Christine Bergland bygget en politisk grunnmur for Norges e-helsetjenester. Nå starter byggeprosess to – en helhetlig plan for landets fremtidige e-helse.

Sist fredag ble det kjent at Bergland trekker seg som leder for denne prosessen.

De tøffe sakene har stått i kø for Christine Bergland som direktør for Direktoratet for e-helse. Året 2020 startet bratt da FrP trakk seg fra regjering. Lovverk og bevilgninger som krevde flertall i Stortinget gikk fra plankekjøring til staurbæring med FrP på sidelinja. Så kom Covid-19 og igjen ble prioriteringene endret. Motstanden mot den nye e-helseloven tiltok og resultatet ble en utsatt høring fra i vår til i høst.

Akson er e-helse-ledelsens forslag til én felles journalløsning for hele kommune-Norge. Det endte med at regjeringen trakk forslaget til ny e-helse-lov, en lov som skulle være Aksons økonomiske bærebjelke. Dårlig politisk håndverk fra ehelse-direktoratet og ikke minst Helsedepartementets side ble avslørt. Loven burde vært trukket lenge før helseministeren ble ydmyket i Stortinget. Nå er ennå ikke budsjettbehandlingen over, men både de rødgrønne og FrP har signalisert at de vurderer å endre prioriteringene til Akson i budsjettet for 2021. Det er i denne konteksten Berglands avgang må leses i.

Som om ikke det var nok så kom Aftenpostens avsløringer om massiv bruk av konsulenter og uheldige bindinger. Men den virkelig store utfordringen for Christine Bergland ble likevel Akson. Selv om alle er enige i målbildet – at vi trenger bedre deling av pasientdata – har det vært stor skepsis mot måten Direktoratet for e-helse ønsket å løse det på.

I tur og orden har klinikere, næringsliv, kommuner som Oslo og erfarne IT-prosjektledere slått ned på gigantprosjektet, som kan koste 22 milliarder kroner. Med det økte også den politiske motstanden, og i november trakk Frp sin støtte til Akson.

Riksrevisjonen undersøker i disse dager to sider ved prosjektet:

  • Den overordnede styringen av arbeidet – hvordan Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet for e-helse ivaretar ansvaret de har for å nå målet om Én innbygger – én journal
  • Vurdere om anskaffelsene av konsulenttjenester som er gjennomført i forbindelse med forprosjektet, er i tråd med anskaffelsesregelverket

Selv om innholdet i Riksrevisjonens kommende rapport ikke er kjent kan man ane at det ligger en del kritikk mot Bergland og Akson, samt umusikalsk bruk av konsulenttjenester. Til sammen ble dette, etter alt å dømme, Berglands Waterloo. Hun satset alt på å gjennomføre sin planlagte Akson. Men å endre på eller avslutte kan ikke Bergland gjøre, det blir hennes etterfølgers ansvar.

Generelt mener vi i IKT-Norge at Direktoratet for e-helse under Bergland tok for mye Møllers tran. De grunnleggende ideene peker i riktig retning, men tanken om at ehelse-Direktoratet selv må ha sluttansvar i alle prosjekter er feil.

Digital utvikling går fort og må ha en smidig tilnærming, som inkluderer brukere, klinikere og ikke minst næringslivets teknologieksperter med mange års erfaring. Direktoratets svar var gang på gang å ta beslutninger i et vakuum. Denne alenegangen måtte briste.

Vi må ikke glemme den sentrale rollen Christine Bergland har hatt i å føre digitalisering av helseområdet opp på den øverste delen av pallen på den politiske agendaen. For ti år siden, sa hun “Med denne nyopprettede divisjonen ønsker vi å løfte arbeidet med IT-strategi og de nasjonale prosjektene inn i ledergruppen i Helsedirektoratet. Dette for å understreke at IT er en vesentlig premiss og et viktig virkemiddel for å sikre best mulig kvalitet og effektivitet i helsetjenesten”.

Uansett hva man måtte mene om Christine Bergland og hennes arbeid, har hun hatt en klar visjon om hvilken retning Norges digitale helsetjenester bør utvikle seg i. En visjon som hennes etterfølgere bør ta med videre.

 

Nard Schreurs, direktør e-helse IKT-Norge og CEO EHiN

Fredrik Syversen, direktør strategi og forretningsutvikling, IKT-Norge

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert hos Computerworld 24. november 2020.