Statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem forrige torsdag. Her ser jeg nærmere på hvordan små og store tall i budsjettet påvirker IKT-næringens arbeidsvilkår framover. IKT-Norges umiddelbare reaksjoner på budsjettet finner du her.

Det ble brukt mange store ord om det grønne skiftet da budsjettet ble lagt frem. Miljøbevegelsen er flinke til å få sin sak til å dominere debattene og det politiske spillet. Noen ganger kan det høres ut som om menneskehetens evne til å unngå den globale klimakatastrofen vil bli avgjort gjennom noen justeringer i ett norsk statsbudsjett. Rammevilkår for næringslivet får mindre oppmerksomhet. Til tross for at her har statsbudsjettet stor innflytelse på hva som kommer til å skje. Det kan være grunn til å minne om at Norges økonomiske styrke har stor betydning for hvor sterk stemme vi kan tale med ute i verden, i debatter om klima og andre globale spørsmål.

Øker oljepengebruken litt saktere enn før

Skatter, noen bevilgninger og budsjettets makroøkonomiske innretning påvirker næringslivets arbeidsvilkår. La oss ta makrosiden først. Regjeringen legger opp til en mer beskjeden økning i oljepengebruken neste år, enn årene før. Budsjettet er svakt ekspansivt og det er fornuftig i en situasjon hvor produksjonsveksten og sysselsettingen er i ferd med å ta seg opp, men uten at ledigheten ligger an til å gå særlig ned ennå.

At antallet flyktninger ble betydelig lavere enn det ble planlagt for har gjort det enkelt for Regjeringen å skru ned noen utgiftsposter fra 2016 til 2017.

Nøkkeltall i budsjettet

Prosentvis vekst fra året før der ikke annet er angitt 2016 2017
Økonomisk vekst (Fastlandet) 1,0 1,7
Prisvekst, KPI 3,4 2,0
Årslønnvekst 2,4 2,7
Sysselsetting 0,2 0,7
Arbeidsledighet, nivå (AKU) 4,7 4,6
Yrkesandel (15-74 år), nivå 70,8 70,6
Investeringer, bedriftene (Fastlandet) 1,8 4,4
Kronekurs, importveid (positivt tall er svakere krone) 2,8 0,1
Økonomisk vekst hos Norges handelspartenere 2,1 2,1
Prisvekst hos Norges handelspartnere 1,1 1,8

I tabellen har jeg gjengitt noen nøkkeltall fra Finansdepartementets prognoser for den økonomiske utviklingen. For IT-næringen er det gledelig at investeringene fra bedriftene er markert på vei opp etter å ha ligget på null-vekst i de tre foregående år sett under ett. Vi kan vente at mange av investeringsprosjektene som nå tas fram er digitale prosjekter. Det er også verdt å merke seg at det legges til grunn en markert nedgang i prisstigning og at kronekursen ventes å ligge omtrent på samme nivå som i 2016 neste år, for året sett under ett.

Endringer i arbeidsmarkedet

For å vise potensialet for landets verdiskapning er yrkesandelen et svært viktig tall. 70,8 prosent av alle mellom 15 og 74 år er nå i arbeidsstyrken, det vil si enten er i arbeid eller har meldt seg til arbeidsmarkedet som arbeidssøkere. Resten er på trygd eller under utdanning. Vi har hatt høyere yrkesandel før. I perioden 2010-2014 lå årsgjennomsnittet på 71,4 prosent. Det må være et viktig mål å få opp dette tallet. Høyere yrkesdeltakelse øker inntektene og reduserer trygdekostnadene.

Arbeidsinnvandring fra Norden og Øst-Europa har gitt oss et fleksibelt arbeidsmarked som demper svingninger i arbeidsmarkedet og gir oss en mer stabil økonomisk utvikling. I årene med sterk etterspørsel etter arbeidskraft økte arbeidsinnvandring arbeidsstyrken og dempet kostnadsveksten. Med svakere etterspørsel etter arbeidskraft fra 2014 har arbeidsinnvandringen gått kraftig ned.

Et press for økte skatter i framtida

For første gang under denne regjeringen legges det opp til at veksten i offentlige utgifter neste år ikke skal være større enn anslått vekst i økonomien, men det er etter tre år med betydelig større vekst i offentlig utgifter enn veksten i økonomien. Offentlig sektor tar nå beslag på en større del av ressursene i økonomien enn før. Torfinn Harding ved Norges Handelshøyskole har anslått at offentlige budsjetter utgjorde 51 prosent av fastlandsøkonomien i 2008 da Kristin Halvorsen var finansminister. Med Siv Jensen som finansminister har offentlige budsjetter vokst til å utgjøre 58 prosent av fastlandsøkonomien. Dette er en av to måter Regjeringen skaper et press for økte skatter i framtida.

