IKT-Norge

21.10.2014

IKT-Norge møter Kommunal- og forvaltnings-komiteen

Digitalisering, velferdsteknologi, helhetlig satsing på IKT og bredbånd var de fire temaene som Liv Freihow og Heidi Austlid la frem for Kommunal- og forvaltningskomiteen under høringen til Statsbudsjettet 2015 på Stortinget.

Se videoopptak av IKT-Norges fremlegg her

Heidi Austlid, viseadministrerende direktør, IKT-Norge uttalte følgende:

«Fremtiden vil preges og påvirkes av teknologisk utvikling, og teknologi muliggjør effektivisering, betydelig innsparing og bedre brukerservice. Derfor er digitalisering et viktig virkemiddel for store endringer i offentlig sektor. IKT-Norge mener regjeringen varslet viktige og omfattende endringer i offentlig forvaltning og dette sett i sammenheng med kommunereformen kan gi store effektiviseringsgevinster både i bakenforliggende strukturer og ikke minst i det servicetilbudet kommunene skal gi innbyggerne. Men dette arbeidet må styres og samordnes i langt større grad enn hva regjeringen legger opp til i budsjettforslaget for 2015.»

Liv Freihow, direktør for næringspolitikk bemerket:

«Digitalisering er nøkkelen for å få til Regjeringens effektiviserings- og fornyingsprosjekter i offentlig sektor. Totalt bevilges det i overkant av en halv milliard til ulike digitaliseringstiltak, men dette er spredd på en rekke departementer og forslagene i KMD er i hovedsak rettet inn mot plan- og bygg og deltagelse i EUs digitale satsinger. IKT-Norge finner ingen felles satsing på tvers av forvaltningsnivå med fokus på bedre innbyggertjenester.»

 

IKT-Norges innspill til Statbudsjettet 2015:

Digitalisering frigjør ressurser og skaper bedre tjenester

Fremtiden vil preges og påvirkes av teknologisk utvikling, og teknologi muliggjør effektivisering, betydelig innsparing og bedre brukerservice. Derfor er digitalisering et viktig virkemiddel for store endringer i offentlig sektor. IKT-Norge mener regjeringen varslet viktige og omfattende endringer i offentlig forvaltning og dette sett i sammenheng med kommunereformen kan gi store effektiviseringsgevinster både i bakenforliggende strukturer og ikke minst i det servicetilbudet kommunene skal gi innbyggerne. IKT-Norge er imidlertid særs opptatt av at dette arbeidet må styres og samordnes i langt større grad enn hva regjeringen legger opp til i budsjettforslaget for 2015.

Digitalisering er nøkkelen for å få til Regjeringens effektiviserings- og fornyingsprosjekter i offentlig sektor. Totalt bevilges det i overkant av en halv milliard til ulike digitaliseringstiltak, men dette er spredd på en rekke departementer og forslagene i KMD er i hovedsak rettet inn mot plan- og bygg og deltagelse i EUs digitale satsinger. IKT-Norge finner ingen felles satsing på tvers av forvaltningsnivå med fokus på bedre innbyggertjenester.

IKT-Norges kartlegging av digitale innbyggeropplevelser 2014 viser at kommunene i liten grad gir digitale tjenester til sine innbyggere. Dette på tross av at Digitale henvendelser koster 100 kroner mindre å betjene enn manuelle henvendelser. Digitale selvbetjeningsløsninger vil derfor gi enorme innsparinger for hele offentlig sektor. Effekten av digitalisering vil også komme på andre områder enn der investeringene foretas, i form av en mer effektiv offentlig sektor med bedre brukertjenester og smartere organisering.

IKT-Norge gjennomførte videre en kartlegging av kommunenes hindre for digitalisering 2014. Denne kartleggingen viser at 9 av 10 kommuner vil ha statlig styring i digitaliseringsarbeidet, og 9 av 10 vil ha felles offentlige løsninger for stat og kommune.

