Denne kommentaren som er skrevet av IKT-Norges administrerende direktør Heidi Austlid, stod på trykk i Finansavisen 27. februar, 2017.

Delingsøkonomiutvalget la i starten av februar frem sin utredning om muligheter og utfordringer ved delingsøkonomien. Delingsøkonomien gir sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdningene, sa utvalgsleder Tommy Staahl Gabrielsen i forbindelse med overrekkelsen til finansminister Siv Jensen. Utvalget foreslo blant annet:

  • Rapporteringsplikt til skattemyndighetene for delingsøkonomiplattformer
  • En forenklet skattebehandling av småinntekter fra tjenester
  • Økt skattelegging av korttidsutleie av egen bolig

I tillegg foreslo et flertall å fjerne løyveplikten i drosjemarkedet. Hensikten er å fjerne etableringsbarrierene i markedet slik at delingsøkonomiplattformer kan operere lovlig. Det er bra.

Utvalgets ønske om å deregulere taximarkedet har møtt mye motstand
Samferdselsminister Solvik-Olsen er uenig med utvalget og har hittil avvist å endre loven slik at Uber-sjåfører ikke lenger blir rettslig forfulgt. 22. februar ble det kjent at ESA mener at dagens løyvesystem (behovsprøving) er i strid med etableringsretten og ber Norge endre reglene innen 2 måneder dersom rettssak skal unngås. Blir dette stående vil spillereglene endres fullstendig og foruten det behovsprøvde løyvesystemet vil også flere andre reguleringer falle. De avreguleringene utvalget foreslår spesielt på transportområdet vil åpne opp markedet for flere digitale plattformer og gi kundene større mangfold og valgmuligheter.

De største pessimistene og de største entusiastene har møtt hverandre i troen på at delingsøkonomien kommer til å få stort omfang. Vista Analyse lagde en rapport for utvalget som er mer nøktern i sine anslag: I 2025 kan delingsøkonomien omsette for 43 milliarder og sysselsette mellom 20.000 og 40.000 personer. Det er likevel betydelig mer enn i dag. Den største innvirkningen fra aktørene i delingsøkonomien på resten av næringslivet vil være innovasjonseffekten. De vil utfordre stadig flere etablerte forretningsmodeller. De vil få det etablerte næringslivet til å skjerpe seg og i noen tilfeller bli en viktig konkurrent.

Vi skylder delingsøkonomiaktørene en stor takk!
Det er bra for alle selskapene og ikke minst forbrukerne. Det betyr at det er både stuerent å drive business og ikke minst bruke slike tjenester. Det er viktig å styrke omdømmet til aktørene i delingsøkonomien ved å sikre likebehandling og skatteinnkrevning. IKT-Norge har engasjert seg sterkt i debatten og vi var representert i utvalget med Roger Schjerva. Vi skylder alle delingsøkonomiaktørene en stor takk for at de har stått i stormen og ikke minst beskyldningene rettet mot de. De dytter Norge fremover, utfordrer det etablerte og åpner for helt nye forretningsmuligheter.

Samtidig må vi passe oss for å ikke putte alt som er nytt inn i begrepet delingsøkonomi, og vokte oss for at vi ikke tror at alt handler om penger. Veldig mye av verdien i klassiske delingsøkonomitjenester gir også andre gevinster for samfunnet med bedre miljøløsninger og styrkede sosiale fellesskap. Vi må ikke la debatten om delingsøkonomi bli en debatt om regulering og skatt eller tvinge alt inn i de etablerte malene for regulering. Slik går vi glipp av og kveler innovasjon. Vi må slutte å være så opphengt i hvordan noen valgte å regulere for 10, 15 eller 20 år siden og flytte fokuset til hvorfor det ble regulert og om og hvordan det bør reguleres nå. Vi må ikke stenge handlingsrommet som teknologien har gitt menneskene.

Utgangspunktet for delingsøkonomien er en naturlig, men også svært positiv utvikling som skaper bedre og raskere vekst for norsk økonomi og bedre og mer effektiv ressursutnyttelse. Ledig kapasitet kan utnyttes mer effektivt og nye arbeidsplasser skapes.

Gjenbruk sparer miljøet
Med delingsøkonomien har vi mulighet til å ikke sløse med tingene våre. En drill har en gjennomsnittlig brukstid på 12 minutter. Den får opp IKEA-hylla og så blir de liggende ubrukt i garasjer rundt omkring før de kastes. Bilen er en av de dyreste investeringene vi gjør, men den står stille opp mot 95 prosent av tiden. Vi har over 2, 6 millioner personbiler spredd utover befolkningen. Og nordmenn ligger på verdenstoppen i å eie antall kvadratmeter bolig, men vi kan ikke sove i mer enn en seng av gangen.

Gjenbruk gir mindre belastning på natur og miljø enn å måtte kjøpe nytt hele tiden. Dette var vanskelig å få til i større skala før internett fordi det har vært umulig å løse logistikken. Nettet har gitt oss nye og dramatisk bedre muligheter for å dele. Det oppstår digitale plattformer som raskt og enkelt formidler kontakt mellom de som har noe og de som ønsker noe. Altså verdier i tillegg til økonomiske verdier, nemlig de samfunnsbyggende tjenestene.