IKT-Norge

9.2.2015

Digitalisering eller dø

Publisert Dagbladet 8. februar 2015

Ingen trenger digitalisering mer enn Norge. Få kan lykkes bedre med digitalisering enn Norge. Digitalisering kommer ikke av seg selv. Det er de tre grunnene til å ta et politisk løft for å fjerne hindre for digitalisering i privat sektor og ta den fullt i bruk i offentlig sektor.

Framtidig vekst i produktivitet vil primært komme gjennom mer og bedre bruk av IKT, sa Tysklands forbundskansler, Angela Merkel. Tysk industri og myndighetene samarbeider om Industri 4.0., et program for å bevare tysk konkurransekraft ved å utvikle intelligente (selvlærende) datasystemer og roboter.

Tyske industriarbeidere tjener 15 prosent mer i timen enn gjennomsnittet i Europa og har gode sosiale ordninger. For å ta vare på dette opplever tyskerne det som nødvendig å være i forkant på arbeidsbesparende teknologi. Norge ligger 55 pst. høyere i industritimelønn og har enda mer utbygde sosiale ordninger. Hvorfor opplever ikke vi det samme?

Digitalisering er en hovedsak for President Juncker og den nye EU-kommisjonen. Et felles indre digitalt marked antas å kunne øke veksten med inntil 250 milliarder euro (2250 milliarder kroner). Kommisjonen har lagt fram et bredt program for dette med mål om felles lovgivning og regelverk og tiltak for å fremme entreprenørskap og kompetanse.

Den nye EU-ledelsen ser digitalisering som avgjørende for ny vekst i Europa. For norsk økonomi vil petroleum aldri igjen bli den vekstdriveren som den var. Hvorfor har ikke vår regjering den samme forståelsen og innsatsen?

Hvorfor har ikke vår regjering den samme forståelsen og innsatsen?

IKT-bedrifter og bedrifter med høyere bruk av IKT har høyest produktivitet. En ny OECD-studie finner at arbeidsproduktiviteten 60 pst. høyere i informasjonssektoren enn i økonomien som helhet. En SSB studie viser at gjennomsnittlig verdiskaping per timeverk er 14,7 % høyere i bedrifter med utstrakt bruk av IKT.

Det ser ut til å være en sterk sammenheng mellom hvor digitalisert en næring er og hvor produktiv den er. Eksempelvis er finansnæringen og varehandelen produktivitetsvinnere og storbrukere av digitalisering, mens bygg- og anleggssektoren er en lite digitalisert bransje og har negativ produktivitetsvekst.

Også offentlig sektor har gode erfaringer. Lånekassen digitaliserte som følge av pålagt innsparing og etaten oppsummerte i fjor at endringene har halvert saksbehandlingstiden for kundene, gitt 60 færre årsverk, redusert sykefraværet og 70 millioner kroner er ført tilbake til statskassen. Den norske skatteetaten er pioner i å digitalisere tjenestene sine. Reduserte administrative kostnader har blitt tatt ut i form av bedre tjenester.

Det ser ut til å være en sterk sammenheng mellom hvor digitalisert en næring er og hvor produktiv den er.

Norge har gode forutsetninger for å være langt framme på digitalisering. Høyt lønnsnivå er prismessig konkurranseulempe. For rask innfasing av digitalisering er dette snarere en fordel. Knapphet på arbeidskraft er en driver for teknologisk endring. Når Japan er lengst fremme i å utvikle avanserte omsorgsroboter, er det faktum at de er på vei inn i verdens største eldrebølge trolig en viktigere forklaring enn at de pleier å være gode på teknologi.

Vi har et godt utbygd bredbåndsnett og på tross av avstandsulemper, en av de høyeste dekningsgradene i verden for husholdningene. Når internett kommer inn i alle ting vil det kreve ytterligere investeringer i kapasitet. Norge har rik tilgang på kapital målt etter BNP per capita.

Norge har en stor IKT-næring med høy verdiskapning og innovasjonsevne. Verdiskapningen per sysselsatt i sektoren mer enn 50 pst. høyere enn for sysselsatte i fastlandsøkonomien forøvrig. I følge SSB satser IKT-sektoren mest på FoU, og nesten halvparten av det øvrige næringslivets FoU-innsats går også til IKT-relaterte prosjekter. 65 prosent av denne IKT-relaterte FoUen ble levert av norske IKT-bedrifter.

Det er stor åpenhet for å ta i bruk ny teknologi i befolkningen. Den tiden det tar fra et forbedret eller nytt produkt presenteres til produktet har gjennomtrengt markedet er langt kortere i Norge enn i de fleste andre land. Høyt inntektsnivå, høyt utdanningsnivå og stor tillit er trolig viktige drivere her.

World Economic Forum rangerer Norge som nummer 5 i verden i «best på IT». Vi scorer særlig sterkt på infrastrukturutbygging, digital tilgang og på innbyggernes vilje og evne til å ta i bruk ny teknologi. At vi ikke utnytter disse sterke sidene bedre, gjør at vi ikke kommer helt opp på pallen.

Det er fullt mulig for Norge å komme opp blant de tre beste.  Da trengs systematisk arbeid med å fjerne digitale hindre, forbedre infrastruktur og fremme digitale løsninger.

World Economic Forum rangerer Norge som nummer 5 i verden i «best på IT»

Mange konkrete oppgaver er modne for å gjennomføres nå:  • Fjerne fordyrende og forsinkende barrierer for bredbåndsutbygging. • Innføre digitale læremidler i skolen og innføre programmering som valgfag. • Gi alle kommuner og etater sikker og fri tilgang på felles digital plattform, samt styre dem sterkere for å sikre digital samhandling på tvers og overfor innbyggerne.
• Fremskynde satsing på velferdsteknologi i eldreomsorgen og helsetjenesten. • Innføre obligatorisk krav til å ta i bruk elektronisk faktura for hele næringslivet.
De virkelig store sprangene i arbeidsbesparende teknologi ligger heller ikke langt unna. Teknologisk sett er det allerede mulig med intelligente roboter som kan avlaste eldreomsorgen og gi helsebehandling. Og at alle kan få den beste læreren i form av digitale undervisningsopplegg over internett.

På veien dit må vi ta med de lavthengende fruktene. Mange steder i offentlig sektor kan en få et produktivitetssprang bare ved å kjøpe inn IKT-utstyr, for eksempel vil politibiler med IKT-utstyr gjøre at tjenestemennene ikke trenger å dra til kontoret hver gang de skal sjekke offentlige registre eller skrive en rapport.

Politikk som vil skape vekst for næringslivet eller trygge velferdsstaten må på en helt annen måte enn før ta på seg et digitalt løft for Norge.

Kategorier: IT-politikk, Kronikk, Nyheter

Kontaktperson:

Sjeføkonom

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+