IKT-Norge

11.12.2014

De makroøkonomiske utsiktene for 2015

– med vekt på produksjon, priser og politikk

 

Innhold

Det internasjonale bildet

Den økonomiske utviklingen i Norge

Politiske beslutninger som påvirker rammevilkårene

Spesielt for IKT-næringen

 

Det internasjonale bildet

Det store bildet i verdensøkonomien blir i 2015 som de siste par årene: USA og Kina er vekstlokomotivene, mens eurosonen er treg og humpete – dersom ikke noe uventet skjer. Drevet av oljeprisfallet og aktiv økonomisk politikk venter OECD en liten oppgang for industrilandene i 2015 og litt mer i 2016. SSB er mer pessimistisk og tror ikke oppgangen kommer før ved inngangen av 2016. De anslår derfor veksten for Norges handelspartnere til 1,9 pst både for 2014 og 2015.

De siste årene har USA og Storbritannia hatt sterkt vekst. Kombinasjonen av stram finanspolitikk og ekstremt ekspansiv pengepolitikk som har vært ført siden finanskrisen ser ut til å fungere. I høst har den amerikanske sentralbanken slått på bremsene i pengepolitikken. Økte renter og styrket dollar demper veksten, men de positive effektene av oljeprisfall og økt konsum fra husholdningene etter at de har fått nedbetalt gjeld og økt sine inntekter ventes å slå sterkere ut. OECD venter en økning fra 2,2 helt til 3,1 pst. i USA. Inflasjonen er på vei opp, men er fortsatt godt under sentralbankens mål. Sysselsettingen er i bedring, men yrkesdeltakelsen på 63 pst er fortsatt godt under nivået før finanskrisen.

 

Eurosonen

I eurosonen sett under ett har en i krisepolitikken etter 2008 ikke tatt så hardt i når det gjelder finans- eller pengepolitikken. Eurosonens hovedspor har vært strukturreformer. De vil få effekt først på lengre sikt. Ekspertene vurderer 2015-utsiktene for eurosonen svært ulikt. Mens SSB venter nedgang i veksten på nesten et halv prosentpoeng, venter IMF en oppgang på et halvt prosentpoeng. Om en skal tro på nitriste 0,6 pst. (SSB) eller småtriste 1,3 pst. (IMF) i vekst avhenger av hvor stor vekt en legger på de ulike faktorene. Fortsatt høy gjeldsbyrde for både husholdningene, bedrifter og stater som hemmer konsum og investeringer, handelskonflikten med Russland og større politisk ustabilitet er vesentlige faktorer som trekker ned. Mens de positive faktorene er oljeprisfallet og tegn til bedring i bankenes utlånsvilje. En vesentlig faktor er hvor stor tillit en kan ha til at den økonomiske politikken klarer å bekjempe deflasjonen som truer i flere land. Kommer det kvalitative lettelser i pengepolitikken som i USA og mer ekspansiv finanspolitikk i Tyskland vil det virke positivt. Men det er både politiske og juridiske argumenter mot at dette vil skje.

 

Skandinavia

I Sverige ser veksten ut til å være forsiktig, men stødig på vei opp både i år og neste år. Sterk stimulans fra pengepolitikken og et oppsving i investeringene ligger bak. Arbeidsløsheten har imidlertid bitt seg fast på over 8 pst. Den drepende deflasjonen – konsumprisene har ikke steget på to år – representerer et stort usikkerhetsmoment for den videre utviklingen. Etter 8 år med stagnasjon ser vi også tendenser til vekst i Danmark.

 

Mulige overraskelser

Overraskelser kan komme. Dessverre er det mer sannsynlig at det går dårligere, enn at det går bedre, enn det prognosemakerne anslår. Myndighetene i Kina ser ut til å ha en kontrollert uttapping av boligboblen, men om den istedet sprekker kan det utløse et fall i veksten som raskt vil påvirke hele verdensøkonomien. Det økonomiske eksperimentet i Japan kan være ved veis ende. Ekstremt ekspansiv pengepolitikk og finanspolitikk når en har verdens mest forgjeldede stat var risky. Veksten en så i begynnelsen av eksperimentet var så dårlig fundert at en liten konsumavgift i vår ser ut til å ha stoppet hele veksten. Etter valget i Japan til våren kan både omlegging og ikke-omlegging av den økonomiske politikken gi overraskelser fra verdens tredje største økonomi. Fra finanssektoren i industrilandene kan det fortsatt komme ubehagelige forstyrrelser inn i resten av økonomien. De europeiske bankene er fortsatt for dårlig kapitalisert. Noen amerikanske banker er så spesialisert i petroleum at vedvarende lave priser kan velte dem.