IKT-Norge mener regjeringen ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012:14 kritikk av mangel på gjennomføringskraft og resultatorientering, for svak evne til samordning og samhandling og at forvaltningen ikke har tilstrekkelig fokus på effektivitet og teknologianvendelse. Riksrevisjonens rapport om manglende styring av store IKT-prosjekter er også et alvorlig signal om mangel på sterk digitialiseringsstyring. Videre vil vi hevde at regjeringserklæringens målsetting om fornying, forenkling og forbedring ikke kan realiseres uten en sterk statlig digitaliseringstyring og tilrettelegging på tvers av forvaltningsnivå.

Digitaliseringsarbeidet må styres og samordnes i større grad, og det må ikke være et skille mellom statlig og kommunal digitaliseringsinnsats og organisering. IKT-Norge mener kommunale overføringer må knyttes direkte til digitaliseringsarbeidet. Det må stilles digitaliseringskrav til kommunenes frie inntekter på 4,4 milliarder. Samtidig er det viktig at regionale innovasjons- og forskningsprogram satser på digitalisering for økt velferd og bedre innbyggerservice.

Forslag:

  1. Doble effekten av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen ved at midlene fra driftskuttet (1,4 mrd. i 2015) øremerkes til investeringer i bedre offentlig digital samhandling: Gjør tilgang til nasjonale felleskomponenter (Enhetsregisteret, Folkeregisteret, Matrikkelen, Altinn og ID-porten) gratis og enkelt tilgjengelig for kommuner og statlige etater.
  2. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for bruk av felles løsninger i hele offentlig sektor, på tvers av forvaltningsnivå og sektorer. Dette være seg ID-porten, Altinn, felles registre og digital postkasse.
  3. Stortinget ber regjeringen klargjøre bruk av felles digital postkasse for hele forvaltningen, og hvordan alle forvaltningsledd skal levere post til felles digital postkasse for å sikre volum. Det må ikke aksepteres ulike fritak slik blant annet Skatteetaten er innvilget.
  4. Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette tiltak for opprettelse av en personlig inngang for alle innbyggere, “min side”, som gjør møtet med offentlig sektor, statlig og kommunal, enklere og mer tilgjengelig.
  5. Stortinget støtter digitalisering av anbudsinnsending – som vil spare kunder og leverandører for store ressurser.
  6. Stortinget ber regjeringen se på en tettere forpliktende samordning og styring av digitaliseringsarbeidet, og at dette inngår som en del av vurderingen av organiseringen av DIFI, KOMMIT og Altinn.
  7. Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for IT-sikkerhet i hele offentlig sektor som er forpliktende på tvers av sektorer og nivå, med langsiktige, kortsiktige og raskt oppnåelige mål.

Velferdsteknologi

Eldrebølgen vil dramatisk øke etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester. Allerede i 2025 vil vi mangle 35 000 pleie- og omsorgsarbeidere, i følge SSB. Vi har bare knappe 10 år på oss til å møte dette. Å ansatte så mange flere omsorgsarbeidere er krevende å finansiere. Enda mer krevende er det å tenke seg at de kommende ungdomskullene skal endre utdanningsvalg i retning av pleie- og omsorgsoppgavene i så stor grad at dette kan dekkes opp.

Løsningen er økt produktivitet ved bruk av velferdsteknologiske løsninger. Dersom kommunene skal utvikle og implementere den nye teknologien raskt nok trengs det sterkere statlige insitamenter og standarder. Regjeringen foreslår å legge ned velferdsteknologiprogrammet under Helsedirektoratet. Midlene foreslås lagt til Fylkesmennene i en større pott for ulike utviklingstiltak. Vi forutsetter da at lovende, igangsatte prosjekter blir videreført. Men vi vil advare sterkt mot å slå sammen midler til velferdsteknologi med midler til opplæring, videreutdanning og generelle utviklingstiltak. Midler til velferdsteknologi skilles ut i en egen pott. Midlene bør gis som en insitamentordning for kommunene, for eksempel slik at ordningen gir 1 krone for hver krone kommunene invester i velferdsteknologiske løsninger. Videre må det legges et langt større beløp inn i ordningen. Danmark har de siste 3-4 årene hatt et velferdsteknologifond som kommunene kan søke på. Det har fungert bra, og bør inspirere oss.

Forslag:

  1. Kap 761/post 68 reduseres fra 260 mill til 160 mill. De frigjorte midlene inngår i et fond på 500 millioner til velferdstekologiinvesteringer i kommuenens pleie- og omsorgstjenester.  

