Vi var i ferd med å bygge opp en stor norsk datasenterindustri. Regjering og Storting har levert solide bidrag til gode rammevilkår: Industrisats i el-avgiften, bedre eiendomsskatteregler, bedre fiberkapasitet ut av landet og en egen «Norge som datasenterland»-plan, signert av fire ministre.
Er det grunn til å bekymre seg for at skatteinntektene vil falle etter hvert som digitale selskaper utgjør en større del av økonomien?
Mye er bra, sett fra den digitale næringen i statsbudsjettet. Men for landet er ikke dette nok til å kunne trygge framtida.
Borgerlønn er bare en pen måte å godta arbeidsløshet. Den teknologiske revolusjonen kan - nå som før - skape minst like mange arbeidsplasser som den avskaffer.
Datasenterne er hjørnesteiner i det digitale samfunnet. Stadig mer data fanges og skal bearbeides. Dataene forsvinner ikke «i skyen». De lagres og finner nye anvendelser i datasentre.
Riksrevisjonen har gitt ut en rapport om digitaliseringsarbeidet i den norske staten som gir grunn til bekymring.
Vi har bedt om lavere el-avgift, og fått det. Vi har bedt om lavere eiendomsskatt, og fått det. Omsider tar nå også myndighetene initiativ til å styrke framtidas nett både innad i landet og ut av landet.
Alle skal bidra til fellesskapet.
Alt digitaliseres. Det gir muligheter til et sprang i forbedring av levekår. Dette skjer ikke av seg selv.
Sommeren 2017 rullet en IT-skandale i Sverige. Den svenske regjeringen ble hardt presset og flere statsråder måtte forlate sine poster. Dette ble utfallet etter at sensitiv informasjon kan ha kommet på avveie fra det svenske transporttilsynet.
1. september ble Aksjesparekonto lansert med stor ståhei.
Noen tror at roboter og kunstig intelligens vil fjerne alle jobber. Et lite mindretall av teknologieiere blir søkkrike, mens den store middelklassen synker ned i et filleproletariat med lave inntekter og usikre arbeidsforhold.
OECD har brukt ett år på å vurdere digitaliseringen av staten. I løpet av prosessen har de snakket med mange aktører - inkludert IKT-Norge.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er sinte. De har fått nullmoms på digitale nyhetsmedier slik de lenge har bedt om, men gevinsten av dette mener de å ha sett fint lite til. De mener distributørene som Telenor, Altibox og Get har stukket av med gevinsten. Hele gevinsten skulle gått til innholdsprodusentene sier de. Derfor protesterer TV2 og […]
Bill Gates, databillionær og filantrop, satte i gang ballet. Når robotene tar over jobbene til industriarbeidere, rengjørere og saksbehandlere bør vi skattelegge dem istedet, foreslo han.
Delingsøkonomiutvalget kort forklart.
Med midler fra EU-systemet økes utlånsrammen fra Innovasjon Norge og fra bankene til bedrifter med gode prosjekter, men som har svak sikkerhet.
Eric Nævdal holder fast på at det bør investeres mindre i teknologi. Han skriver at tekno-entusiasme er et samfunnsproblem (DN 28. desember).
I DN tirsdag 13. desember peker Erik Nævdal på spriket mellom store floskler om teknologisk innovasjon og gründerskap og faktisk produktivitetsvekst de siste år. Jeg syns han bommer på produktivitetskritikken både i sine teoretiske og praktiske argumenter.
Stortingsmeldinger drøfter problemstillinger og prinsipper. Stortingets behandling av dem nøyer seg gjerne med å tygge litt videre og vise fram rene partimarkeringer. At det blir flertall for noe nytt og konkret er sjeldent. I tirsdagens behandling kom det èn slik sjeldenhet, et ønske IKT-Norge har reist: Innføring av en “regulatorisk sandkasse” der fintech-næringen kan prøve ut nye løsninger på reelle brukere med friere regler, slik en nå får erfaringer med i England.