Vi i IKT-Norge har tidligere klaget over at FAD ikke er sterke nok til å sette planer om smart bruk av ikt ut i livet. Nå snakkes det om å legge ned FAD og at hver sektor skal få ansvar for sin egen effektivisering. Da vil vi være enda lenger unna målet om koordinert og storstilt bruk av ikt til å oppnå klimagevinster.

Den norske rapporten om smart bruk av ikt til å oppnå reduksjoner i klimagassutslipp  (se forrige blogg-innlegg) er langt fra like omfattende som de europeiske og amerikanske variantene, men skiller seg også positivt ut i en forstand: den underbygger sine påstander med gode case.

De norske offentlige etatene NAV og Domstolene har vært gode til å ta i bruk videokonferanse og dokumentere gevinster, samt hvilke knep og eller rutiner de har tatt i bruk for å oppnå gevinstene (for eksempel å loggføre brukere, og deretter snakke litt inngående med de som ikke bruker utstyret). Investeringene er tilbakebetalt innen ett år.

Dette arbeidet gjør at vi i Norge har et godt utgangspunkt for en offentlig satsing på økt bruk av videokonferanse til å redusere reising i Norge. Men bør det ikke være en eller annen instans som koordinerer dette arbeidet?

I dag, 8. oktober, kommer EU med et nytt notat om ikt som klimaverktøy, et notat som blant annet oppfordrer til økt bruk av videokonferanse til å redusere reising.

Hvem skal ta dette grepet om FAD forsvinner?