IKT-Norge

3.12.2015

Er vi smarte nok – klarer vi det

Oljeinntektene flater ut, tradisjonell industri trues og ledigheten øker. Norge står overfor betydelig utfordringer og vi må flytte arbeidskraft fra næringer med lavere verdiskaping til verdiøkende næringer.

Det verdiskapende næringslivet i Norge er i sterk endring. De siste tiårene har olje, fisk og industriproduksjon utgjort en stor andel av landets verdiskapning. Fremover vil tjenestesektoren bli viktigere, samtidig som IKT og spesielt digitalisering blir en stadig viktigere innsatsfaktor også for tradisjonell råvareproduksjon og eksport.

Det verdiskapende næringslivet i Norge er i sterk endring.

Over tid er det produktivitetsveksten, vår evne til å øke produksjonen raskere enn innsatsøkningen, som er bestemmende for den enkelte, bedriftene og samfunnets levestandard og økonomiske handlingsrom. Som et ledd i omstillingen av norsk økonomi trengs et kraftig løft i produktiviteten i norsk industri. Bare ved å øke verdiskapningen per arbeidstime kan vi klare å konkurrere med lavkostland og beholde en verdiskapende industriell base i Norge.

Sysselsettingen i IKT-kjernenæringen har økt med 21,1 pst. siden år 2000, som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,7 prosent. Dette er en markert sterkere sysselsettingsvekst enn i næringslivet for øvrig. IKT-bedrifter og bedrifter med høyere bruk av IKT har høyest produktivitet. En ny OECD-studie finner at arbeidsproduktiviteten er 60 pst. høyere i informasjonssektoren enn i økonomien som helhet. En SSB studie viser at gjennomsnittlig verdiskaping per timeverk er 14,7 % høyere i bedrifter med utstrakt bruk av IKT.

Status Teknologi Norge telenor

Det er en sterk sammenheng mellom hvor digitalisert en næring er og hvor produktiv den er. Og det er altså de som bruker kraften i teknologi og digitalisering som vil lykkes. Samtidig vil jeg hevde at digitalisering utfordrer vår kollektive digitale kompetanse, endringsvilje og omstillingsevne. En nylig publisert undersøkelse i regi av BI, Handelshøyskolen i Stockholm og MIT i USA, viser at norske næringslivsledere  i relativt liten grad ser på ”digital disruption” som en trussel for deres forretningsmodell. 19,3 % av norske næringslivsledere svarer at de ser ”digital disruption” som en trussel mot deres eksisterende forretningsmodell, mens tallet for tilsvarende ledere i USA er 38,2%. Undersøkelsen avdekker også at norske næringslivsledere i langt mindre grad bruker sin tid på digitalisering, enn hva tilfellet er med ledere i Asia og USA. Norske ledere bruker 15% av sin totale arbeidstid på spørsmål rundt digitalisering, mens man i Asia og USA bruker henholdsvis 36- og 37% av sin arbeidstid på spørsmål knyttet til digitalisering. Det bekymrer meg.

Det er altså de som bruker kraften i teknologi og digitalisering som vil lykkes

I EU diskuteres nå en satsing for å styrke konkurransekraften til europeisk industri. Dette etter modell av Tysklands reformprogram Industri 4.0, den fjerde industrielle revolusjon. Industri 4.0 forener myndigheter, tradisjonell industri, fagbevegelse og IKT-næringen i en kollektiv satsing på digitalisering av industri for å styrke tysk konkurransekraft og innovasjon. Med forbundskansler Angela Merkel i spissen utpekes IKT-næringen som Tysklands viktigste industri. Ikke fordi den er størst, men fordi all annen industri er avhengig av digitalisering for at Tyskland skal styrke sin konkurransekraft.

Teknologi utfordrer og utvikler, og er den kraft som skal til for å få til nødvendige endringer i samfunns- og næringsliv. Norge trenger også et Industri 4.0 – en ny innsats for omstilling. Vi kan lykkes, men det fordrer tidlig innsats og samarbeid mellom politiske myndigheter, tradisjonell industri, fagbevegelse og IKT-næringen. Det tar vi nå initiativ til. I tillegg må vi satse helhetlig på å gjøre digital kompetanse til en sentral del av all utdanning, lære barn å programmere tidlig og ikke minst levere forskning i verdensklassse.

Nye næringer må etterhvert overta som vekstmotor i økonomien.

Selv om Norge går med overskudd, står vi ovenfor noen valg som vil påvirke verdiskapningsevnen i lang tid fremover. Dersom vi fortsetter å låse fast ressurser i lavproduktive næringer, svekker dette lønnsomheten og konkurranseevnen i andre mer vekstkraftige næringer. Nye næringer må etterhvert overta som vekstmotor i økonomien.

