IKT-Norge

11.5.2017

IKT-Norge om RNB: Regjeringen stopper på oppløpssiden

– IKT-Norge savner enkle, men viktige grep som kunne vært tatt nå, sier IKT-Norges adm.dir. Heidi Austlid, i sin kommentar til Regjeringens reviderte budsjett for 2017. Hun lister opp tre punkter:

  • Flere unge kunne fått plass på IT-studiene de har søkt på om Regjeringen hadde lagt inn flere studieplasser.
  • Flere barn kunne lært koding om Regjeringen hadde lagt inn flere midler til ordningen.
  • Det er heller ingen grunn til å vente med å gi ansatte som investerer i egen bedrift en stimulering gjennom forbedring av opsjonsbeskatningen.

Savner IT-studieplasser og penger til koding

På tross av rekordhøye søkertall fra Samordna opptak, ser vi en minimal satsing på IT-studieplasser.

– Vi mener det er behov for en dobling av antall IT-studieplasser, opp til 4000 plasser. Det er imidlertid gledelig at Universitetet i Innlandet får en satsing på spill- og animasjonsteknologi, og at NTNU får en satsing på IT-sikkerhet, sier Austlid.

IKT-Norge forutsetter at Stortinget ved sin behandling av RNB legger opp til en omfattende satsing på å gi lærere digital kompetanse inn i videreutdanningstilbudene.

– Det ikke lagt inn satsing på digitale læremidler – ei heller en fondsordning som erstatning for midler til NDLA – som er statlig utviklede digitale læremidler i direkte konkurranse med markedet, sier Austlid.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet via Regjeringens nettsider at de nå åpner for koding som valgfag for alle skoler.

– Det er skuffende at det ikke ligger inne noen ytterligere midler til satsing på programmering som valgfag. Vi må styrke teknologikompetansen og bruke digitale læremidler for å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Dette krever et digitalt kunnskapsløft, og vil være en oppfølging av Stortingets vedtak om digital skolesatsing.

Uklart om endringer i opsjonsbeskatningen

Regjeringen har via DN varslet at det vil bli utsatt skatt på opsjoner. Det betyr at man utsetter innslagspunktet for realisering av skatt fra tildeling av opsjoner, til realisering av aksjene. Men hvordan innretningen eksakt vil bli seende ut er fremdeles uklart. Det vil de komme tilbake til i høst, i statsbudsjettet for 2018.

– Vi er glade for gründersatsingen, men vi er forundret over at man ikke prioriterte opsjonsordningen foran skattefradrag for investorer. Vi trenger sårt en balanse som gir ansatte og gründere en bedre sits i eget selskap. IKT-Norge arbeider for mer rettferdige opsjonsregler som gir gründere og ansatte i oppstartselskaper et egnet verktøy for å skape likevekt ift investorene, sier Austlid.

Se direktør for næringsutvikling i IKT-Norge, Fredrik Syversen, sin øvrige kommentar til dette i Shifter.

Kommunal finansieringsordning – ikke nok til taktskifte

«Kommunene får 25 millioner kroner i 2017 til å finansiere kommunale IKT-prosjekter. I 2018 tar departementet sikte på å gi 100 millioner kroner til formålet. Totalt vil det derfor bevilges 125 millioner kroner», står det å lese i RNB.

– Kommunene henger etter i digitaliseringen. Det er et faktum, påpeker Austlid.

Det er derfor bra at Regjeringen foreslår en ny finansieringsordning for å støtte IT-prosjekter i kommunene. Likevel er 25 millioner fordelt på alle landets kommuner alt for lite til å kunne få til et taktskifte i kommunene.

– Spres midlene på alle norske kommuner er dette kun 60 000 skarve kroner per kommune. Det blir det hverken gode innbyggertjenester eller smartere organisering av. Vi forutsetter at Stortinget er rede til å styrke innsatsen også utover de 100 millionene som varsles for 2018, sier Austlid som har kommentert saken i Digi.

Digitale lyspunkter

Det er enkelte lyspunkter å lese ut fra budsjettet. Det er positivt at Regjeringen gjør investeringer i oppstartsbedrifter mer attraktivt gjennom forslaget om en skatteinsentivordning.

For å motvirke det digitale klasseskillet er vi glade for at Regjeringen styrker Kompetansepluss-ordningen med 17 millioner. Ordningen skal bedre kompetansen til arbeidstakere som møter økte krav til digital kompetanse. Disse vil få muligheten til å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sin tilknytning til arbeidslivet. Kompetansepluss-ordningen skal redusere muligheten for at arbeidstakere mister jobben som følge av økte krav til digital kompetanse.

Kategorier: Nyheter

Kontaktperson:

Heidi A. Austlid

Administrerende direktør

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+