IKT-Norge

22.12.2015

De makroøkonomiske utsiktene for 2016

– med vekt på produksjon, priser og politikk

Innhold

Det internasjonale bildet

Den økonomiske utviklingen i Norge

Om produktivitet

Om investeringer

Spesielt for IKT-næringen

 

Det internasjonale bildet

Globale vekstutsikter har forverret seg i år . En kraftig oppbremsing i fremvoksende økonomier demper global aktivitet og handel. Det gjør også svekket investerings- og produktivitetsvekst i de avanserte økonomiene. Støttende makroøkonomisk politikk og lavere råvarepriser anslås å styrke den globale veksten gradvis gjennom 2016 og 2017, men dette er langt fra sikkert. OECD peker på stigende nedsiderisiko på grunn av sårbarheter i det finansielle systemet og politisk usikkerhet.

Figur 1.1

Figur 1.1. fra OECDs Economic Outlook viser at de framvoksende økonomiene ikke løfter den globale veksten like sterkt som før. Forskjell i veksttakt mellom rike og fattige land har blitt mindre. Kinas overgang fra investeringsøkonomi til konsumøkonomi vil gjøre den innenlandske økonomien mer bærekraftig, men slår nå ut i verdensøkonomien i form av mindre etterspørsel fra Kina etter typiske råvarer som petroleum og metaller.

Som råvareeksportører lider Brasil og Russland på den andre siden av situasjonen med fallende råvarepriser. I tillegg påfører de seg selv svak økonomi på grunn av politiske kostnader knyttet henholdsvis til dårlig makroøkonomisk styring og til utenrikspolitiske eventyr med handelsproblemer som resultat.

Det er fortsatt moderat vekst i USA. De fleste antar en vekst rundt 2,5 pst. både i år og neste år. Det er markert bedre enn euroområdet, men langt unna full kapasitetsutnyttelse. Det er konsumentene som drar opp veksten. Økt sysselsetting, lavere petroleumspriser og økt boligformue ser ut til å dra opp forbruket så sterkt at det demper de negative effektene av sterkere valuta og investeringsfallet i olje- og gassektoren.

Euroområdet er fortsatt i lavkonjunktur og kommer til å være det en god stund til. De fleste antar en vekst på rundt 1,5 pst. i år og bare en liten gradvis forbedring til 1,7 pst. i 2018. Vekst-tallene er likevel bedre enn de tre foregående år. Lave petroleumspriser og ekspansiv pengepolitikk stimulerer økonomien sterkt, men klarer ikke å få opp veksten slik at ledigheten faller markert. SSB mener det lille fallet i ledighet man har sett bare skyldes at arbeidsstyrken har sluttet å vokse. Investeringene i euroområdet samlet har ikke vokst siden finanskrisen (2008). At de europeiske bedriftene sitter på gjerdet på tross av bedret konkurranseevne, rekordlave renter og god likviditet framstår som et lite mysterium (Se egen drøfting lenger ned). I en slik situasjon framstår ikke oppgangen i det europeiske aksjemarkedet på i overkant av 15 pst. nødvendigvis som et godt tegn. Det kan like gjerne bety at det bygger seg opp en aksjeboble fordi investeringsmidler kanaliseres til verdipapirer framfor realkapital.

Innenfor euroområdet bør en merkes seg at det nå er store forskjeller i økonomisk utvikling. Veksttakten er høy i Spania og i deler av Øst-Europa, mens den er særlig svak i Hellas og Finland.

I Norden er veksten sterkest i Sverige. Den drives mest av sterk innenlandsk etterspørsel som følge av sysselsettingsvekst, ekspansiv pengepolitikk og ekspansiv finanspolitikk. Det siste særlig drevet av økt offentlig pengebruk som følge av den sterke flyktningtilstrømmingen. Den sterke veksten skaper bekymring for at det er skapt en boligboble som kan sprekke. Veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld er nå så sterk at risikoen for finansiell ustabilitet har økt markert. I den danske økonomien har veksten stoppet opp i år, men de fleste regner med at den vil ta seg litt opp igjen framover ved hjelp av økt innenlandsk konsum og noe økt eksport.

