IKT-Norge

9.10.2014

Budsjettnyheter for IKT-næringen

Statsbudsjettet påvirker IKT-næringen på mange områder. Her gir IKT-Norges sjefsøkonom Roger Schjerva oss en oppsummering av hva statsbudsjett 2015 betyr for vår næring.

Budsjettets innvirkning på  makroøkonomien:

  • Oljepengebruken øker kraftig. (Budsjettimpuls: 0,5 pst.) Det vil øke kostnadspresset i norsk økonomi.
  • Offentlige utgifter vokser raskere enn veksten i skattegrunnlagene .Underliggende utgiftsvekst: 2,3 pst. Veksten i økonomien: 2 pst.
  • Arbeidslinja styrkes (utfasing av skatteklasse 2, implementering av u-førereformen, varsler at “det arbeides med å bedre insentivene i inntektssikringsordningene”

Skattesiden:

  • Regjeringen innfører en ordning med nettoføring av merverdiavgiften i ordinære statlige forvaltningsorgan fra 1. januar 2015. (Helseforetakene unntatt, men ambisjon om at de skal inkluderes i ordningen fra 1. januar 2016.) En nøytralisering av denne merverdiavgiften vil bidra til at private aktører lettere kan konkurrere om å løse oppgaver som staten selv utfører i dag.
  • Omsetningsgrensen for momsplikt økes til 150 000 kroner
  • Formueskatt: Innslagspunktet øker til 1,2 mill og satsen reduseres til 0,75 pst. Verdsettingsrabatten for næringseiendom reduseres til 20 pst.
  • Utvidet SkatteFUNN. Regjeringen foreslår å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 8 til 15 mill. kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra 22 til 33 mill. kroner.
  • Regjeringen foreslår videre å øke grensen for avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra 200 til 500 kroner. Samtidig inkluderes frakt- og forsikringskostnader i beløpsgrensen. Grensen for forenklet fortolling ved privat innførsel av varer øker fra 1 000 til 3 000 kroner.

Regjeringens IKT-pakke:

 

Dep Tiltak Kort omtale av tiltaket Forslag(mill kr)
Arbeids- og sosial-departementet Nytt IKT-system for Arbeidstilsynet Modernisering og utvikling av IKT-systemer i Arbeidstilsynet. 19,5
Kunnskaps-departementet Nytt IKT-system for NOKUT Utvikling av nytt elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem. 27,0
Kommunal- og moderniserings-departementet ByggNett – Elektronisk samhandling i byggsektoren Tiltak for å øke graden av digitalisering i byggesektoren. 15,0
Kommunal- og moderniserings-departementet Digitalisere og forenkle plan- og byggesaksbehandling Tiltak for å fulldigitalisere, forenkle og automatisere planprosessene i kommunene. 10,0
Kommunal- og moderniserings-departementet Felles infrastruktur for e-handel og digitale adresseregistre Digitalisering av anskaffelsesprosesser, og videreutvikling av det sentrale adresseregisteret ELMA. 11,0
Kommunal- og moderniserings-departementet Deltagelse i CEF Digital Deltakelse i CEF Digital. EU-programmet skal bidra til å etablere digital infrastruktur for å utveksle data innen EØS-området på en enklere måte. 21,0
Helse- og omsorgs-departementet Identitets- og tilgangstyring i helse- og omsorgssektoren Etablering av sikker identifisering av personell og tilgangsstyring på tvers av virksomheter i helse- og omsorgssektoren. 55,0
Helse- og omsorgs-departementet Én journal Utredning og forberedelse av innføring av IKT-løsninger for helsesektoren slik at opplysninger for hver pasient kan gjøres tilgjengelig uavhengig av hvor pasienten er blitt behandlet, jf. Meld. St. nr. 9 (2012-2013). 20,0
Helse- og omsorgs-departementet Utvikling av kommunalt helse- og omsorgsregister Utvikling av register for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 30,0
Landbruks- og mat-departementet Nytt saksbehandlingssystem for naturskadeordningen Utvikling av nytt saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven. 10,0
Finans-departementet Fornyelse av TVIST-systemene Utvikling av nytt fagsystem for særavgifter i Skatteetaten og systemtilpasninger i Toll- og avgiftsetaten. 150,0
Nærings- og fiskeri-departementet Felles arbeidsplattform til kontroll- og tilsynssystem i Fiskeridirektoratet Utvikling av nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll. 10,0
Justis- og beredskaps-departementet IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter Tilpasning av IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter. 100,0
Justis- og beredskaps-departementet IKT-tiltak i PST Utvikling av nye etterretnings- og fagsystemer og sikring av drift av eksisterende fagsystemer i PST. 31,2
Justis- og beredskaps-departementet Mobilt politi Mobile enheter i politiet. 16,5
Justis- og beredskaps-departementet ID-kontroll i politiet Ny kontrollapplikasjon og -enheter som gjør det mulig for politiet å benytte håndholdte enheter til ID-kontroll, og styringssystem for informasjonssikkerhet i Politidirektoratet. 27,0
Sum 553,2