Helhetlig satsing på IKT

I regjeringserklæringen varsles både en teknologisk skolesekk og en felles IT-plattform. Disse satsingene er ikke i budsjettforslaget. IKT-Norge mener det er avgjørende at det utvikles en felles offentlig og forpliktende strategi for IKT i utdanningen. En slik strategi forutsetter felles midler, og må inkludere en satsing på infrastruktur, lærerkompetanse og digitale læremidler. Tilsvarende satsing i Danmark har en ramme på 1,5 milliard over flere år.

Digitale læremidler skal som hovedregel kjøpes i markedet. IKT-Norge mener offentlig sektor ikke må bruke offentlige midler på selv å utvikle digitale læremidler der det er aktører i markedet som kan levere slike. I de små og smale fagene der det ikke er markedsmessig grunnlag for å utvikle digitale læremidler skal offentlig sektor gi støtte til utvikling av slike, gjennom stimuleringsordningen i Utdanningsdirektoratet. Digitale læremidler skal prioriteres.

Forslag:

  1. Det opprettes et læremiddelfond der skolene får tilbakebetalt 50% av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Fondet må ha en minimumsramme på 50 millioner, og tas av eksisterende overføring til læremidler. 50% av midlene tas fra de allerede eksisterende midlene skoleeier får til læremiddelinnkjøp, og legges inn i et slikt fond. Dette utgjør for videregående opplæring i underkant av 20 millioner, og inkluderert grunnopplæringen må et slikt fond ha en minimumramme per år på 50 millioner.
  2. NDLA for videregående opplæring må gjennomgås for å se på en ny organisering der dette ikke er i konkurranse med markedsaktørene, og det må ikke opprettes NDLA for grunnopplæringen.
  3. Stortinget ber regjeringen om en helhetlig satsing på å styrke dagens og fremtidens lærere digital pedagogisk kompetanse gjennom lærerutdanning og etter- og videreutdanningstilbud.

Gi markedet tilgang til offentlige data

Det offentlige forvalter data som har stor verdi for samfunnet. Dataene må gjøres tilgjengelige, slik at de kan tas i bruk som innhold i applikasjoner og tjenester. Regjeringen har gjort et godt stykke arbeid i å frigi data fra Kartverket, men mye gjenstår. Det er svært viktig at ikke Kartverket beveger seg ut i verdikjeden og bygger tjenester i konkurranse med næringsaktører. Det vil hemme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og begrense tilbudet av tjenester i markedet. IKT-Norge mener at Kartverket, som andre offentlige aktører, ikke bør bruke store summer over skatteseddelen på egenutvikling av store IT prosjekter som markedet kan levere. Det planlagte elektroniske tinglysningssystemet er et godt eksempel på dette.

Forslag:

  1. Det bør settes som mål å doble antall åpne offentlige datasett på data.norge.no
  2. Offentlige aktører skal ikke bygge tjenester i konkurranse med næringsaktører, og Kartverket skal dermed ikke opprette det planlagte elektroniske tinglysningssystemet da dette allerede eksisterer i markedet.

Bredbånd

Bredbånd er nøkkelen for at digitale tjenester skal kunne tas i bruk av alle. Graving står i dag for 70-80% av fremføringskostnadene. Det er i dag felles regler for fremføring av bredbånd langs riks- og fylkesveier, mens det ikke er felles regelverk for kommunale veier. Krav til gravedybde varierer mellom 10 cm og 120 cm. Kommunalt selvstyre er hvor det graves – ikke hvor dypt det graves. Det er i dag markedet som bygger bredbånd og investerer milliarder i dette. Det må derfor legges tilrette for felles regelverk for graving også på kommunal grunn.

Forslag:

  1. Forskrift om ledninger i grunnen utvides til også å gjelde kommunal grunn med krav om gravedybde på maksimalt 40 cm.

 

Kategorier: IT-politikk

Kontaktpersoner:

Heidi A. Austlid

Administrerende direktør

Liv Freihow

Direktør for næringspolitikk

E-post: lf@ikt-norge.no

Telefon: 48250924

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+