 

Den økonomiske utviklingen i Norge

Utsiktene for norsk økonomi i 2015 har forverret seg utover høsten. Da budsjettet ble lagt frem anslo Finansdepartementet veksten til 2 pst., men i desember anslår SSB veksten til bare 1 pst. Følgelig fremstår den ekspansive finanspolitikken mer riktig nå enn den gjorde i oktober. Her er prognosene fra de makroøkonomiske miljøene:

SSBs anslag for 2015 fra banker-tabell

Kilde: regjeringen.no

Gjennomsnittetsanslaget må tas med en ekstra klype salt, siden det er stor spredning i tidspunktet for anslagene og mye har skjedd i løpet av høsten. Et par har allerede varslet at de vil legge seg på SSBs pessimisme i sitt neste anslag.

Med så svak vekst regner SSB med nesten ingen økning i sysselsettingen. Arbeidsledigheten anslår de til 3,9 pst. Når de ikke regner med større økning i arbeidsledigheten legger de til grunn at en god del av arbeidsinnvandrerne som mister jobben drar til hjemlandet igjen.

Det er oljeprisfallet som driver ned den økonomiske aktiviteten. Svekket etterspørsel fra petroleumsnæringen får ringvirkninger både til husholdninger og andre bedrifter. SSB antar at uten veksten i offentlig forbruk og investeringer som Stortinget nylig vedtok ville veksten stoppet helt opp. Men motkreftene i økonomiene har allerede startet opp. Svekket kronekurs styrker konkurranseevnen til alle som konkurrerer med utenlandske bedrifter. SSB regner med ytterligere fall i kronekursen som følge av at Norges Bank vil sette ned renta 0,5 pst-p innen sommeren. Lønnsoppgjøret blir moderat. Etterhvert vil også de utenlandske eksportmarkedene ta seg opp siden det de sparer på lavere oljepris vil brukes til å etterspørre andre produkter. Allerede ved utgangen av 2015 regner SSB med at veksten tar seg opp igjen, gradvis, til vi når normal vekst i økonomien i 2017.

Prisene i Norge er på vei opp – særlig drevet av kronesvekkelsen, men ikke så mye at det vil hindre en ny rentenedsettelse fra Norges Bank.

 

Politiske beslutninger som påvirker rammevilkårene

I 2015 skal det tas en rekke politiske beslutninger som vil påvirke næringslivets rammevilkår.

Det er høy temperatur rundt debatten om organiseringen av arbeidsmarkedet. Ved utgangen av 2015 vil Arbeidstidsutvalget komme med sin innstilling. Det er ventet forslag som vil myke opp bestemmelsene i arbeidsmiljøloven slik at en kan ta i bruk mer fleksible arbeidstidsbestemmelser både i organiserte og uorganiserte bedrifter.

 

Midlertidige ansettelser

Regjeringen la nettopp fram sitt forslag til økt adgang for virksomhetene til å ta i bruk midlertidige ansatte (vid adgang til å ansatte midlertidig i inntil 12 måneder), og det er varslet bred, politisk streik mot forslagene. Men med Venstres annonserte støtte har forslaget allerede flertall i Stortinget. At forslaget vil redusere bedriftenes risiko ved ansettelser når det gjelder både den nyansattes kvalifikasjoner og bedriftens framtidige arbeidskraftbehov virker åpenbart. Fagbevegelsen og opposisjonen er urolige for arbeidstakernes jobbtrygghet. Et punkt som har vært mindre fokusert, men som denne skribenten er opptatt av, er hvordan et arbeidsliv med stort innslag av midlertidige ansatte vil påvirke inntektsdannelsen. Faren for arbeidsledighet blant fagforeningsmedlemmene dersom lønnskravene blir for høye virker modererende på lønnskravene i den norske modellen. Vil vissheten om at det er de uorganiserte, midlertidige ansatte som må gå først, fremme en mer uansvarlig fagbevegelse?

