IKT-Norge

26.10.2016

Budsjett 17: Vi kjemper videre!

Kampen om Statsbudsjettet 2017 er enda ikke over. Stortinget har siste ordet, og IKT-Norge fremmer saker fra våre medlemmer i Stortingkomiteenes høringer. Et av innspillene, som også oppsummerer våre andre innspill, har vi publisert i sin helhet her.

 

Se innspillene våre

Her kan du se oss på Stortingets nett-tv:

 

Høring i Finanskomiteen, Stortinget
13.10.2016

 

Innspill fra IKT-Norge

Det er mange gode saker i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi vil spesielt trekke fram:

  • Oppfølging av skatteforliket med blant annet nedsettelse av selskapsskatten.
  • Endringer i formueskatten som reduseres skattefavoriseringen av investering i eiendom i forhold til investeringer i bedrifter.
  • En ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd.
  • Økt skattefri grense for kjøp av aksjer i bedriften der den ansatte selv jobber. Men beløpet kan gjerne øke ytterligere.
  • Grensen for når datasentrene får “industrisatsen” i el-avgift settes ned fra uttak over 5 MW til 0,5 MW.
  • Forbedringer i SkatteFUNN.
  • Nøytral moms i helseforetakene.
  • 1,2 milliarder til IKT-prosjekter, hvorav 172 millioner til ny teknisk plattform for Brønnøysundregisteret er viktig for hele næringslivet. Denne glapp i Stortingets budsjettbehandling i fjor og bør ikke gjøre det igjen.
  • Økte lånerammer til den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge.
  • 50 mill til oppstart av et industrielt testsenter for utprøving av ny teknologi i et samarbeid mellom akademia og bedriftene.

Det er viktig at disse sakene overlever inndekningsrunden i budsjettforhandlingene.

Så er det endel saker som ikke blir løst i med Regjeringens forslag til budsjett. Noen av dem er det fullt mulig for Stortinget å rette opp i sin budsjettbehandlig. Vi utfordrer Stortinget til å ta tak i spesielt disse sakene:

1. IT-studieplasser

Regjeringens egen analyse, gjengitt i St. meld 27 Digital Agenda, viser at kun en av fire nødvendige IT-stillinger vil være besatt i 2030 om ikke flere IT-utdannes. Allerede i dag er det et stort kompetanseunderskudd i IKT-næringen, og ubesatte stillinger. De framtidige behovene vil være enorme. Teknologi og digitalisering vil være bærende i omstilling og ny vekst for Norge, noe vi ikke vil klare uten nok teknologikompetanse. Utdannes ikke flere innen IKT-fagene vil Norge miste muligheter til å skape flere arbeidsplasser i digitale næringer.

IKT-Norge har fremmet felles krav i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene Tekna og NITO og arbeidsgiverorganisasjonen Abelia for å imøtekomme framtidige kompetansebehov om blant annet:

  • Antall studieplasser innen IKT-fagene økes med 1000 nye plasser i en sentralt gitt ordning for studieåret 2017/18
  • For å forberede oss på det framtidige kompetansebehovet bes Stortinget be Regjeringen lage en kartlegging av arbeidskraftbehov og en strategi for å heve kompetansen blant arbeidstakerne og i utdanningssystemet til det nivået som trengs i det digitale samfunnet.

2. Programmering i skolen

IKT-Norge mener programmering som fag bør ha en sentral del plass i fremtidig utdanning. EUnets undersøkelse viser at programmering har funnet sin plass i læreplaner i de fleste av de 20 landene. I Norge gis tilbudet til 5 prosent av norske grunnskoleelever gjennom forsøksordningen som ble vedtatt i Statsbudsjettet for 2016.

Grunnleggende kompetanse i koding må inn i skolen og brukes som metode i alle relevante fag. Dette er viktig for å gi dagens unge grunnleggende forståelse for hvordan samfunnet fungerer. Koding gir verdifull framtidskompetanse og det må legges til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Samtidig er det viktig å motivere unge til senere teknologistudier og gode teknologi- og bedriftskapere. I Stortingets behandling av St. meld 28 kom følgende merknad “Flertallet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at koding/programmering bør inngå som en del av opplæringen for alle elever i skolen.”

  • IKT-Norge mener at programmering/koding må bli obligatorisk i skolen, og innføres fortløpende fra førsteklasse. For 2017 bør forsøksordningen utvides til å omfatte minimum 50 prosent av grunnskolene.

3. Datasentre – skyt ballen helt i mål!

Loven tillater kommunene skattelegge næringsvirksomhet som består av maskiner og andre fysiske objekter hardere enn annen næringsvirksomhet i eiendomskatten. For de som kategoriseres som “verk og bruk” blir også verdien av de fysiske objektene som befinner seg inne i eiendommen inkludert i skattegrunnlaget. Flere kommuner har gjort det klart at de anser datasentre som verk og bruk. Dette representerer en potensiell skattebombe og et klart hinder for nyetableringer. Det er synd når Finansministeren og Stortinget ellers har gjort mye i skattepolitikken for å legge til rette for vekst og nyetableringer av datasentrene.

Finansministeren har i et høringsnotat foreslått å avvikle kategorien”verk og bruk” eller ta ut muligheten for å inkludere verdien av “innmaten” i skattegrunnlaget. Det ville løst problemet. Høringsrunden ble avsluttet i fjor. Saken er ikke kommentert i hverken årets eller fjorårets statsbudsjett.

  • IKT-Norge ber Stortinget endre eiendomsskatteloven slik at det ikke lenger er anledning til å inkludere verdien av maskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget.

