IKT-Norge

25.6.2015

Makroøkonomisk utsikt, juni 2015

– med vekt på priser, produksjon og politikk

 

Innhold

Det internasjonale bildet

Den økonomiske utviklingen i Norge

Spesielt for IKT-næringen

Sammendrag

Det er to drivkrefter i norsk økonomi som holder aktiviteten oppe: Den lave kronekursen hjelper alle som konkurrerer med utlendinger med å holde prisene lave. Økning i offentlige utgifter øker dessuten etterspørselen etter varer og tjenester. Imidlertid er ikke dette nok til å motvirke effekten som lavere oljeinvesteringer har på norsk økonomi. Konjunkturnedgangen fortsetter. Sysselsettingen faller, men arbeidsledigheten øker ikke like mye fordi arbeidsinnvandrere drar hjem når det blir mindre jobbmuligheter her.

Et hovedproblem er at bedriftene i Fastlands-Norge for tredje år på rad ligger omtrent på 0-vekst i investeringer. Det kraftige fallet i oljeinvesteringer i år ser ikke ut til å slå ut i økte investeringer i fastlandsbedriftene; derimot er prisveksten i eiendomsmarkedet fortsatt sterk i sentrale områder av landet. Utviklingen internasjonalt er en nøkkel til om situasjonen blir bedre eller verre i 2016: Vil de lave oljeprisene sammen med langvarig ekspansiv pengepolitikk slå ut i økt aktivitet som også drar Norge opp, eller vil den store gjeldsbyrden dra industrilandene enda lenger ned i søla?

 

IKT-Norges prognose[1] – prosentvis vekst fra året før

2015 2016
BNP 1 ¼ 1 ½
Bruttoinvesteringer i fastlandsbedriftene 0 4 ½
Konsumpris 2 ¼ 2 ¼
Årslønn 2 ¾ 3
Arbeidsledighet 4 4 ¼

 

Det internasjonale bildet

Så langt i 2015 er den økonomiske utviklingen i sum som vi ventet i vår makrorapport i desember, men innenfor dette hovedbildet har eurosonen gjort det noe bedre og USA noe dårligere. Også Sverige og Storbritannia sliter litt etter å ha skilt seg ut ved i flere år å ha hatt høyere vekst enn resten av EU-området har hatt.

De negative faktorene som trekker veksten ned er den offentlige og private gjeldsbyrden, kontraktiv finanspolitikk, lavt investeringsnivå og problemene for internasjonal handel som boikotten av Russland fører med seg. Disse faktorene overskygger fortsatt de positive effektene på veksten av ekspansiv pengepolitikk og lavere energipriser.

OECD venter at veksten i industrilandene blir 1,9 pst. i år. Det er omtrent som i fjor. Som vanlig venter OECD snarlig oppgang. De legger til grunn en vekst på 2,5 pst. i 2016, hvor alle de tre tyngste områdene, euroområdet, Japan og USA, bidrar oppover. For Norges handelspartnere[2] venter Norges Bank en vekst på 2 pst. i år og 2,5 pst. neste år.

SSB ligger i nærheten av det samme anslaget med 2.1 pst i år og 2,3 pst. i 2016. Til sammenligning har IMF lagt seg et par tiendeler høyere med 2,3 pst. i år og 2,5 pst. neste år.

Deflasjon – Inflasjon

Vi er inne i en periode med svært svak prisstigning, noen land sliter med deflasjon. I industrilandene blir inflasjonen halvert fra 2014 til i år, til 0,7 prosent, tror OECD. Innenfor dette blir inflasjonen 0 pst. i euroområdet, mens Japan endelig ser ut til å få litt inflasjon igjen samtidig med oppsving i den økonomiske aktiviteten. For Norges handelspartnere venter SSB nå en inflasjon på svake 0,2 pst. i år. Norges Bank legger seg høyere med et anslag på 1 pst.

For 2016 ventes et oppsving i inflasjonen samtidig med forventningen om ny vekst. For industrilandene samlet antar OECD en inflasjon på 1,7 pst. Mens prognosene fra SSB og Norges Bank er likere for neste år, med hhv. 1,1 og 1,25 pst. inflasjon for Norges handelspartnere samlet.

Hellas og Kina

Det er bygget opp brannmurer mellom bankene i Europa og Hellas som gjør at en mulig Grexit – at Hellas gjeninnfører egen valuta – vil ha begrensede økonomiske skadevirkninger for resten av verden. Derfor er det utenrikspolitiske, ikke økonomiske argumenter som motiverer EU-lederne til å forsøke å komme Hellas i møte. I skrivende stund er alle utfall mulig. Ytterpunktene er IMF og venstresiden i den greske regjeringen. IMF har de tøffeste kravene til at strukturelle reformer må gjennomføres i Hellas for at nye lån skal bli gitt, mens store deler av det politiske grunnlaget til den greske regjeringen vil ikke godta noen krav overhodet. Men overordnet ønsker både EU-lederne og velgerne i Hellas at landet forblir i det europeiske fellesskapet. Mest trolig vil Hellas derfor sjangle videre innenfor euro- og EU-medlemsskapet.

Utenfor industrilandene er det verdt å merke seg det strukturelle skiftet i kinesisk økonomi. Det skjer et skifte fra investeringer til konsum og fra varer til tjenester. Dette gir en lavere veksttakt i økonomien enn det man har vært vant til, men fortsatt i overkant av 6 pst. både i år og de nærmeste årene. Den kinesiske ledelsen satser på lavere, men mer bærekraftig vekst for befolkningen.