 

Scheel-utvalget

Det ligger an til en ny skattereform. Scheel-utvalget vil bli fulgt opp i 2015, først med en høring og senere trolig i form av en stortingsmelding, men da kan vi ha gått over i 2016. En større endring av skattesystemet i retning av Scheel-utvalgets forslag kan tidligst tre i kraft i 2017, men mest sannsynlig 2018. Budsjettet for 2016 vil inneholde skattelettelser på nivå med det som vi har sett i de første to budsjettene til Solberg-regjeringen, omlag 5 milliarder. Det kan gi rom for ytterligere lettelser i formueskatten, samtidig som en starter arbeidet med å få ned selskapsskatten med en lettelse på 1 prosentpoeng slik Stortinget enstemmig gjorde for 2014. Men skal en skape rom for dette må Regjeringen orke å dra igjennom noen av skatteøkningsforslagene fra Scheel-utvalget. Scheel-utvalgets forslag til eierbeskatning, spesielt satsen på 41 prosent for aksjeinntekter, har fått mye kritikk for investormiljøer. Selv om en der synes å overse at skjermingsfradraget og fritaksmetoden gjør at mye av skattegrunnlaget ikke kommer til beskatning er det noe rett i kritikken. Mitt tips er at en ikke ender opp med en så høy marginalskatt på aksjeinntekter, trolig vil en velge å leve med at marginalskatt på aksjeinntekter blir noe lavere enn marginalskatten på lønn, som i dag.

 

Handlingsregelen

Handlingsregelen skal opp til ny politisk behandling i 2015. Ekspertutvalget som skal vurdere praktiseringen av handlingsregelen legger fram sin innstilling i juni. Ut i fra mandatet utvalget har fått og slik utvalget er sammensatt, er det ingen grunn til å vente at Fremskrittspartiet her vil få noen drahjelp i ønsket om å bruker mere oljepenger inn i norsk økonomi. Når vi nå har hatt en periode med ekstraordinære høye oljeinntekter, samtidig som det er kostnadspress i økonomien vil oljepengebruken lenge bli liggende under 4-prosentbanen. Da blir handlingsregelen til liten hjelp og en er tilbake til god, gammeldags konjunkturstyring: Hvordan skal budsjettunderskuddet vokse i forhold til resten av økonomien? For noen er dette lite tilfredsstillende. Ekspertutvalget kan derfor ende opp med et forslag om en tilleggsregel til handlingsregelen som legger nye føringer på oljepengebruken, for eksempel en regel om at utgiftssiden ikke skal vokse mer enn BNP.

 

Spesielt for IKT-næringen

For norsk økonomi som helhet gir oljeprisfallet med på følgende fall i investeringene en nedtur. For norsk IKT-næring vil de positive effektene overgå de negative, med et lite unntak for de som har mange leveranser til petroleumsnæringen. Aktivitetsnedgangen i petroleumsnæringen vil bidra til å fremskynde en omstilling i norsk økonomi som er nødvendig. Mindre appressieringspress i form av lønninger og valuta vil være til gunst for alle som konkurrerer med utlandet, og til syvende og sist er det svært få i IKT-næringen som ikke gjør det. Tilgangen på arbeidskraft vil bedre seg, men tilgangen på riktig kvalifisert arbeidskraft vil avhenge av hva som skjer på lengre sikt. Om investeringsfallet bare blir et pustehull inntil de store, nye gassfeltene åpner eller om petroleumssektorene går inn i en varig fase med et merkbart lavere investeringsnivå gjenstår å se.

Uansett er det viktig at politikerne ikke setter i gang “kunstig åndedrett” for petroleumssektoren, men lar utviklingen gå sin gang slik at Norge benytter denne anledningen til å gi større vekstkraft til andre næringer.

 

Kilder: Nasjonalbudsjettet, OECD Economic Outlook, ØA 6/2014

Kategorier: IT-politikk

Kontaktperson:

Sjeføkonom

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+