkerhet er godt personvern.

Personverndebatten har tradisjonelt tatt utgangspunkt i et papirbasert samfunn. Vi må løfte debatten over til hvordan personvernet best kan ivaretas i et moderne samfunn hvor helsetjenesten er digitalisert.

Vi har nye muligheter for å sikre personvernet på en helt annen måte enn den gangen enhver som hadde nøkkel til et legekontor eller til sykehusarkivet, kunne lese i pasientjournalene.

Løsninger for sikker identifisering av helsepersonell og loggføring av oppslag skal sikre at vi har god kontroll over hvem som har hatt tilgang til våre helseopplysninger.

Vi skal gjøre det bedre for innbyggere ved å videreutvikle digitale tjenester som gjør hverdagen enklere. Pasienter skal lett komme i kontakt med helse- og omsorgstjenesten for å bestille time og ha dialog med helsepersonell.

Det skal være enkel og sikker tilgang til egne helseopplysninger.

Flere steder er de i gang. Fastleger tilbyr e-konsultasjon og timebestilling på nett, og i Helse Vest har de et eget prosjekt – Vestlandspasienten – der pasientene får oversikt over hvilke avtaler de har med sykehuset.

Gode data gir bedre kvalitet. Oppdaterte data skal være tilgjengelige for å kunne følge med på utviklingen i helsetilstanden i befolkningen og for systematisk å vurdere tjenestetilbudet. Gode data skal være grunnlag for styring, kvalitetsforbedring og forskning.

Helsepersonell bør på en enkel måte ha tilgang til elektronisk beslutnings- og prosesstøtte. Jeg vil derfor ha fortgang i arbeidet med tilgjengeliggjøring av helsefaglige kunnskap, koder, retningslinjer og veiledere til helsepersonell. Videre ønsker jeg at det skal utvikles nasjonal metodikk og praksis for utarbeidelse av standardiserte pasientforløp som en del av den elektroniske pasientjournalen.

Vi skal nå målene. Da er tydelig styring, god oppgavedeling og organisasjonsutvikling helt avgjørende. Nasjonal helse- og sykehusplan vil bidra til å klargjøre det nasjonale ansvaret for IKT-utviklingen, og sørge for tydelig rolle- og oppgavedeling i hele helsesektoren.

Jeg vil legge til rette for en full gjennomgang av IKT-organiseringen i helse- og omsorgssektoren, for å sikre effektiv organisering og ressursbruk.

Vi skal forsterke det nasjonale samarbeidet på IKT- og innkjøpsområdet. Derfor har vi etablert vi et eget helseforetak for strategisk samarbeid på IKT-området. Det skal ha hovedkontor i Bergen.

Men jeg understreker at arbeidet som er i gang, skal fortsette som før. Vi skal fullføre elektronisk meldingsutveksling, e-resept, kjernejournal og nasjonal helseportal.”

Kategorier: Nyheter, Pressemelding

Kontaktpersoner:

Direktør eHelse og smart tech

Direktør for næringsutvikling

E-post: fs@ikt-norge.no

Telefon: 92032470

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+