Den økonomiske utviklingen i Norge

Investeringene i fastlands-bedriftene er ennå ikke på det nivået de var på i 2008. Etter et kraftig fall i 2009, finanskrisens verste år, var det vekst fram til 2012, deretter falt de igjen og har ligget flatt siden. En bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen (moderat lønnsoppgjør og svakere krone) og lavere rente ventes å bidra til et oppsving i disse investeringene neste år.

De nødvendige kostnadskuttene i petroleumsnæringen og nedgangen i petroleumsinvesteringene har brede ringvirkninger til resten av økonomien. Svært mange næringer leverer til petroleumsindustrien, og SSB beregner den isolerte effekten på sysselsettingen til å være -0,5 pst i 2015, økende til -1,1 pst. i 2017.

Utenom petroleumsnæringen og leverandørnæringen har det hittil i år vært en svak vekst i produksjonen. Den økonomiske politikken stimulerer aktiviteten både gjennom offentlige investeringer, privat forbruk og lavere renter. For 2015 sett under ett venter SSB og Norges Bank en svekkelse av kronekursen på 6 pst. målt i forhold til en veid kurv av valutaene til Norges 44 viktigste importland.

Prisstigning

Den underliggende prisstigningen steg markert høsten 2013 fra svært lave nivåer, og svekkelsen av kronekursen har vært en viktig faktor i denne utviklingen. Målt ved den importveide kronekursen var krona ved inngangen til juni 19 prosent svakere enn i februar 2013. På grunn av at det tar tid før endringer i kronekursen slår fullt ut i norske priser, virker det sannsynlig at prisstigningstakten på importerte konsumvarer vil øke ennå en stund framover. De fleste regner med at konsumprisindeksen som helhet blir liggende rett under 2,5 prosent både i år og neste år.

Den høye prisveksten på boliger og nordmenns høye gjeldsopptak er fortsatt et sårbart punkt i norsk økonomi. SSB venter en boligprisvekst på 4,5 pst på årsbasis i 2015, mens nordmenns realinntektsvekst anslås til 2 pst. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene, og i april var tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger 6,2 prosent. Varig sterkere vekst i priser og gjeld enn inntekter er ikke bærekraftig, og er et sikkert tegn på en ubalanse i markedet som før eller siden vil slå negativt inn i resten av økonomien.

Finansministeren følger opp

IMF la inn en litt kraftigere advarsel enn før i sin landrapport i mai. Norges Bank og Finanstilsynet anbefalte Regjeringen tiltak for å stramme inn tilgang på kreditt og en økning i kravet til egenkapital for bankene gjennom krav om større avsetning til den såkalte motsykliske bufferen. I begynnelsen av juni fulgte Finansministeren opp rådene, blant annet med krav til bankene om strengere praktisering av regelen om 15 pst egenkapital og sterke begrensninger i muligheten til å gi avdragsfrihet. Disse tiltakene ville trolig kommet tidligere om ikke regjeringspartiene profilerte seg som motstandere av slike tiltak i forrige valgkamp.

Må unngå boblesprekk

Regjeringen fulgte samtidig opp med tiltak for å øke boligbyggingen som trolig vil ha en viss positiv effekt på tilbudssiden. Samtidig har Norges Bank redusert styringsrenta med ¼ prosentpoeng og varslet en ytterlige nedsettelse til høsten. Dette er en faktor som drar i retning av økt prispress og således motvirker de andre tiltakene i boligmarkedet. På den annen side vil økningen i arbeidsledighet og utvandring av arbeidsinnvandrere dra i retning av redusert press. Utfordringene for den økonomiske politikken er å vurdere hvordan kombinasjonen av ulike faktorer virker i sum for så å utforme tiltak som kan redusere pris- og gjeldsvekst til bærekraftige nivåer. Oppgaven er å unngå et kraftig fall i boligprisene som igjen virker drepende på resten av økonomien, slik som mange land rundt oss har opplevd etter lengre perioder med sterk vekst.

Kilde: Finansdepartementet

Kilde: Finansdepartementet (PDF)

 

Spesielt for IKT-næringen

Norsk IKT-næring er ikke uberørt av utfordringene i norsk økonomi, men mange nyter godt av økt konkurransekraft og bra etterspørsel fra offentlig forvaltning. Historisk har prisene på audiovisuelt utstyr og teleutstyr falt mye på grunn av tekniske framskritt. Ved inngangen til året begynte også prisene på disse to varegruppene å ta seg opp, og prisøkningen var henholdsvis 3,7 og 12,2 prosent på tolvmånedersbasis i april. Det gjenstår å se om dette innebærer et trendskifte eller om det bare er et unntak fra trenden.

Omstilling i næringen

Det pågår en nokså stor omstilling i næringen. Mange av de store bedriftene nedbemanner og mange bedrifter skifter ledelse. Normalt har lønnsveksten vært sterkere i IKT-næringen enn i resten av økonomien. Vi spår at lønnsveksten i år blir liggende noe under veksten i økonomien, som TBU anslår til 2,7 prosent i 2015. Lederlønnsstatistikken indikerer det samme: Lønna til administrerende direktører i IKT-næringen gikk ned med 1 prosent i 2014, mens den økte med 7,3 prosent året før.

[1] Basert på en skjønnsmessig veiing av ulike institusjoners prognoser
[2] Euro-området, Sverige, Danmark, Polen, Storbritannia, Polen, USA, Kina, Sør-Korea og Japan. Disse utgjør over 90 pst av norsk eksport.

Kilder:

SSB Økonomiske analyser 2/2015, 2. juni 2015

OECD Economic outlook, 3. juni 2015

Norges Bank pengepolitisk rapport 2/15, 17. juni 2015

Rapport fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, 19. juni 2015

Kategorier: Nyheter

Kontaktperson:

Sjeføkonom

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+