I tillegg skal det gjennomføres flere IKT- tiltak gjennom eksisterende uendrede budsjettrammer. For utfyllende beskrivelse av tiltakene, se de enkelte departementers budsjettproposisjon.

 

Andre enkeltsaker:

  • Statlig støtte til bredbåndsutbygging reduseres fra 160 til 50 millioner. Samtidig varsles et arbeid for å redusere hindre for utbygging.
  • FriProg-senteret legges ned.
  • Svalbard inkluderes i EDAG-ordningen.
  • 20 mill ekstra fordelt på VerdIKT (Kjernekompetanse og verdiskapning i IKT) og tre andre programmer i Forskningsrådet.
  • Post- og teletilsynet foreslås bevilget i alt 298,9 mill. kr, en økning på 6,2 pst.
  • Etablertilskuddet fra Innovasjon Norge øker med 110 millioner
  • Øker tilskuddet til FORNY-programmet med 20 millioner
  • Forskning: Satsingen på deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020 øker med 115 millioner, blant annet til STIM-EU, prosjektetableringsstøtte og posisjoneringsstøtte. FRIPRO økr med 60 millioner. Midler til forskningsinfrastruktur øker med 100 millioner.

Klare mangler i budsjettet – de 5 viktigste:

  • IKT-satsingen er for liten til at målet om effektivisering av offentlig sektor kan nås. IKT-pakken kunne vært fordoblet. Dessuten trengs det en egen satsing på velferdsteknologi. Vi foreslår et velferdsteknologifond på minst 500 millioner som kan delfinansiere kommuner som ønsker å utvikle nye teknologiske løsninger for pleie- og omsorgstjenestene.
  • Det foreligger ingen satsing på digitale læremidler. Vi foreslår et læremiddelfond der skolene får tilbakebetalt 50% av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Fondet må ha en minimumsramme på 50 millioner, og tas av eksisterende pott for læremidler.
  • Digital diskriminering fortsetter. Regjeringen har lovt å innføre lavmoms (8 pst.) på både papir- og digitale aviser. Det foreslås ikke nå. Regjeringen vil utrede og kommer tilbake til saken “tidligst i revidert budsjett 2015”. Vi foreslår at alt digitalt innhold får lik momssats som tilsvarende papirprodukter fra 1. januar 2015.
  • Regjeringen benytter ikke anledningen til å forslå redusert sats for el-avgift til grønne datasentre. De internasjonale IT-gigantene vurderer nå hvor de skal lokalisere sine datasentre. Norge pådrar seg en konkurranseulempe når el-avgiften nå er på vei ned i våre naboland. El-avgiften bør settes ned til 0,45 øre per kWh på linje med øvrig industri.
  • Det ligger ingen satsing på IKT-studieplasser, i strid med hva Regjeringen har lovt tidligere.

Her finner dere mer informasjon om statsbudsjettet 2015

Kategorier: Nyheter

Kontaktperson:

Sjeføkonom

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+