Det ligger an til svak drahjelp for norsk økonomi fra Norges 25 viktigste handelspartnere samlet sett.  Norges Bank anslår en BNP-vekst for dem på 2,2 pst. i år, det samme neste år og på 2,4 pst. i 2017. Fra svake 0.9 pst vekst i konsumprisene i år antas en økning til 1,5 pst. i 2016 og 2,2 pst. i 2017 for de samme landene.

Den økonomiske utviklingen i Norge

IKT-Norges prognose – prosentvis vekst fra året før (endring fra vårt forrige anslag i parentes)

                                                                              2015                                           2016
BNP(Fastlandet)                                                  1 ¼ (0)                                        1 ½ (0)
Bruttoinvesteringer i fastlandsbedriftene       -½  (-½)                                     5 (+ ½)
Konsumpris                                                          2 ¼ (0)                                        2 ¾ (+½)
Årslønn                                                                   2 ¾ (0)                                        2 ¾ (-¼)
Arbeidsledighetsrate                                           4 ½ (+½)                                    4 ½ (+¼)

 

IKT-Norges prognose har bare mindre justeringer fra hva vi trodde i juni. Vi har uendret syn på veksten, men tror at priser og ledighet blir noe høyere enn tidligere lagt til grunn. IKT-Norges prognose bygger på en skjønnsmessig veiing av prognoser utarbeidet av ulike ulike økonomiske institusjoner i Norge.

Den økonomiske veksten i Norge får en ytterligere nedgang fra 2014 til 2015. Framover venter de fleste en gradvis, svak forbedring slik at vi ender tilbake på om lag trend-veksten (i underkant av 2,5 pst.) rundt 2017/2018.

Utviklingen er imidlertid todelt. Andelen av arbeidsstyrken som jobber for petroleumsnæringen og leverandørene til denne er særlig høy på vestlandet og fall i aktiviteten slår derfor særlig sterkt ut her. I andre deler av landet går det bedre. Det er store fylkesvise forskjeller i utviklingen. Dette kan avleses i registrerte ledige hos NAV. I Rogaland, Møre og Romsdal og Hordaland øker ledigheten mest, mens ledigheten faktisk går ned i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus.

Arbeidsledighetstoppen ventes å bli nådd i 2016. Sysselsettingen vil vokse svakt både i år og neste år. Selv om arbeidsinnvandringen går ned slik den pleier i dårlige økonomiske tider, blir det fortsatt positiv nettoinnvandring. I tillegg ser vi at arbeidstilbudet øker stadig blant folk i 60-årene. I sum øker ledigheten fordi  arbeidsstyrken vokser raskere enn sysselsettingen.

Den norske økonomien stimuleres av sterkt ekspansiv økonomisk politikk både fra Norges Bank og fra Stortinget. Siden ledigheten er økende er risikoen for at dette skal slå ut i sterk kostnadsvekst redusert, men vi reduserer heller ikke avstanden mellom kostnadsnivået i Norge og våre viktigste handelspartnere. Figur 2.15 fra Norges Bank viser at det bare er svakere valutakurs som hjelper Norges konkurranseevne målt i timelønnskostnader. Her er til gjengjeld effekten stor. Dette slår ut i sterk eksportvekst for tradisjonelle varer fra Fastlands-Norge i år og antas også gjøre det neste år.

Figur 2.15

Den ekspansive politikken fra Norges Bank antas å fortsette i flere år. 16. desember ble styringsrenta holdt uendret på 0,75 prosent, men sentralbanken legger til grunn ytterligere nedgang i styringsrenta i 2016 og 2017.
Finanspolitikken blir i 2016 svært ekspansiv for tredje år på rad. Flyktningpolitikken en ny driver. Kostnaden per asylsøker neste år blir 288 000 per person i gjennomsnitt, hvorav enslige mindreårige asylsøkere har en kostnad betydelig høyere enn voksne.

