IKT-Norge

13.9.2014

– IKT-Norge vil ha endringer i anbudsregimet

hoff2IKT-Norge har i lang tid hatt et betydelig fokus på offentlige anbud og anskaffelser. Vi er svært glad for at flere nå har oppdaget at systemet slik det fungerer i dag, ikke virker etter hensikten. Det er ikke bra for våre medlemmer og norsk næringsliv og det er ikke bra for staten. Offentlige IKT-anskaffelser alene utgjør årlig over 64 milliarder kroner. Det er av stor viktighet at disse pengene gir best mulig avkastning for både kjøper og leverandør. Min påstand er at offentlige anbud kan bli bedre for alle, dersom vi legger bedre til rette for innovasjon også i offentlig sektor.

Sterke motkrefter er imidlertid til stede. Det er først og fremst alle de som har sin jobb i å utarbeide store offentlige anbud. Det er ofte for svak vilje til også en sterk iboende angst for å gjøre endringer i offentlig sektor og en enda større angst for å gjøre feil. Gjør man som man stort sett alltid har gjort, skiller man seg ikke ut. Og ingen kan vel bli beskyldt for å gjøre feil om man har fulgt boka.

På grunn av svært rigide og kostbare anbudsprosesser og et svært ubalansert avtaleregime er det stadig færre IT-leverandører som kaster seg inn i kampen om de store offentlige anbudene. Risikoen har blitt for stor. Det koster for mye å gå tapende ut, og sjansene for å bli sittende igjen med et altfor stort ansvar er overhengende. I snitt leverte kun 1,6 tilbyder anbud på de store offentlige IKT-anskaffelsene i 2013, ifølge opplysninger fra Difi Her er det fare på ferde, for å si det forsiktig. Når store offentlige anbud har blitt så lite attraktive, er det aller mest alvorlig for staten selv. De risikerer å ikke få de beste løsningene.

Ser vi på et stort anbud som Skattedirektoratets «Innkjøp av konvergert infrastruktur»,
så leverte seks selskaper anbud. Fem av dem ble avvist. Tilbudene deres ble ikke en gang vurdert.

Mindre forbehold til kontrakten, eller kanskje forslag om en teknisk løsning som kunne være billigere og kanskje bedre, sendte dem rett ut i kulden.

NHO skuffer

IKT-Norge skuer bl.a. til Nederland og Tyskland, hvor det har vært stor suksess med prøvedrift på mer innovative anbud. Dvs. at en offentlig etat beskriver en funksjon eller et problem de ønsker løst, fremfor at de kommer med en ferdig svært detaljert kravspesifikasjon: Hvem kan løse utfordringen best og til hvilken pris.

Det er innlysende at de som har jobbet med en problemstilling i offentlig sektor i en årrekke har meget god kunnskap om sak og prosess. Men det betyr ikke alltid at man evner å se nye og enklere løsninger både i forhold til teknologi og prosess.

Et annet faktum er at store offentlige prosjekter i Norge er veldig store. De tar også veldig lang tid. Noe av årsaken er at man i de fleste tilfeller utvikler løsningen helt fra bunnen av. Få om noen land er så kode-drevet som Norge. Vi vil helst finne opp hjulet på nytt. Jeg sier ikke at det er feil. I svært mange tilfelle er det nødvendig, men ikke alltid.

IKT-Norge har jobbet mye med politisk trykk for å få til endringer. Vi er meget positiv og svært fornøyd med at næringsministeren har tatt våre signaler og brakt de videre i et brev til alle offentlige innkjøpere. næringsministeren sier rett ut at det er på tide å snu. Offentlig sektor skal ikke stille strengere krav enn nødvendig og offentlig sektor skal ikke bruke urimelige avtalevilkår. Monica Mæland mener også at tiden er inne for en overhaling av anskaffelsesregelverket.

IKT-Norge støtter helhjertet opp om næringsministerens initiativ. Med dagens praktisering av regelverket blir både det offentlige og næringslivet tapere. Det offentlige går glipp av innovasjon og et mangfold av løsninger, og mange bedrifter blir i praksis utestengt fra milliardmarkedet det offentlige representerer. Desto mer overrasket er vi over NHO som gjerne snakker om forenkling og innovative anskaffelser, men svikter når slaget skal stå. At NHO går imot forslaget til forenkling og at forhandlingsforbudet fjernes finner vi direkte oppsiktsvekkende. Det er tydeligvis forskjell på teori og praksis der i gården.

Men slik er det vel når kjøttvekta teller mest. Store og veletablerte NHO-medlemmer er kanskje best tjent med status quo. IKT-bedriftene og samfunnet er definitivt mest tjent med endring. Å svømme rundt i grøtfatets smørøye er sikkert fett for noen store NHO-medlemmer på bekostning av nasjonale interesser, men slik kan det ikke fortsette om vi skal få til mer innovative anbudsprosesser som tjener både det offentlige og næringslivet.
Per Morten Hoff

IKT-Norge

Kategorier: Nyheter

Kontaktperson:

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+