Den andre måten den blå-blå regjeringen skaper et press for økte skatter i framtida er ved å øke oljepengebruken kraftig. I gjennomsnitt har politikerne økt oljepengebruken med 12 milliarder hvert år siden 2001. Denne regjeringen har økt oljepengebruken med 22 milliarder i snitt de fire årene den har lagt fram et statsbudsjett. Dette har bidratt til at vi nærmer oss grensen for oljepengebruk.

Vi nærmer oss yttergrensen for oljepengebruk

I år brukes det for første gang mer oljepenger over budsjettet enn oljeinntektene fra Nordsjøen. Vi sparer ingenting av olje- og gassinntektene til staten i år. I tillegg bruker vi også av avkastningen. Tallene er slik: 124,5 mrd kroner i netto kontantstrøm fra oljevirksomheten og 204,1 mrd kroner i rente og utbytteinntekter fra oljefondet brukes til å dekke opp et underskudd i statsbudsjettet 220,2 milliarder kroner. Da er det 108,4 mrd igjen til å sette inn på oljefondets konto. For 2017 regner Finansdepartementet med at selv om både oljeinntektene og avkastningen øker litt, så øker underskuddet på statsbudsjettet mye mer slik at det bare er 86,3 mrd kroner igjen å sette inn på kontoen. For bare to år siden ble det satt inn 225 mrd kroner.

Vi nærmer oss med stor fart en grense hvor en må gå løs på selve fondsinnskuddet for å dekke det økte underskuddet i statsbudsjettet. Det skal ikke så veldig mange overraskelser til med svikt i skatteinntekter eller utgiftsoverskridelser før vi er ved den grensen. Det kan skje allerede neste år. Å ikke ta fra selve fondet er og må være en absolutt grense for politikken. Da er hele ideen om at olje- og gassinntektene skal være til disposisjon for alle generasjoner framover brutt.

I Nasjonalbudsjettet viser Finansminister Siv Jensen at framover kan oljepengebruken bare øke strukturelt (i motsetning til faktisk oljepengebruk som var tallene jeg refererte til over) med 4,2 mrd kroner i året (dersom den skal være nøytral, dvs at oljepengebruken er konstant som andel av økonomien). Å gå ned fra en vekst i oljepengebruk på 22 mrd til 4,2 mrd kroner krever tøffe omprioriteringer og vil gi et sterkt press for å øke skattene. Sånn sett ville det vært passe straff om velgerne og statsministeren hadde bedt Siv Jensen fortsette som Finansminister etter valget i 2017.

Statsbudsjett 670x286

Min konklusjon på makrosiden er at årets statsbudsjett har en riktig oljepengebruk sett i forhold til konjunktursituasjonen, men fordi det er brukt så mye oljepenger før må en så raskt som mulig redusere oljepengebruken kraftig for at vi ikke skal få et press for økte skatter i framtida. Erfaringene fra de siste 15 år er at det er svært vanskelig å få Stortinget med på innsparinger på utgiftssiden av budsjettet som monner. Oljepengene kan gi oss en større offentlig sektor, men når oljepengene ikke strekker til lenger blir svaret lett økte skatter som til syvende siste må betales av verdiskapningen i næringslivet.

Næringsvennlige forbedringer i skattesystemet

En positiv nedgang i selskapsskatten

På skattesiden er oppfølgingen av skatteforliket med ytterligere nedgang i selskapsskatten det mest positive. Den ble satt ned fra 27 til 25 prosent i år og vil neste år være på 24 prosent, og det legges opp til 23 prosent i 2018. Skatteøkonomene mener at lavere selskapsskatt er det skattegrepet som i størst gradvil få opp investeringnivået i næringslivet. Og statistikken gir dem så langt rett. Investeringsnivået utenom petroleumssektoren ligger an til å øke med 1,8 prosent i år og 4,4 prosent neste år. Samtidig vil lavere differanse mellom selskapsskatt i Norge og utlandet gjøre det mindre lønnsomt å drive skattetilpasninger for de selskapene som har mulighet for grenseoverskridende virksomhet.

