IKT-Norge

24.10.2014

IKT-Norge møter Transport- og kommunikasjons-komiteen

Bredbåndet handler faktisk om fremtidens infrastruktur: Det fremtidige Norge med velferdsstat og fremtidig næringsliv.

Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier sa blant annet:

«Et av de viktigste poengene med å komme videre i forhold til bredbånd i Norge er tilnærmet gratis: Ta vekk hinder. Ta vekk kostnader. Det er sånn i dag at 70-80% av kostnadene i et bredbåndsprosjekt er graving. Graving etter regler som er fastsatt av kommuner rundt i landet. Og de reglene er fastsatt uten hensyn til hva som skal til for å bygge solid og skikkelig bredbånd.

Det vi også ser er at de samme kommunale reglene ikke er samkjørt på tvers av kommunegrensene, sånn at man står overfor forskjellige regimer når kablene krysser en grense, men regelverket ikke gjør det. Etter vårt syn så vil det også antagelig være en fordel for kommunene med samkjørt nasjonalt regelverk. Det er en del av regjeringserklæringen, på linje med 100Mbps.»

Se videoopptak av IKT-Norges fremlegg her

IKT-Norges innspill til Statbudsjettet 2015:

I hundre i hele landet

I regjeringens politiske plattform, “Sundvollen-erklæringen”, skrives det at “økt satsing på IKT og bredbånd er en nøkkel til fremtidig velferd og vekst i Norge. Staten må ha et overordnet ansvar for tilgjengelighet til bredbånd.” Videre skriver regjeringen at den vil “sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps”. For å nå dette målet er det avgjørende at hindre fjernes og at midler fra infrastrukturfondet brukes målrettet.

Forslag:

Stortinget ber regjeringen gjøre midler fra infrastrukturfondet tilgjengelig for å sikre at offentlige bygninger og virksomheter både har tilgang på og er i stand til å etterspørre 100 Mbps i tråd med regjeringens egne mål, og at 100 Mbps blir tilgjengelig også i ikke-lønnsomme områder.

Fjern hindrene

Bredbånd er samfunnskritisk infrastruktur og nøkkelen for at digitale tjenester skal kunne tas i bruk av alle, digitalisering av velferdsstaten og utvikling av fremtidig næringsliv. Fremføring utgjør en betydelig kostnad og hinder, graving står i dag for 70-80% av utbyggingskostnadene. Det er etablert felles regler for fremføring av bredbånd langs riks- og fylkesveier, mens det ikke er felles regelverk for kommunale veier. Aktørenes totale investeringer i 2013 var på ca 8,3 milliarder, hvorav en betydelig andel går bort til graving fremfor selve infrastrukturen. Kommunene bruker også lang tid på saksbehandling og er som regel ikke samkjørt på tvers av kommunenegrensene, selv om infrastrukturen må krysse grensene til mange kommuner. Saksbehandlingen og forsinket tilgang på bredbånd er selvsagt kostnadskrevende også for kommunene, innbyggerne og det lokale næringslivet. Derfor må det i tråd med regjeringens politiske plattfom legges til rette for felles regelverk for graving også på kommunal grunn slik det er skrevet i “Sundvollen-erklæringen”: “Fastsette en nasjonal graveforskrift for bredbånd.”

Forslag:

Stortinget ber regjeringen følge opp forplikte kommunene til en maks gravedybde på 40 cm og sikre master og basestasjoner tilgang til offentlig eid grunn og bygningsmasse.

Samkjør kommunene og støtt utbyggingen

Støtte til utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt lønnsomme er avgjørende for å nå målsettninger om bredbånd som samfunnskritiskinfrastruktur til hele Norge. I budsjettet er denne posten foreslått redusert fra 160 til 50 millioner årlig, det er grunn til å tro at dette vil ramme deler av distriktsnorge hardt. IKT-Norge støtter regjeringen i at det viktigste grepet er å fjerne hindre. Likevel vil en reduksjon i støtte til ikke-lønnsomme områder påvirke utbyggingstakt og gi unødvendig forsinkelse i de berørte delene av landet. Tilskuddsordningen et lite, men viktig supplement til markedsaktørenes årlige investeringer, 8,3 milliarder i 2013, og bidrar til å aksellerere og sikre bredbåndsutbygging i områder der det ikke er bedriftsøkonomisk forsvarlig å bygge ut.

Forslag:

Stortinget ber regjeringen reversere kuttet på 110 millioner i statlig støtte til bredbåndsutbygging i tillegg til å fjerne hindere og sikre felles forpliktende fremføringsregler i kommunene.

Finansiering av PT

Post- og teletilsynet finansieres i betydelig grad direkte av teleaktørene, og deres kunder, med totale gebyrinntekter på 161,7 millioner i budsjettet for 2015. Markedet er i endring og tilsynet ser etter nye oppgaver utenfor teleaktørenes virkeområde. IKT-Norge mener det er problematisk at tilsynets arbeid utenfor telesektoren, skal finansieres av bransjen.

Forslag:

Stortinget ber regjeringen sørge for at Post- og teletilsynet aktiviteter utover grunnlaget for å føre tilsyn med telekommarkedene og telekomtjenestene må finansieres annerledes.

Kategorier: Nyheter

Kontaktpersoner:

Direktør internett og nye medier

E-post: tw@ikt-norge.no

Telefon: 41612096

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+