4. Ikke gi opp gründerrabatt i formueskatten

I forbindelse med behandlingen av skattereformen i 2015 ba Stortinget Regjeringen vurdere en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap. Dette ville løst et konkret problem med formueskatten for de som starter opp selskaper som vokser seg sterke nok til å bli notert på børsen. De siste årene er det startet mange nye selskaper som kan komme opp i dette problemet. Vi har eksempler på at eiere får svekket sin kontroll med selskapet fordi de må selge seg ned for å kunne håndtere formueskatten. Problemet settes på spissen når selskapet har lav inntjening, men markedet likevel verdsetter selskapet høyt ut fra forventinger om høy inntjening i framtida.

Regjeringen konkluderer nå med å avvise forslaget fordi den mener det er for vanskelig å definere gründerbegrepet. Dette kan løses ved å ikke gå inn i slike definisjoner, men bare etablere en regel om at selskapets opprinnelige eiere beholder samme verdsetting som de hadde når selskapet var unotert i en periode på for eksempel 2 år (når dette er til gunst for skatteyter).

  • IKT-Norge oppfordrer Stortinget til å be Regjeringen om en ny vurdering av mulighet for skatterabatt i formueskatten ved børsintroduksjon.

5. Satses mest der det bør satses minst i næringspolitikken

Det er nedslående at den største satsingen på Næringsdepartementets budsjett (utenom anskaffelse av forskningfartøy) er tilskuddet til rederiene for å ansette norske sjøfolk. Den øker med 208 millioner til 2,1 mrd kroner. De siste to årenes økninger i denne posten har bakgrunn i at maksimaltaket for utbetaling ble hevet. Dette blir nå utnyttet av de som er i ordningen. Prinsipielt burde være slutt på at staten betaler lønnsutgifter for private arbeidsgivere. I det minste bør et maksimaltak gjeninnføres.

  • IKT-Norge ber Stortinget gjeninnføre et maksimaltak for utbetaling av tilskudd for sysselsetting av sjøfolk.

6. Graveproblemene fortsetter

Regjeringen hegner fortsatt om det kommunale selvstyret på å bestemme regler for graving og gebyrer. Dermed må bredbåndsselskapene forholde seg til ulike regler fra kommune til kommune. Noen kommuner har så kostbare krav at det hemmer bredbåndsutbyggingen til ulempe for innbyggere og lokalt næringsliv. Samferdselsminister Solvik-Olsen anbefalinger til kommunene har ikke hjulpet.

Samtidig legger Regjeringen opp til et kutte 33 millioner kroner i støtten til utbygging av bredbånd i ulønnsomme områder hvor det ikke finnes alternativer.

  • IKT-Norge ber Stortinget rette opp kuttet i bredbåndsutbyggingen og be Regjeringen omgjøre veileder for fremføring av ledninger i kommunal grunn til en bindende forskrift for kommunene.

7. Kunne fått raskere og bedre digitalisering

I inneværende år har vi fått en ny ordning hvor DIFI går inn og bidrar til finansieringen av lønnsomme IT-prosjekter i staten. Ordningen har allerede utløst lønnsomme prosjekter for milliarder. Da blir det litt puslete å øke tilskuddet til ordningen med bare 7,5 millioner, til 112,5 millioner kroner.

Det legges ikke opp til noen nye grep for å styre kommunene slik at de tar i bruk de digitale mulighetene. Det er mange kommuner som henger etter, der får ikke innbyggerne de digitale tjenestene de fortjener og åpnebare gevinster for skattebetalerne blir ikke hentet ut.

  • IKT-Norge ber Stortinget øke bevilgningen til medfinansieringsordningen for lønnsomme IT-prosjekter i staten med 100 millioner kroner. Samtidig bes Regjeringen etablere en tilsvarende insitamentordning for kommunene.

8. Vi trenger ikke en ny statlig eID

For to år siden orienterte Regjeringen Stortinget om at den ville vurdere å tilby en eID på de nye nasjonale ID-kortene. Uten å involvere Stortinget har Regjeringen besluttet at staten selv skal utvikle en ny eID-løsning som skal tilbys sammen med ID-kortene. Den har også besluttet en betalingsmodell for den nye eID som innebærer et engangsgebyr ved anskaffelse på samme måte som med pass.

Det var ikke nødvendig for staten å utvikle en ny eID. Vi har flere, velfungerende løsninger i markedet fra før. Norge har verdensledende kompetansemiljøer på sikker, digital autorisasjon.De private tilbyderne av eID (BankID Norge, Buypass og Commfides) finansierer produktet med transaksjonsbaserte gebyrer fra brukerstedene. Dersom det er for sent å skrinlegge investeringene i det statlige eID-prosjektet, må det iallefall sikres at ikke staten bruker sin makt til å bruke en betalingsmodell som vil sparke beina under de private tilbyderne. Næringen trenger hjelp av Stortinget i denne saken.

  • IKT-Norge ber Stortinget sørge for at Regjeringen og Justisdepartementet ikke introduserer en eID på de nasjonale ID-kortene med en forretningsmodell som ødelegger markedsmulighetene for de private eID-tilbyderne.

Trenger ikke flere helsebyråkrater

I tillegg deltok Nard Schreurs på høring hos Helse -og omsorgskomiteen, hvor han var tydelig på at vi trenger ikke flere helsebyråkrater, som vi også har kommentert tidligere.

Kategorier: Nyheter

Kontaktperson:

Sjeføkonom

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+