Baksiden av lavere skatt på overskuddet er høyere skatt på mottakers hånd når overskuddet deles ut som utbytte. Bedriftene får større overskudd etter skatt, men må dele ut mer utbytte for at aksjonærenes netto skal få samme avkastning. Det ligger likevel en liten lettelse for aksjonærene i at skjermingsrenten – skatt betales bare av beløp over en normalavkastning som skjermingsrenten skal representere – øker med 0,5 prosentpoeng.

Samt positive endringer i formueskatten

Også i formueskatten er det positive endringer. Det innføres en verdsettingsrabatt for formue i aksjer og driftsmidler på 10 prosent i 2017 og 20 prosent i 2018, gjeld knyttet til slik formue gis tilsvarende lavere verdi. Sekundærboliger beholder aksjerabatten på 20 prosent, men det innføres en tilsvarende reduksjon i skattemessig verdi av gjelds knyttet til disse. I sum reduseres skattefavoriseringen i formueskatten av investering i eiendom i forhold til investeringer i bedrifter.

I tillegg innføres det en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Målet er å hjelpe eiere som kan få likviditetsproblemer som følge av formuesskatten om bedriften går med underskudd.

Det er også en liten gladsak for ansatteeide bedrifter i at den skattefrie grensen for kjøp av aksjer i bedriften der den ansatte jobber dobles til 3 000 kroner.

Press på bankene for å redusere antall ansatte

Finansnæringen fikk en skattesmell på 2,3 mrd kroner, noe lavere enn tidligere varslet. Mesteparten foreslås tatt inn ved en ekstra arbeidsgiveravgift for ansatte. Etter hvert vil kostnaden ved en slik skatt slå over i svakere lønnsutvikling og reduksjon i antall ansatte i næringen. Presset på bankene for å introdusere teknologi som kan redusere antall kontorer og ansatte vil øke. Det vil bli rimeligere å kjøpe tjenester utenfra enn å produsere dem inhouse. Det kan bli mer etterspørsel etter IT-næringens tjenester.

IKT-Norge vinner saken om el-avgiften!

Vi fikk gladnyheten i statsbudsjettet i fjor om at datasentre vil få redusert el-avgift til “øvrig industri”-satsen. I 2017 foreslått til 0,48 øre per kWh. Datasentre er kraftintensive og strømkostnadene veier derfor tungt i regnskapet. I dette budsjettet kommer det neste skrittet i IKT-Norge har arbeidet for, grensen for når avgiftslettelsen gis settes ned fra uttak over 5 MW til 0,5 MW. Dermed kan de norske datasentrene få del i avgiftslettelsen og ikke bare de(n) store internasjonale aktørene vi alle venter på. Finansminister Siv Jensen fortjener ros for å ha sørget for raske og gode avklaringer i denne saken.

Summen er bedre rammevilkår for næringslivet

SkatteFUNN ordningen forbedres ved at beløpsgrensen for skattefradrag ved egenutført og innkjøpt FoU økes.

I 2017 kommer endelig nøytral moms også for helseforetakene. Dermed blir private leverandører mer konkurransedyktig i forhold til egenproduksjon i helseforetakene.

I sum gir dette skatte- og avgiftsopplegget bedre rammevilkår for næringslivet.

Hva brukes pengene til?

Til sist har vi utgiftssiden av budsjettet.

Det foreslås å bevilge 1,2 mrd til IKT-prosjekter i 2017. Dette er de viktigste:

