IKT-Norge

13.11.2014

IKT-Norge møter Familie- og Kulturkomiteen

IKT-Norge har deltatt på den åpne høringen Stortingets familie- og kulturkomitee har holdt om neste års statsbudsjett og la der fram sitt syn og endringsforslag.

Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier uttaler:

«Kultursektoren kjennetegnes ved at den er helt avgjørende for Norge som nasjon. En sektor vi bruker mye tid og penger på både som individer og samfunn. Det er en sektor hvor struktur og forretningsmodeller er under sterkt press, samtidig er det en sektor som ofte er usynkronisert med både teknologiens muligheter og forbrukerenes forventninger. En sektor som spesielt siden vi er et lite marked kanskje naturlig nok har mer fokus på innhold og støtteordninger enn infrastruktur, teknologi, forbrukerforventninger og samfunnsendringer?»

Dette møter og ser vi i it-bransjen hver dag. Næringen og våre medlemer er de viktigste aktørene for å skape og levere plattformer og møteplasser mellom skapere og brukere av kultur (tv, nettaviser, spill, streaming, etc). Vi ser ofte en motstand til ny teknologi og nye modeller for tilgang og forbruk. Paradoksalt nok blir vi selv vi omtalt som del av et problem, og enda værre kalt pirater av aktører på desperat jakt etter andres midler til å finansiere egen drift. Det er mange som kunne tenke seg å ha en egen skattetype hvor inntekten automatisk ble øremerket sitt formål, særlig hvis avgiften legges på en annen næring og andre kunder enn sine egne. Vi forventer at filmindustrien revurderer tilnærmingen og at politikerne holder fast på prinsippene.

IKT-Norge og bransjen tar gjerne initiativer for å akselerere en vellykket overgang til digitaletjenester for kultursektoren. For eksempel bringe teknologiverden og aktører i møte med kultursektoren slik vi har gjort med by:Larm Interactive og med å hjelpe i gang selskaper gjennom et unikt samarbeid mellom kultur & it bransjen slik vi har gjort med Mashup Norway.

I lys av denne situasjonen er det noen saker vi ser grunn til å koble noen kommentarer til budsjettet vi mener er sentrale for videre utvikling av kultursektoren og dens plass i møte med samfunnet forøvrig:

Lik mva

IKT-Norge har lenge påpekt at det er et betydelig problem for innovasjon, konkurranse og utvikling av nye aktører at Norge har praktisert en ekstrem forskjellsbehandling på innhold basert på valg av distribusjons- og presentasjonsteknologi. Papir har 0% mva, digital 25% mva. Samtidig ser vi at avishusene fokuserer på flere digitale plattformer, feks har VG lansert sin egne TVsendinger, sendinger som også integreres i tradisjonelle avissaker, NRK er tydelig tilstede på nettavisenes arena, streaming- og andre disruptivetjenester for avisartikler etableres og bloggere og andre aktører på nye plattformer deltar i å løse medienes samfunnsoppdrag. Dette er ikke bare en utfordring for avgrensing av en evt lav mva, men viser også hvordan tjenester utvikles og nye vil oppstå. Dermed er det avgjørende å unngå at fokus på lav fremfor lik mva skaper konkurransevridning, innovasjonshindre, blokkerer tilgang til markedet etc.

Det er meget positivt at regjeringen nå varsler en samkjøring på lav mva. Imidlertid er det grunn til å bekymring ved utfordringer som for eksempel fremdrift, avgrensning og om tilnærmingen vil fasilitere ny utvikling med fokus på mangfold og kvalitet eller sementere etablerte strukturer og forretningsmodeller.

Forslag: Stortinget ber regjeringen sikre at eventuell lav sats og spesielt lik mva innrettes slik at ordningen stimulerer nyskaping og innovasjon også utenfor rammene av produkter, tjenester og aktører som i dag er tilgodesett med 0% mva.

