Denne våren har det kommet ihvertfall to viktige meldinger til Stortinget - den nye IT-strategien “Digital Agenda for Norge” og meldingen om fremtidens utdanningsystem “Fag - fordypning - forståelse”.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Ukeavisen Ledelse 20. mai 2016.

Faksimile Ukeavisen Ledelse.

Den andre meldingen er en godt bevart hemmelighet for de fleste utenfor skolesystemet. Likevel er denne meldingen en av de aller viktigste som er levert til Stortinget denne våren. Rett og slett fordi den skal legge rammene for fremtidsskolen, for en utdanningssektor som skal utdanne barn og unge til en verden i enorm endring. Den skal sko dagens barn for jobber vi ikke aner hva er, men det vi med sikkerhet kan si er at fremtiden er digital. “Fag – fordypning – forståelse” er dessverre skuffende lesing fra utdanningsminister Thorbjørn Røe Isaksen. Den preges av mangel på digitale ambisjoner og er en svak oppfølging av Ludvigsen-utvalget som leverte store forventninger om ambisjoner for fremtidens skole for et drøyt år siden.

Meldingen tegner et reaktivt bilde av elevene som konsumenter og ikke produsenter, de skal ta i bruk digitale verktøy og utvikle digital dømmekraft. Det er vel og bra, men samtidig lite ambisiøst på kunnskapsnasjonen Norges vegne. Stortingsmeldingen fra partikollega Jan Tore Sanner er derimot mer proaktiv om hvordan elever skal utvikles til å bli borgere som er med på å skape og utvikle digitalt innhold.

Digital nivåpasset opplæring

Fremtidig velferd og konkurranseevne er avhengig av digital kompetanse i alle deler av arbeidslivet og samfunnslivet, og fordrer høy digital modenhet og kompetanse blant innbyggerne. Samtidig er det avgjørende at vi lykkes med å hente inn ungers mediehverdag i læringssammenheng. Både for å gi barn og unge digital kompetanse de trenger for å mestre samfunnsliv, men like viktig å utnytte de mulighetene som skapes i barns digitale hverdag. Dagens 10-åringer har vokst opp i et samfunn som også er digitalt, og digitalisering vil ha en sentral plass i 10-åringens videre liv på alle nivå.

Digitale læringsløsninger muliggjør nå nivåtilpasset opplæring for hver enkelt elev og kartleggings- og oppfølgingsmuligheter for læreren. Ved å analysere elev- og læringsdata kan læring bli mer effektiv, mer motiverende og tilpasset hver enkelt elev. Aldri før har vi hatt større mulighet til å la hver enkelt elev lykkes.

Individuelt tilpasset og inkluderende opplæring er av de store utfordringene i norsk skole. I et klasserom med mange elever vil standardiserte “same size fits all”-løsninger ikke være optimalt hverken for elevene, lærerne eller skoleresultatene. Med digitale løsninger kan læring optimaliseres ved at læreren får analysert elevdata, som gjør at hver enkelt elevs progresjon kan følges og derigjennom skreddersy læringsopplegg til hvert enkelt individ. Dette betyr at alle elever blir bedre og lærerens tid effektiviseres. Ved å bruke digitale læremidler vil også elevene få umiddelbar tilbakemelding på oppgaver og oppgaver ut i fra mestringsnivå. Læringsanalyse kan bidra å forstå og kartlegge den enkelte elevs komplekse læringsprosess og tilby elever personlig og tilpasset opplæring. Dette er ikke framtidsvyer.

Smartere læring

Det er sannsynlig at lærernes underveisvurdering i framtiden vil støtte seg på algoritmebasert læringsteknologi. Hvilken betydning dette vil få vet vi ikke, men sikkert er det at lærerens tid kan frigjøres til å gjøre det læreren er best på og trengs til. Digital læring gir effektiv, motiverende og smartere læring, og kan i så måte høyst sannsynlig både bidra til å løse dagens utfordringer med dårlige matteresultater, høyt frafall og motivasjonstap i skolen. Teknologibruk er en muliggjører for utdanningssektoren, og da skylder vi dagens barn og unge å bruke mulighetene. Dessverre har vi en kunnskapsminister som ikke ser behovet for et digitalt læringsløft, og overlater ansvaret til hver enkelt skoleeier. Det er en billig kortsiktig løsning som vil gi langsiktige store negative konsekvenser for den omlag millionen som har skolen som arbeidsplass. De siste 20 årene har det vært puttet penger i digitale pilotprosjekter i skolen uten at det har blitt nasjonale standarder for skolepraksis. Ikke fordi det ikke funker, for det gjør det. Skoleresultatene skyter i været på skolene som satser, elvene er motiverte og læringen organiseres mer effektivt. I tillegg styrkes kontakten mellom skole og hjem. Men dette er det bare noen som får glede av. Om du har barn på en digital satsingskole avhenger av skoleeiers innsats. Det er med andre ren bingo om ungene får en digital læringshverdag, og de digitale skillene vokser.

Dessverre har vi en kunnskapsminister som ikke ser behovet for et digitalt læringsløft, og overlater ansvaret til hver enkelt skoleeier.

Programmering som valgfag

Den gode nyheten er at kunnskapsministeren har bevilget penger til at 149 ungdomsskoler nå kan kjøre programmering som valgfag. Det er bra, og kan bidra til at noen tusen elever både leser og forstår verden bedre. Likevel er dette et tilbud som kun blir gjeldende på 5 prosent av grunnskolene. IKT-Norge mener programmering som fag bør ha en sentral del plass i fremtidig utdanning. Grunnleggende kompetanse i koding må inn i skolen og brukes som metode i alle relevante fag. Dette er viktig for å gi dagens unge grunnleggende forståelse for hvordan samfunnet fungerer. Koding gir verdifull kompetanse i kommunikasjon og problemløsning. Samtidig er det viktig å motivere unge til senere teknologistudier og gode teknologi- og bedriftskapere. Kun en av fire nødvendige IT-stillinger vil være besatt i 2030 om ikke flere IT-utdannes.

Skal vi bygge fremtidens Norge må vi starte med ungene. Vi må legge tilrette for at de forstår verden og blir gode skapere. Ikke bare konsumenter. I tillegg må vi utnytte teknologiens muligheter til å gjøre læring bedre. Digital læring handler bottom line handler først og fremst om læring i vår tid. Mer komplisert er det ikke.