  • 356,5 millioner kroner til åtte nye IKT-prosjekter i flere deler av justissektoren. Det skal lages en løsning for digital kommunikasjon mellom politi, påtalemyndigheter, domstolene og kriminalomsorgen. PST og Domstoladministrasjonen skal få nye saksbehandlingssystem. Flere IKT-prosjekter igangsettes i utlendingsforvaltningen med mål om raskere og mer effektiv asylsaksbehandling og bedre kontroll over personer som kommer inn og oppholder seg i riket.
  • 42 millioner kroner foreslås til digitalisering av lån og tilskuddsordninger i Husbanken og modernisering av Husbankens lånesystemer. Husbanken forvalter mange boligsosiale ordninger som kommunene bruker og der innbyggerne må legge ved mye dokumentasjon. Ved å lage digitale søknadsordninger kan både innbyggere og kommunene spare tid og penger.
  • 440 millioner kroner foreslås til IKT-modernisering i NAV. Midlene skal gå til utvikling av IKT-løsning for saksbehandling av søknader om foreldrepenger og engangsstønad.
  • 172 millioner kroner foreslås til modernisering av saksbehandlingssystemene i Brønnøysundregistrene. Prosjektet omfatter ny teknologisk plattform og digitale løsninger for dialog med brukerne av 18 nasjonale registre.
  • Hvert år behandles i underkant av 100 000 byggesøknader i kommunene og arbeidet foregår i hovedsak på papir.  Regjeringen vil etablere en nasjonal digital fellestjeneste for byggesaker i 2017. Tjenesten vil legge til rette for flere korrekte og fullstendige byggesøknader, økt likebehandling og høyere effektivitet i kommunenes saksbehandling.
  • 31 millioner kroner foreslås til norsk deltagelse i EU-programmene CEF Digital og ISA2. Norsk deltagelse i EUs digitale satsing skal gjøre det enklere for norske innbyggere å forholde seg til utenlandske myndigheter eller offentlige tjenester, og er en forenkling for norske bedrifter. Deltagelse gjør det mulig å dele informasjon mellom ulike lands innbyggere, bedrifter og myndigheter trygt.
  • 7,8 millioner kroner foreslås til å ferdigstille og drifte ny løsning for Offentlig elektronisk postjournal som er statsforvaltningens felles publiseringstjeneste på internett. Den nye løsningen eInnsyn er et viktig felles tiltak på tvers av myndighetsorganene for gjennomføring av offentlighetsprinsippet i forvaltningen.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge får litt strammere budsjetter, men noen populære ordninger får økte rammer. Den såkalte landsdekkende innovasjonslåneordningen får økt sine lånerammer med 300 millioner og dermed kan flere bedrifter finansiere innovasjonsprosjekter. Det er en ordning som både kan brukes av oppstart- og etablerte bedrifter. Etableringstilskudd og pre-såkornfondordningen får mindre enn i år.

Nødvendig å legge til rette for Industri 4.0 også i Norge

Det er nødvendig å ta et sprang for tradisjonell norsk industri i digitalisering og automatisering. IKT-Norge og flere andre har pekt på at vi bør gjøre som blant annet Tyskland og Storbritannia, der myndighetene legger til rette for en infrastruktur med testsentre der akademia og bedriftene kan gå sammen om å teste ut ny teknologi. Det er en rask og god oppfølging av dette fra Regjeringen når de nå foreslår å legge 50 millioner på bordet til dette. Det blir SIVA som får ansvaret for å utvikle dette.

Av lyspunkter i omtalesakene er det særlig verd å merke seg at Samferdselsdepartementet “ vil i 2017 vurdere hvordan det kan legges til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom etablering av fiberkabler til utlandet for å styrke grunnlaget for datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge”.

Fare for tapte muligheter

Gjennom statsbudsjettet skal Stortinget bevilge  totalt 1 301 milliarder til ulike formål neste år. Hvordan inntektene til disse utgiftene skaffes har stor betydning for arbeid, sparing og næringsutvikling. Gjennom statsbudsjettet kan Stortinget også påvirke samfunnsutviklingen på mange områder gjennom lover og påbud til Regjeringen.

Det statsbudsjett som Regjeringen inviterer Stortinget til å vedta representerer også mange tapte muligheter. Her er noen IKT-Norge er opptatt av:

Eiendomsskatt for verk og bruk som showstopper

Loven tillater kommunene å behandle næringsvirksomhet som består av maskiner og andre fysiske objekter på en annen måte enn andre skatteobjekter i eiendomskatten. For de som kategoriseres som “verk og bruk” blir også verdien av de fysiske objektene som befinner seg inne i eiendommen inkludert i skattegrunnlaget. Flere kommuner har gjort det klart at de anser datasentre som verk og bruk. Dette representerer en potensiell skattebombe og et klart hinder for nyetableringer. Finansministeren har i et høringsnotat foreslått å avvikle kategorien”verk og bruk” eller ta ut muligheten for å inkludere verdien av “innmaten” i skattegrunnlaget. Det ville løst problemet. Høringsrunden ble avsluttet i fjor. Saken er ikke kommentert i hverken årets eller fjorårets statsbudsjett. Denne saken burde vært ryddet opp i nå.

Gründerrabatten avvises

I forbindelse med behandlingen av skattereformen i 2015 ba Stortinget Regjeringen vurdere en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap. Dette ville løst et konkret problem med formueskatten for de som starter opp selskaper som vokser seg sterke nok til å bli notert på børsen. De siste årene er det startet mange nye selskaper som kan komme opp i dette problemet. Vi har eksempler på at eiere mister kontrollen over selskapet fordi de må selge seg langt ned for å kunne håndtere formueskatten. Problemet settes på spissen når selskapet har lav inntjening, men markedet likevel verdsetter selskapet høyt ut fra forventinger om høy inntjening i framtida.

