I disse koronatider gjør man seg noen refleksjoner rundt bruken av teknologi og ikke minst data i en folkehelsesetting. Vi trenger en digital beredskapsplan for bruk av teknologi i kriser.

I Norge går alle fra 10 til 90 år med en smarttelefon i hånden. Denne er nesten alltid  koblet opp mot en skytjeneste og kan måle alt fra hjerterytme til pust. Denne dataen blir i de fleste tilfeller sendt til selskaper i USA eller Asia. Det er ikke noe galt i det som sådan, men hva om disse dataene ble værende i Norge? De kunne for eksempel bli koblet opp mot Folkehelseinstituttets (FHI) Databank (som ikke finnes), slik at man hadde såkalt live-data på hvordan det gikk med den jevne nordmann. Det er selvsagt noen personvernmessige utfordringer med dette, men hvis vi for et øyeblikk velger å se bort fra dette, hvorfor kan vi ikke, hver og en av oss, få en mulighet til å levere dataene våre til FHI? På den måten kunne vi fått en sikrere, bedre og ikke minst mer presis status på norsk folkehelse.

Digital beredskapsplan for nasjonale kriser

I en krisesituasjon som den Norge har nå, er det å ha god og sikker informasjon til innbyggerne av nasjonal betydning. Burde vi ikke ha «folkehelseappen» den som gir oss mulighet til å hente og levere inn informasjon? Vi har minhelse.no som absolutt har en verdi slik den er i dag, men som kunne vurderes som en bredere og mer individuell kommunikasjonsplattform mellom innbyggerne og myndighetene, spesielt i en krisesituasjon. Vi trenger teknologiberedskap som ikke bare går på å sikre oss mot angrep på vår digitale infrastruktur, men som også beskriver hvordan vår digitale infrastruktur skal brukes ved krisesituasjoner à la det vi nå opplever.

Simulering av smittespredning og krisehendelser

Våre store telekomselskaper som Telenor, Telia og ICE har til enhver tid et oversiktsbilde over bevegelsesmønstrene til nesten alle nordmenn. I dag har man utviklet datasett som både anonymiserer og gir mening i henhold til simuleringer av ulike hendelser. Vi kan bruke bevegelsesdata fra befolkningen til både å simulere spredning, samt å innføre tiltak for å hindre dette. Det norske vekstselskapet Unacast er er eksperter på dette. Data om både transport og personbevegelser vil gi ekstremt verdifull innsikt, og kunne igangsette de tiltakene som kreves i en krisesituasjon.

Telia har blant annet utviklet en plattform under navnet «CrowdInsights» som nettopp har dette som et av sine formål. Vi har i dag ikke informasjon om at en dialog mellom flyselskapene, deres partnere og norske helsemyndigheter eksisterer på dette området. Uansett er det på høy tid at vi sammen finner ut av hva vi som leverer digital infrastruktur i Norge kan bidra med, slik at vi har best mulig beredskap i Norge. Bransjen stiller opp på kort varsel.

Norsk teknologi bidrar i dag og vil være enda viktigere fremover

I en situasjon der vi ønsker at befolkningen som er syke i størst mulig grad bør holde seg hjemme, er teknologi nøkkelen til oppfølging og behandling. I Norge har vi selskaper som Csam, Eyr, Confrere, Dignio Imatis, Dips, CheckWare, Diffia, CGM, KRY, DHIS2, Anzyz, Laerdal og mange flere som bidrar til nettopp slike løsninger. Alt fra fjerndiagnostikk, til video-oppfølging er i dag mulig, og er løsninger som bør tas i bruk og settes i sammenheng med det vi nå opplever.

IKT-Norge vil i dialog om digital beredskap i krisesituasjoner

IKT-Norge har i dag sendt et brev til digitalseringsminister Linda Hofstad Helleland for å koordinere en satsing på dette. Vi forventer at vi snarest setter oss sammen med de berørte departementer for å starte et arbeid på dette. Vi trenger å stå sammen i en tid hvor vi virkelig testes på alle fronter.

– Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Computerworld mars 2020.

Les også: Kan John Snow redde oss fra korona?