Digitalisering har allerede endret, og flere eksisterende næringer, som eksempelvis medie- og finansbransjen står midt i enorme omstillinger. Det handler ikke bare om å digitalisere og forbedre eksisterende prosesser. Like mye handler dette om å utvikle nye forretningsmodeller. Uber er i en av de aller største innen persontransport med bil uten å eie en eneste bil, Facebook er verdens mest populære medieplattform uten å produsere eget innhold. Alibaba er verdens mest verdifulle retailer uten å ha noe varelager. Norske GelatoGroup har blitt en suksess uten å eie en eneste trykkerimaskin. Airbnb har på få år blitt verdens største formidler av overnatting, uten å eie en eneste eiendom. Digitalisering vil treffe alle eksisterende og fremtidige næringer og vil være selve grunnlaget for vår konkurransekraft. Derfor må vi også tilrettelegge for at flere kan starte opp og være en del av den globale konkurransen.

Nye næringer må etterhvert overta som vekstmotor i økonomien.

Skal vi lykkes med fremtidig vekst og verdiskaping må vi også lykkes med teknologi i hele kjeden. De brukerorienterte tjenestene brukes ofte på mobiler. Mobilnettet er avhengig av master og basestasjoner både kommuner og private ofte hindrer utplassering av. Mobilnettet er også avhengig av fastnettet, trafikken er kun trådløs mellom mobil og basestasjon, resten går det i fast infrastruktur som fiber. Når kommuner som Bergen hindrer utrulling av fiber hindrer de altså mobilnettet i tillegg. Robust og sikker infrastruktur i hele landet er avgjørende for å lykkes med omstilling og digitalisering.

Digitalisering er et viktig virkemiddel for store endringer i offentlig sektor. Regjeringen har varslet viktige og omfattende endringer i offentlig forvaltning og i kommunestrukturen. Digitalisering av offentlig sektor både kan få disse endringene til å gli lettere og sørge for at en klarer å hente ut effektiviseringsgevinstene både i bakenforliggende strukturer og ikke minst i det servicetilbudet kommunene skal gi innbyggerne.

Digitalisering er et viktig virkemiddel

Norge er, sammenlignet med andre land, en digital sinke. Riktignok skjer det viktige digitaliseringsprosjekter i både stat og kommune, men vi har ikke evnet å hverken gjøre det totale tjenestetilbudet bedre for innbyggerne eller en mer effektiv offentlig sektor. Det er vår styringsstruktur, eller tolkningen av den, som er vårt største digitale hinder og gjør at digitaliseringsarbeidet blir et enormt lappeteppe. Det er derfor viktig at vi tar diskusjonen om når lokal selvråderett gir merverdi og når det er et hinder. IKT-Norges kartlegginger av kommunenes hindre for digitalisering (2014) viser at 9 av 10 kommuner vil ha statlig styring i digitaliseringsarbeidet, og 9 av 10 vil ha felles offentlige løsninger for stat og kommune. Det samme bildet gjenspeiles i andre kartlegginger.

Norge er, sammenlignet med andre land, en digital sinke.

Offentlig sektor må tenke dobbelt i digitaliseringsarbeidet – det skal både gi en smartere og sømløs forvaltning, og ikke minst gi en enklere offentlig sektor for innbygggere og næringsliv gjennom digital selvbetjening. Dette gir både lavere administrative kostnader og mer fornøyde brukere. Eksempelvis har skatteetaten gradvis redusert antall ansatte de siste 18 år, samtidig som etatens brukerundersøkelser viser økende tilfredshet .

Digitalisering gjør det mulig å gi hver enkelt innbygger tjenester tilpasset livssituasjon, men det forutsetter at hele offentlig sektor har brukeren i sentrum. Målet må være at innbyggerne ikke trenger å oppsøke offentlig sektor selv og finne ut av ting selv, men at offentlige tjenester tilbys som pushtjenester.

I tillegg til at tjenester må være brukerorienterte er det avgjørende for å lykkes med digitaliseringen av hele samfunnet at uvikling, drift og bruk av tjenestene har tydelig fokus på og sikkerhet og personvern i alle lag av tjenestene. Om brukerene ikke stoler på tjenestene eller de ikke er tilgjengelige vil grunnlaget for vellykket digitalisering falle bort.

Norge har gode forutsetninger for å være langt fremme på digitalisering, men vi må agere på de muligheter som digitalisering gir oss til å skape nye næringer, endre eksisterende og ikke minst få til nødvendige endringer i offentlig sektor. Grunnleggende og robuste systemer på være på plass, nye økosystemer må skapes og nye allianser må bygges. Nettopp derfor bør vi forene våre krefter for å bidra til den fjerde industrielle revolusjon.

Norge har gode forutsetninger for å være langt fremme på digitalisering

Kategorier: Forum for digitalisering av industrien, IT-politikk, Personer

Kontaktperson:

Heidi A. Austlid

Administrerende direktør

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+