IKT-Norge

14.11.2014

IKT-Norge møter Næringskomiteen

Problematikken med «det skjulte statlige eierskapet» var det som Per Morten Hoff og Liv Freihow fokuserte på under Næringskomiteens høring til Statsbudsjettet 2015 på Stortinget.

Liv Freihow, direktør næringspolitikk sa blant annet: 

«Vi har ett punkt på agendaen idag, og det handler om det vi kaller «det skjulte statlige eierskapet». Våre kommentarer kan knyttes direkte opp mot Eierskapsmeldingens kapittel 4.21 og 8.5 om statens ulike roller.»

IKT-Norge opplever en økende tendens til at offentlige virksomheter, som opprinnelige hadde forvaltnings- og reguleringsoppgaver, beveger seg ut i verdikjeden og utvikler produkter og tjenester som konkurrerer med det næringslivet produserer. Dette forstyrrer konkurransen i markedet, hindrer nyetableringer og verdiskaping i næringslivet, og innebærer betydelig risiko for markedsaktører som ønsker å etablere nye tjenester.

De offentlige virksomhetene det gjelder varierer mellom å selge tjenestene eller gi dem gratis. Begge varianter er like forstyrrende for markedet.

Som markedsaktør må man regne med konkurranse i markedet. Det er sunt og naturlig og fører som regel til bedre tjenester og lavere priser til kunden. Det man ikke regner med å møte som markedsaktør, er konkurranse fra offentlige etater som gir seg selv helt andre rammebetingelser, varekost, og ofte eksklusiv adgang til markedet. Bedrifter risikerer å møte konkurruranse i markedet fra den samme etaten som er markedsregulator og setter rammebetingelsene.

Eierskapsmeldingens kapittel 8.5 slår fast at staten har flere ulike roller, og nevner: politikkutformer, finansieringsmyndighet, markedsregulatør, tilsyn og eier. Den nevner ikke rollen som markedsaktør – sannsynligvis fordi det er opplagt at denne rollen kommer i konflikt med de andre som er nevnt. Dessverre, og som dere nå har hørt, ser vi i økende grad at staten også påtar seg den rollen. Vi kaller det skjult, for dette er ikke store kommersielle virksomheter , helt eller delvis eid av staten, som Telenor, Statkraft, Staoil eller lignende. Disse selskapene opererer som rent kommersielle enheter og er strengt regulert. Vi snakker om helt andre. Her er noen eksempler:

NDLA

Digitale læremidler er på full fart inn i skolen. Det representerer et enormt marked og spennende muligheter for bedrifter som har kompetanse til å utvikle digitale læremidler. I Danmark gis kommunene penger for å kjøpe digitale læremidler. I Norge gir istedet staten penger direkte til en offentlig aktør som monopoliserer og ødelegger markedet.

Kartverket

Slik situasjonen er nå, opererer Kartverket som dataforvalter, datadistributør, premissgiver for tilgang til geografiske data og som tjenesteutvikler mot både profesjonelle og forbrukermarkeder. De er både markedsaktør og reguleringsmyndighet for resten av markedet. De har gratis tilgang på rådata, har sikret finansiering over statsbudsjettet og opererer under helt andre rammebetingelser enn resten av markedet.

 Helsedirektoratet

I Helsedirektoratet bygges det opp omfattende utviklingsavdelinger som lager digitale tjenester og applikasjoner for helsesektoren og helseforbrukermarkedet. Helsedirektoratet er blitt en stor softwareleverandør.

Det er helt nødvendig og veldig bra at Helsedirektoratet og andre ser mulighetene i teknologi og har sterk IKT kompetanse. Men det er en hårfin balanse mellom å være en kompetent, fremovelent og ambisiøs etat og å ødelegge markedet for bedrifter som skal skape arbeidsplasser, innovasjoner og finansiere gjennom skatt.

Kategorier: IT-politikk

Kontaktperson:

Liv Freihow

Direktør for næringspolitikk

E-post: lf@ikt-norge.no

Telefon: 48250924

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+