Pressemelding fra IKT-Norge: Mens EU anslår at IKT har potensiale til å redusere EUs utslipp i størrelsesorden 15-20% klarer ikke Klimakur å tallfeste gevinster ved smart bruk av IKT. IKT-Norge etterlyser i dag utredning av smarte, IKT-baserte klimatiltak.

EU har satt energieffektivitet gjennom IKT øverst på agendaen og anslår at smart bruk av IKT kan bidra til å redusere EUs utslipp av klimagasser med 20% innen 2020.

Norge ligger her lysår bak EU. Norge har fortsatt ikke satt mål for energieffektivisering og klimakur som ble lansert i går omhandler kun effektivisering av aktiviteter som forbruker fossil energi. Dermed blir mange potensielt viktige perspektiver borte.

– Klimakur beregner ikke gevinster ved effektivisering av fornybar energi og hensyntar heller ikke at besparelser i forbruk av slik ”ren” energi lokalt kan ha en effekt på klimaet globalt.

– Fordi energieffektivisering nedprioriteres overser Klimakur også IKT som storskala virkemiddel. IKT er etter hvert en grunnleggende infrastruktur som bidrar til at de tradisjonelle infrastrukturene som vei, vann, strøm og kommunikasjon blir mer intelligente. Ved å begrense perspektivet til lokal, fossil energibruk forsvinner noen av de mest potente it-baserte tiltakene, som smart styring av lys og varme i bygningsmassen (et lavthengende og bedriftsøkonomisk lønnsomt tiltak) eller smartere strømnett, utenfor regnestykket.Ett område innenfor IKT får riktignok litt oppmerksomhet, nemlig transport – men uten å tallfeste mulig gevinst ved slike løsninger i Norge. Intelligente transportsystemer (for eksempel trafikkinformasjon og flåtestyring) og køprising (og spesifikt Stockholmscaset der trafikken ble redusert med over 20 prosent) presenteres som mulige tiltak. Også tiltak for å redusere transportmengde og – behovet som samordnet varetransport basert på IT, videokonferanse og hjemmekontor nevnes. Men kostnader og gevinster tallfestes altså ikke. Og dermed er det lett at disse tiltakene ikke får politisk oppmerksomhet.

Det er selvsagt viktig å synliggjøre potensiale før man tar de politiske veivalg. Derfor har enkelte land som USA og Tyskland vært med å finansiere rapporter som kartlegger det nasjonale potensiale for energieffektivisering ved hjelp av IT, såkalte SMART-rapporter.

I Sverige utreder nå Miljøverndepartementet den positive effekten IKT kan ha på miljøet. I pressemeldingen står det:

– IT är en viktig pusselbit i arbetet för en bättre miljö genom effektivisering inom många olika områden som till exempel energi, byggande/boende samt transporter, sier infrastrukturminister Åsa Torstensson.

IKT-Norge ønsker at også norske myndigheter ser og utnytter det energieffektiviseringspotensialet som IKT representerer og vi har derfor sendt brev til Olje- og energidepartementet og til Miljøverndepartementet og bedt dem sette i gang med en norsk versjon av SMART-rapporten.

Per i dag er IKT nokså usynlig politisk. Men i et klimaperspektiv er det uklokt å overse IKT.
En tallfesting slik som vi foreslår – av potensielle gevinster ved bruk av IKT til energieffektivisering – vil være til stor nytte i den norske debatten videre om så vel energieffektivisering som CO2-reduksjon.

Kontaktinformasjon:
Benedicte Fasmer Waaler, prosjektleder Grønn IT, tlf 45 00 21 06

Se www.smart2020.org for mer informasjon om SMART-rapportene
Se http://ec.europa.eu/information_society/events/ict4ee/2010/index_en.htm for mer informasjon om EUs arbeid med IKT for energieffektivitet