Regjeringen konkluderer nå med å avvise forslaget fordi den mener det er for vanskelig å definere gründerbegrepet. Dette kan løses ved å ikke gå inn i slike definisjoner, men bare etablere en regel om at selskapets opprinnelige eiere beholder samme verdsetting som de hadde når selskapet var unotert i en periode på for eksempel 2 år (når dette er til gunst for skatteyter).

Satses mest der det bør satses minst i næringspolitikken

Det er nedslående at den største satsingen på Næringsdepartementets budsjett (utenom anskaffelse av forskningfartøy) er tilskuddet til rederiene for å ansette norske sjøfolk. Den øker med 208 millioner til 2,1 mrd kroner. De siste to årenes økninger i denne posten har bakgrunn i at maksimaltaket for utbetaling ble hevet. Dette blir nå utnyttet av de som er i ordningen. Prinsipielt burde være slutt på at staten betaler lønnsutgifter for private arbeidsgivere. I det minste bør et maksimaltak gjeninnføres.

Graveproblemene fortsetter

Regjeringen hegner fortsatt om det kommunale selvstyret på å bestemme regler for graving og gebyrer. Dermed må bredbåndsselskapene forholde seg til ulike regler fra kommune til kommune. Noen kommuner har så kostbare krav at det hemmer bredbåndsutbyggingen til ulempe for innbyggere og lokalt næringsliv. Samferdselsminister Solvik-Olsen anbefalinger til kommunene har ikke hjulpet. Det burde han skjønt fordi, det hjalp heller ikke med anbefalingene fra tidligere samferdselsministre heller.

Samtidig legger Regjeringen opp til et kutte 33 millioner kroner i støtten til utbygging av bredbånd. Dette er en ordning for strøk som ligger slik til at utbygging ikke er bedriftsøkonomisk forsvarlig.

Kompetanseløftet uteblir

Regjeringen følger ikke opp IT-næringens kompetansebehov med studieplasser og planer for å øke arbeidstakernes digitale kunnskaper. Det ligger ikke inne flere studieplasser og heller ikke planer framtidig opptrapping.

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 5 millioner til prøveordningen med programmering i grunnskolen. Det burde nå vært mulig å trappe opp til en obligatorisk ordning med programmering på alle skoler fra 1. klasse.

Kunne fått raskere og bedre digitalisering

I inneværende år har vi fått en ny ordning hvor DIFI går inn og bidrar til finansieringen av lønnsomme IT-prosjekter i staten. Ordningen har allerede utløst lønnsomme prosjekter for milliarder. Da blir det litt puslete å øke tilskuddet til ordningen med bare 7,5 millioner, til 11,.5 millioner kroner.

Det legges ikke opp til noen nye grep for å styre kommunene slik at de tar i bruk de digitale mulighetene. Det er mange kommuner som henger etter, der får ikke innbyggerne de digitale tjenestene de fortjener og åpnebare gevinster for skattebetalerne blir ikke hentet ut.

eID til besvær

Det er lite av nye midler til IKT i helsesektoren, annet enn at antallet byråkrater skal utvides. Vi trenger flere ehelse-brukere, ikke flere ehelse-byråkrater. Direktoratet for e-helse bør i mye større grad rettet seg mot styring av helsetjenestens digitalseringsprosesser, ikke programmering eller andre oppgaver som naturlig faller markedet til.

For to år siden orienterte Regjeringen Stortinget om at den ville vurdere å tilby en eID på de nye nasjonale ID-kortene. Uten å involvere Stortinget har Regjeringen besluttet at staten selv skal utvikle en ny eID-løsning som skal tilbys sammen med ID-kortene. Den har også besluttet en betalingsmodell for den nye eID som innebærer et engangsgebyr ved anskaffelse på samme måte som med pass.

Det var ikke nødvendig for staten å utvikle en ny eID. Vi har mange velfungerende løsninger i markedet fra før. De private tilbyderne av eID (BankID Norge og Buypass) finansierer produktet med transaksjonsbaserte gebyrer fra brukerstedene. Den nye statlige eID legger opp til en finansieringsmodell som vil sparke beina under de private tilbyderne. Norge kan miste verdensledende kompetansemiljøer på sikker, digital autorisasjon. Stortinget bør gå inn i denne saken.

IKT-Norge vil arbeide for at de gode sakene overlever – og i enkelte tilfeller styrkes – i Stortingets budsjettbehandling, samtidig som vi utfordrer stortingsflertallet til å fjerne de tapte mulighetene.