Støtte til spillproduksjon

De siste årene har norsk spillnæring utviklet seg betydelig, vi ser tydelig konturene av hvilken fremskutt posisjon og betydning den kan få i fremtiden som sentral næring i grenselandet hvor kulturnæring og it- og digitalnæring møtes og overlapper. Norsk spillnæring har potensiale til å bli en bærekraftig eksportnæring, en viktig plattform for norsk språk og kultur og til å bidra med betydelige inntekter til det norske samfunnet. Spillmidlene NFI har forvaltet har vært en viktig faktor for å stimulere til næringsaktivitet og muliggjøre viktige satsinger. I statsbudsjettet 2015 skriver regjeringen at “Norsk filminstitutt sjølv skal fastsetje fordelinga av midlar i tilskotsordningane sine”. Videre skriver regjeringen at “de regionale filmfondene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kinofilm, kortfilm, dokumentarfilm og tv-serier og til utvikling av dataspill” I praksis betyr det at spill må konkurrere med en makttung og tradisjonell filmnæring og tvnæring om de samme knappe midlene. Midler som etter vårt syn kan være avgjørende i starten på en digital næringsutvikling, og som også kan promotere norsk språk og kultur på et nivå som er lite realistisk at norsk film kan i tilsvarende konkurranse med sine ikke-norske konkurrenter, feks Hollywood.

Forslag: Stortinget ber regjeringen følge opp omlegging av ordningen tett for å vurdere om satsningen på spill som både kulturutrykk og fremtidsrettet ikt-næring blir utilsiktet skadelidende, og vurdere om støtte til spillproduksjoner ivaretas bedre i en egen ordning løsrevet fra støtte til filmproduksjoner.

Mvagrense

Det er har vært sagt mye om konsekvensene av regjeringens forslag om å øke grensen for avgiftsfriimport. IKT-Norge ønsker å peke lys på et side ved dette som i liten grad har vært belyst. En økning slik den som er foreslått i budsjettet vil i praksis bety å tilføre salg av analoge produkter en betydelig økonomisk fordel i konkurrensen med digitale tjenester. Ved en slik økning vil samtilige ikke-norske nettbutikker som selger feks filmer på dvd eller blu-ray bli subsidiert av den norske staten, mens norske digitale tjenester som feks utleie av film. Paradokset her blir veldig tydelig når vi ser tilbake til at forrige regjering innførte et mvaregister for ikke-norske tjenesteleverandører av feks nedlasting av film og ebøker. Formålet var å sikre både likere konkurransevilkår for norske aktører opp mot deres internasjonale konkurrenter, mens man nå går motsatt vei og gir ikke-norske leverandører av fysisk varer en betydelig mvafordel. I praksis vil alle filmer som selges til Norge være unntatt mva.

Forslag: Stortinget bør gå mot regjeringens forslag og sikre likebehandlig av mva på varer og tjenester for å fasilitere og stimulere en vellykket overgang fra fysisk til digital distribusjon av norsk innhold.

NRK

“Kulturdepartementet arbeider med å legge fram en stortingsmelding om NRK. Meldingen skal bl.a. omfatte NRKs finansiering, mandat og grenseflater mot kommersielle aktører”, IKT-Norge mener likevel det er et poeng å løfte frem noen momenter ved NRKs finansiering allerede nå. Regjeringen sier helt riktig at “NRK i dag et stort flermedialt mediehus med en rekke tjenester på radio, tv, nett og mobil”, noe som også er en god beskrivelse av hvordan NRK leverer tjenester utover dagens grunnlag for innkreving av lisens, også i direkte konkuranse med tradisjonelle distributører og tjenesteutviklere. Det er en selvstendig debatt hvordan NRKs rolle som allmenkringkaster skal avgrenses.

Tilsvarende viktig er det å avgrense grunnlaget  for en fremtidig finansieringsmodell. Gitt at NRK fortløpende ekspanderer hvilke flater og tjenester NRKs innhold er direkte tilgjengelig har spørsmålet om å utvide produktspekteret som er pålegges lisens blitt reist også i den norske debatten. Det er mange gode grunner til at vi ikke kan ha lisens på enhvert produkt med skjerm. Blant annet ville det innebære å legge lisens på en lang rekke produkter, feks telefoner, klokker, briller, kjøleskap, vinduer, biler etc., som ikke vil bli brukt mot NRKs innhold, og alle typer butikker og ansatte vil måtte registere produkter, salg av produkter og ha tilgang til lisensdatabasen inkl den sensitive informasjon som ligger der, og å verifisere eller registere kunder både under og over 18 år.

Forslag: Dersom NRK ikke skal finansieres over statsbudsjettet fra år til år må det være et premiss for regjeringens videre arbeid med fremtidig finansiering av NRK at det ikke kan kobles en lisensordning til ethvert produkt med skjerm.

Kategorier: IT-politikk

Kontaktperson:

Direktør internett og nye medier

E-post: tw@ikt-norge.no

Telefon: 41612096

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+