Dette slår ut i at BNP-veksten blir 1/4 pst. høyere enn den ellers ville blitt i 2016 og 2017. Som andre offentlige utgifter bidrar aktivitetene for å kunne ta imot flyktningene til å holde norsk økonomi i gang på et tidspunkt hvor den trenger stimulans. På lengre sikt er vi imidlertid avhengig av at myndighetene lykkes med å inkludere asylsøkere og flyktninger i arbeidslivet på en bedre måte enn før, for at de ikke skal representere en økonomisk kostnad for samfunnet, men tvert imot bidra med skatteinntekter slik at kostnadene for de første årene etter ankomst blir «tilbakebetalt».

Det ventes noe sterkere økning i prisene framover og sammen med lavere lønnsvekst kan dette gi null reallønnsvekst i 2016 for første gang på svært mange år. Den nominelle årslønnsveksten i år anslått til 2,8 pst., den laveste på 20 år. Og erfaringene fra oppgjøret i fjor viser at frontfagsmodellen virker ved at det er små forskjeller i lønnsutvikling mellom næringene. Det ventes om lag samme nominelle lønnsutvikling neste år.

Framover ventes en gradvis bedring i den økonomiske aktiviteten. Bedret kostnadsmessige konkurranseevne vil trolig gi god vekst for kraftkrevende industri. Etter hvert som usikkerheten avtar kan det lave rentenivået og lavere selskapsskatt bidra til økte investeringer i både bolig og i bedriftene. Dagens finanspolitiske kurs tilsier også at etterspørselen fra offentlig forvaltning blir høy, trolig markert høyere enn veksten i økonomien for øvrig.

Det mest sannsynlige er altså en svak konjunkturoppgang de nærmeste årene som først fra 2017 vil slå ut noe lavere ledighet. Men risikoen kommer fra nedsiden. Det forventes en svak oppgang internasjonalt som lett kan endres til nedgang. En kan heller ikke utelukke innenlandske sjokk knyttet i norsk økonomi spesielt knyttet til boligmarkedet. At boligprisene i år etter år fortsetter å vokse mer enn inntektene og at husholdningenes gjeldsgrad er rekordhøy øker risikoen for at markedet sørger for reversering på en rask og smertefull måte.

Om produktivitet

Siden 1990 har Norge vært blant de land med aller høyest produktivitetsvekst, høyere enn USA og EU-snittet. Se figur 5.2 fra Nasjonalbudsjettet. Det er denne veksten som har gitt grunnlag for at norsk økonomi har tålt sterk vekst i reallønnsnivå og velferdsnivå. For omlag 10 år siden falt produktivitetsveksten i hele OECD-området. Noe av dette fallet kan forklares med det økonomiske tilbakeslaget i finanskrisen. Fallende produktivitetsvekst i nedgangstider kan gjenspeile at bedrifter holder på arbeidskraften selv om produksjonsveksten avtar. Det er rasjonelt for bedriftene å holde på arbeidskraften om en legger til grunn at tilbakeslaget er midlertidig. I tillegg bruker myndighetene i landene ulik grad av virkemidler for å få bedriftene til å holde på arbeidskraften.

Figur 5.2

Produktivitetsveksten i Norge er fortsatt lav og for i år anslås den av Norges Bank til omlag 0,7 prosent.

Til våren legger produktivitetskommisjonen fram sin andre rapport. Kommisjonen har pekt ut tre kritiske områder for å kunne heve produktivitetsveksten i Norge:  Teknologi, bedre bruk av arbeidskraften og produktivitet i offentlig forvaltning.
Etter min vurdering vil IKT spille en viktig rolle for å kunne nå målsettingene på alle tre områder. IT-teknologi i seg selv og IT-teknologi som hjelper for annen teknologiutvikling gir løft i produktiviteten. En ny rapport har målt denne effekten til 30 prosent av den produktivitetsveksten vi har hatt siden 1990. (Se vår omtale av rapporten her).

