Datasenterne er hjørnesteiner i det digitale samfunnet. Stadig mer data fanges og skal bearbeides. Dataene forsvinner ikke «i skyen». De lagres og finner nye anvendelser i datasentre.

I følge BroadGroup, et internasjonalt konsulentselskap, er over 90 prosent av all eksisterende data skapt i løpet av de to siste år. På 1 minutt i 2017 ble det gjort 3,5 millioner Google-søk. Facebook ble sjekket ut av 900 000 brukere. 4,1 million videoer ble sett på YouTube. 342 000 apper ble lastet ned. Over 70 000 timer ble sett på Netflix. Det ble handlet for over 7 milliarder kroner, og det ble sveipet 990 000 ganger på Tinder.

Og veksten fortsetter fordi ikke bare mennesker, men også maskiner tar i bruk internett. Utbredelsen av Tingenes internett er en vedvarende sterk kilde til vekst i datatrafikken. En ny stor kilde til datavekst er programvare med kunstig intelligens, fordi den krever enormt med databehandling. Kravene til ingen nedetid og ventetid blir sterkere. I følge Gartner vil 1 prosent av online-kundene hoppe av dersom de må vente 100 millisekunder på å få opp betalingssiden. En selvkjørende bil i 80 km/t kan få forlenget sin bremselengde med 11 meter med 343 millisekunders ventetid.

Veksten i datatrafikken driver med seg vekst i kraftforbruket. Datasenterne er kraftintensive. Danske myndigheter anslår at 17 prosent av kraftforbruket i Danmark i 2030 vil gå til datasenterne. Da blir krav til ren energi og effektiv energibruk svært viktig. De digitale plattformene vil bli stilt til ansvar for sin energibruk i hele verdikjeden.

I følge Greenpeace representerte den globale datasenterindustrien 2 prosent av de globale klimagassutslippene allerede i 2016. Elektrisitetsforbruket til datasenterindustrien er ventet å bli tredoblet de neste 10 år. Det ville være katastrofe om klimagassutslippene øker tilsvarende.

Norge kan tilby ikke bare verdens rimeligste kraft, men også ren, fornybar kraft. Flere merker seg dette. Selv om kraften er rimelig og fornybar er det også fullt trykk på energieffektivitet i den norske datasenterbransjen. På den viktigste europeiske datasenterkonferansen, Datacloud Europe, i Monaco i juni vant norske Digiplex prisen for mest bærekraftig datasenteraktør med energieffektive løsninger. Spesielt vant Digiplex prisen for et unikt prosjekt i Stockholm der varmen fra dataserverne gjenbrukes til oppvarming for flere tusen husstander.

Green Mountain er også en norsk datasenterbedrift som satser sterkt på grønne løsninger. Knut Molaug vant hele bransjens hederspris, «leader of the year». Han gikk av som leder for bedriften i fjor etter å ha ledet den i mange år, og Molaug har også vært viktig for hele bransjen blant annet som en av initiativtakerne til IKT-Norges datasenterforum i 2011.

Regjeringen har en strategi for datasentre, og har allerede bidratt positivt på skatteområdet. Framover blir styrket nettkapasitet både innad og ut av landet viktig for Norges attraktivitet som datasenterland, spesielt for de store, globale digitale aktørene. Men miljø seiler igjen opp som en viktig driver.

Miljøkravene kommer til å øke, også for de digitale plattformene. Det vil styrke konkurransekraften og attraktiviteten til Norge som datasenterland.

(Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Finansavisen 25.06.2018).