Det var ikke en dag for tidlig for verdens største fintech-konferanse å etablere en asiatisk arm, da Money 2020 landet i Singapore forrige uke.

Det er Kina, India, Hong Kong, Japan og andre asiatiske markeder verden følger med argusøyne, for å se det siste innen teknologibaserte bank og finanstjenester. En kombinasjon av hjemlige mega-markeder, velvillige myndigheter, sterke kapitalkrefter og (i Kinas tilfelle) utestengelse fra vestlige tjenester som Google, Facebook mm har løftet Asia helt til topps innen fintech.

Det er ingen tvil om at det er to keisere som troner helt øverst, og ingen av dem hadde i utgansgspunktet finansielle tjenester som kjerne i sin virksomhet. Alibaba så dagens lys i 1999 da selskapet med 18 ansatte lanserte en plattform der kinesiske produsenter kunne bruke internett for å selge varene sine til et større publikum. Betalingstjenesten Alipay, eid av Alibabas datterselskap Ant Financial, er et resultat av ønsket om å lage en enkel betalingsløsning for kunder på Alibabas plattform. Tjenesten har i dag 520 millioner brukere og gjennomfører 250.000 transaksjoner per sekund. Til sammenligning kjører Visa i snitt 1700 transaksjoner per sekund.

Den andre kongen av fintech er WeChat, eid av kinesiske Tencent. WeChat har heller ikke betalinger som kjerne, men er tvert imot Kinas svar på Facebook – den sosiale plattformen du ikke klarer deg uten i Asias største marked. WeChat har klart det mange har lurt på om Facebook vil gjøre – utviklet et lukket digitalt univers der du aldri trenger å forlate WeChat applikasjonen for å bestille varer, mat, chatte (38 milliarder meldinger blir sendt over Wechat hver dag), dele bilder, visittkort, kjøpe billetter, bestille taxi, og ikke minst betale for alle tjenestene. WeChat er ditt kinesiske svar på Facebook, Instagram, Ruter, Taxi-Fix, Billettsentralen, Foodora og Vipps – alt i ett.

Til sammen kontrollerer Alipay og WeChat over 90% av betalingene i Kina. Mange spør seg hvilken retning de kinesiske gigantenes ekspansjonsplaner peker. Det er ingen tvil om at konkurransesituasjonen for tjenester som Vipps vil bli kraftig utfordret hvis disse aktørene flekser sine kommersielle muskler i Norge. Selv er de ordknappe om sine fremtidsplaner, men ved å se nærmere på Alipay og Wechats fokus og investeringer så langt, er det enklere å danne seg noen teorier.

Både Tencent og Ant Financial fokuserer det meste av sine oppkjøp og investeringer i India og sør-øst Asia. Særlig Ant Financial fokuserer sterkt på asiatiske markeder. I Indonesia, verdens fjerde største marked målt i befolkning, var det kun 10% som gjennomførte et online kjøp i 2017. Potensialet er med andre ord enormt i land i denne regionen. Selv med store kulturelle og språklige forskjeller fra land til land, er det fellestrekk å finne på tvers av de asiatiske markedene. De har jevnt over mindre strenge regulatoriske krav enn EU, og høy mobilpenetrasjon. Folk i sør-øst Asia bruker i gjennomsnitt 3,5 timer på mobilt internett hver dag – mer tid enn i noen andre verdensdeler.

Etter min mening peker lite i retning av av mikro-markeder i nord-Europa vil bli høyt prioritert når de kinesiske tech-gigantene skal erobre større terreng. Språk og kulturbarrierer, strenge reguleringer, ikke minst for personvern, og befolkning på størrelse med en liten kinesisk by taler for at Norge må klare seg uten Alipay og WeChat med det første. En lettelse for Vipps, og en mulig skuffelse for nordmenn som gjerne vil ta del i innovasjonsracet som foregår i Asia.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Finansavisen 26.03.2018.