Digitalisering kan gi bedre utnyttelse av arbeidskraftressursene. Når rutinearbeid automatiseres kan ansatte brukes til å styrke den kvalitative dimensjonen i produksjonen. Dette handler også om å øke arbeidstilbudet fra grupper som tradisjonelt har hatt lavere yrkesdeltakelse. Digitalisering kan bidra her ved å legge bedre til rette for hjemmearbeid, redusere transportbehov og gjøre kommunikasjon for folk med spesielle behov enklere.

For produktiviteten i offentlig forvaltning vil det å fjerne hindringer for at lederne i offentlig sektor skal investere tilstrekkelig i, og omorganisere riktig for å få god utnyttelse av, digitale løsninger; være helt grunnleggende for å lykkes.

Om investeringer

Norge er ikke alene om å ha flere år bak seg med svært lavt investeringsnivå fra bedriftene. Dette er en europeisk trend. SSB har en interessant analyse av årsakene til at investeringene i Europa har blitt værende på lave nivåer helt siden finanskrisen.

Byrået peker på tre strukturelle årsaker: globalisering, insitamentproblemer for ledelsen og teknologisk framgang:
“Globalisering har gitt tilgang på billigere arbeidskraft og således bidratt til substitusjon mot en mer arbeidskraftintensiv produksjon. Den har også bidratt til at det har blitt vanligere å flytte produksjonsenheter til land med et lavt kostnadsnivå, framfor å investere i ny teknologi og økt produksjonskapasitet hjemme.

I mange bedrifter blir ledelsen dessuten belønnet for å maksimere overskuddet på kort sikt, noe som kan være i konflikt med langsiktig planlegging og investeringer som vil generere inntekter på lengre sikt. Tilbakeholdt overskudd kan i neste omgang ende opp som spekulative investeringer i aksjemarkedet med sikte på rask profitt, istedenfor å finansiere produktive investeringer i realkapital.

Teknologisk framgang kan også dempe investeringer fordi innovasjon kan redusere behovet for kapital. Et typisk eksempel er her nettbutikker som overtar for fysiske butikker. I tillegg kan en årsak til lave registrerte investeringer være at en stor del av investeringene i teknologi skjer innen IT, der både kvalitet og ytelse øker raskt. Dersom dette ikke i tilstrekkelig grad blir fanget opp av prisindeksene som brukes til å deflatere de nominelle investeringstallene, vil den reelle investeringsveksten kunne undervurderes systematisk.”

SSB peker også på konjunkturelle forklaringer på investeringstørken:
“ (…) globale finanskriser gir langvarig lavkonjunkturer der viljen til å investere er lav grunnet vanskelige og usikre markedsforhold og svake framtidsutsikter. Dessuten har overinvesteringer i forkant av finanskrisen trolig bidratt til overkapasitet i mange sektorer, noe som kan ha bidratt til å legge en demper på investeringsbehovet i årene etter finanskrisen.
Selv om multinasjonale selskaper og bedriftssammenslutninger med til dels store finansielle muskler genererer en stor del av de samlede investeringene i Europa, spiller også små- og mellomstore bedrifter en viktig rolle. Til forskjell fra de store bedriftene, som har god tilgang på kapital, har bankene i Europa, både under og etter finanskrisen, nærmest skrudd igjen krana for kreditt til små- og mellomstore bedrifter, som dermed i stor grad har måttet legge sine investeringsplaner på hylla.”
SSB konkluderer med at “økonomisk politikk med sikte på å øke investeringene må være tilpasset årsakene til investeringstørken” og peker på at ekspansiv økonomisk politikk normalt vil ha raskere gjennomslag på bedriftenes investeringsnivå enn strukturpolitikk som tar sikte på å påvirke aktørenes adferd.

