IKT-Norge

28.4.2017

IKT-Norges digitale krav

OSLO - NORWAY - 28.04.2017 -- Statsminister Erna Solberg og utfordrer Jonas Gahr Støre kjørte førerløs buss til IKT-Norges årskonferanse NEO 2017. -- PHOTO: GORM K. GAARE / EUP-BERLIN.COM This image is delivered according to the terms set out in "Terms - Prices & Terms" on www.eup-berlin.com

Foto: Gorm K. Gaare

Ved inngangen til valgkampen 2017 står Norge ved et veiskille. Landet må rustes opp og det må tas noen grunnleggende, forpliktende grep for å sikre fremtidig velferd, verdiskapning og inkludering gjennom digitalisering.

I den forbindelse stiller vi på vår årskonferanse NEO 2017 statsminister Erna Solberg (H) og partileder Jonas Gahr Støre (AP) et knippe sentrale spørsmål og krav. Er de villige til å ta digitale grep for fremtidens næringsliv?

Politikere må støtte og prioritere følgende tiltak:

  • Regjeringen må ha en digitaliseringsminister på SMK eller i finansdepartementet med sterke fullmakter.
  • Antallet IT studieplasser må dobles.
  • Koding skal innføres som obligatorisk del av grunnopplæringen, og det skal åpnes for spesialiserte teknologilinjer på VGS nivå.
  • Bedre opsjonsordning for norske oppstartsselskaper, slik at det blir enklere for gründere å tilby ansatte aksjer i egen bedrift. Beskatning av opsjonene utsettes til de realiseres, og skattlegges som kapital, slik at investorer og gründere likebehandles.
  • Satsen for selskapsskatten skal settes ned til nordisk nivå.
  • Det innføres ikke særskilt skatt på roboter. 
  • Det innføres ikke særskilt skatt på bredbånd for å finansiere andre formål. 
  • Sikre at regulering tilpasses 5G, tingenes internett, blockchain, kunstig intelligens, autonome kjøretøy og robotisering, og at eventuelle hindre fjernes.
  • Felles, bindende regler for fremføring av bredbånd og bredbåndsinfrastruktur i hele Norge. Dette omfatter blant annet graveregler, tilgang på grøfter og kabelkanaler, avgifter og muligheter for å sette opp basestasjoner. 
  • Arbeide aktivt for etablering av globale datasentre, og sikre vekst i de norske datasentrene ved at de ikke skattlegges som verk og bruk i eiendomsskatten, og ved tilrettelegging av tomter og styrket fiberkapasitet.
  • Legge til rette for vekst og innovasjon fra delingsøkonomiselskaper. Før en vurderer nye reguleringer for de nye aktørene bør en vurdere om like konkurransevilkår istedet kan oppnås ved å avregulere for de eksisterende aktørene. Det skal være mulig å tjene penger som privatperson på utleie av egen tid, kompetanse eller eiendeler.
  • Alle skoler skal ha en infrastruktur som er tilpasset digital læring. Alle lærere og lærerstudenter skal få tilstrekkelig digital pedagogisk kompetanse.
  • Digitale helserettigheter skal innføres for alle innbyggere. Innbyggere skal få digitalt innsyn som både gir oss innsyn i egen helsejournal og effektiv bruk av egne helsedata?
  • Sektorspesifikk og generell IT-sikkerhet, beredskap og sikring av data skal inngå som et selvstendig og målbart ansvar i all offentlig virksomhet, og være en fast komponent i alle offentlige anbud. Norge skal være tilstrekkelig rigget for å håndtere sikkerhets- og personvernutfordringer.
  • Tydelig rolleavklaring mellom offentlige og private virksomheter. Offentlig sektor bør kjøpe digitale løsninger fra markedet fremfor å utvikle disse selv. 
  • Offentlig sektor må tilby push-tjenester til innbyggere og næringsliv med utgangspunkt i personliggjorte og livsfasespesifikke tjenester, ikke offentlige forvaltningsstrukturer.
  • Gjennomføre et program for industriell utnyttelse av Tingenes internett (Industri 4.0) der industrien og myndighetene samarbeider om å målrette FoU-innsatsen, blant annet ved opprettelsen av et sterkt industrielt testsenter for digital teknologi til norsk industri (katapult).
  • Innhold (for eksempel tekst, bilde, musikk) skal likestilles regulatorisk uavhengig av formater og distribusjonsplattformer.
  • Kraftig økning i andelen av Innovasjon Norges midler som går til entreprenører og vekstbedrifter.
  • Bruk åpne og internasjonalt aksepterte standarder i så stor grad som mulig. Unngå særnorske løsninger, særnett, etc.
  • Opprette en regulatorisk sandkasse for finansielle tjenester, slik at aktører utenfor tradisjonell finansnæring kan teste nye, innovative løsninger i markedet.
  • NDLA for grunnskolen skrinlegges og NDLA for videregående opplæring legges om til å tilby tjenester til markedet på like vilkår som tjenester levert av kommersielle leverandører. 

Bakgrunn:

For å nå målene må man etablere en forpliktende digitaliseringssatsing på tvers i offentlig sektor. Det trengs sterkere sentral styring med kommuner og etater for å sikre framdrift, samhandling og realisering av økonomiske gevinster.

Digital kompetanse må inn i alle læringsløp, på alle nivåer. Alle barn skal få opplæring og erfaring i bruk av digitale verktøy, for å sikres en kompetanse vi vet vil være avgjørende i deres videre liv. Norge må rustes med IT-kompetanse i verdensklasse, og det må forpliktes en svært ambisiøs opptrapping av nye IT-studieplasser.

Data må tilgjengeliggjøres og åpnes for bruk på tvers av offentlig forvaltning og av aktører utenfor forvaltningen. Alle offentlige virksomheter må forpliktes til å delta i datadelingen, og måles på det.

Kategorier: Nyheter

Kontaktperson:

Heidi A. Austlid

Administrerende direktør

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+