Men problemet er at vi kan ikke være sikre på om det er konjunkturelle eller strukturelle forklaringer som er dominerende i Europa. Flere europeiske land har dessuten så svake statsfinanser at det er risiko for at en brå og sterk ekspansiv pengebruk over offentlig budsjetter snarere vil økt bedriftenes usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen og dermed også svekke investeringsviljen.

Siden Norge ble mindre rammet av finanskrisen og dessuten har stimulert økonomien gjennom sterk offentlig pengebruk i tillegg til ekspansiv pengepolitikk, virker det sannsynlig at konjunkturelle forklaringer er mindre viktige her. Da blir lavere selskapsskatt, som et enstemmig storting har sluttet seg til, stående som et tilpasset virkemiddel for å øke insitamentene til nye investeringer.

Et lavere investeringsnivå er økonomisk fornuftig for samfunnet dersom det skyldes at ny teknologi reduserer behovet for tunge realinvesteringer i mer tungvinne produksjonsmetoder. At økte investeringer i arbeidsintensiv produksjon i utlandet reduserer investeringene i kaptalintensiv produksjon hjemme, er trolig en pris som er verd å betale for på litt lengre sikt. Global arbeidsdeling gir et større overskudd som igjen gir grunnlag for økte investeringer.

At økt kvalitet og ytelse som følge av IT-investeringer undervurderes i de tradisjonelle prisindeksene er et problem ikke bare for å kunne fastslå investeringsnivå, men også for å kunne fange opp verdiskapning og produktivitetsutvikling. SSB bør arbeide med å bedre målemetodene.

Spesielt for IKT-næringen

Det er tre kilder til økte markedsmuligheter for IKT-næringen: Vekstmulighetene i utlandet, etterspørsel fra bedriftene og etterspørsel fra offentlig forvaltning.

Det ligger ikke an til noe stor oppsving i den økonomiske utviklingen fra Norges handelspartnere. Men et slikt hovedtall gir trolig ikke noe bilde av hvilken retning import av norske IKT-produkter går. Tvertimot har vi sett tendenser til at flere europeiske land har økt sine IT-investeringer i innstrammingstider. Den lavere kronekursen gjør at IKT-produkter kan selges rimeligere i utenlandsk valuta og en kan ha den samme fortjenesten i norske kroner som før. For de norske IT-bedriftene som har satt deler av virksomheten ut, er lav kronekurs en mindre viktig faktor siden lønninger og leverandører da må betales i utenlandsk valuta.

De fleste regner med et løft i investeringene fra bedriftene i Norge neste år. SSB tror på en vekst på hele 5,8 pst. neste år og ytterligere 6,5 pst. i 2017. Inntreffer dette, er det sjeldent strålende gode nyheter for IKT-industrien. For det er grunn til å tro at mange av investeringsprosjektene som bedriftene har lagt på vent, er IT-prosjekter.

Det er vanskeligere å spå hvordan etterspørselen blir fra offentlig sektor ut fra rene økonomiske faktorer. Både kommuner og statlige etater vil samlet sett ha relativt romslig økonomi, men med store variasjoner spesielt på kommunenivå. Imidlertid har vi ikke sett noen systematisk sammenheng mellom graden av god økonomi for kommuner og etater og graden av digitale investeringer.

Neste år innføres noen nye virkemidler for IKT-investeringene i statlig sektor. Det blir interessant å se om medfinansieringsordning, automatiske kutt i driftsbudsjettene og Digitaliseringsrådet bidrar til flere lønnsomme, digitale prosjekter i sektoren. Stortingsmeldingen om Digital agenda for Norge og produktivitetskommisjonens rapport, som begge legges fram til våren, blir viktige grunnlagsdokumenter også for IKT-næringa.

 

Kilder:

OECD Economic Outlook

SSB Økonomiske Analyser 4/2015

Norges Bank Pengepolitiske analyser 4/15

Nasjonalbudsjettet 2016

NAV Hovedtall om arbeidsmarkedet

 

Kategorier: Nyheter

Kontaktperson:

Sjeføkonom

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+