IKT-Norge

Roger kommenterer

«Hva delingsøkonomiutvalget sier»

6.2.2017

Skrevet av


Delingsøkonomiutvalget kort forklart.

Delingsøkonomi er ikke noe mer enn at digitaliseringen trenger inn og endrer forretningsmodellen på enda et nytt område. Markedet for utleie av ting og tang. Men det er samtidig mye, for nå blir det enklere. Å dele sine ledige ressurser. Å leie istedenfor å eie. Og når dette blir enklere vil langt flere gjøre det. Et eget utvalg oppnevnt av Regjeringen har i ett års tid grunnet på hva disse endringene vil bety. Her skriver jeg om hva delingsøkonomiutvalget er og hva de har kommet fram til.

På nyåret i fjor var det en ganske intens debatt om delingsøkonomi, særlig aktualisert av at flere sto fram som brukere av Uber som formidler persontransporttjenester og Airbnb som formidler overnattingstjenester. Noen spådde sosial nød og slutten på den norske velferdsmodellen, mens andre så delingsøkonomien som den store innovasjonsdriveren som vil redde økonomien og velferden. Mitt bidrag til den debatten kan du lese her.

Regjeringen ba Finansdepartementet sette ned et utvalg som skulle gå gjennom mulige gevinster for økonomi, innovasjon og forbrukervalg og mulige utfordringer for det organiserte arbeidslivet, skatteinnkrevning og velferden. Flere av de som senere ble oppnevnt – meg selv inkludert – deltok forøvrig i denne NRK-debatten om delingsøkonomi. 

Hva handler det om – avgrensing

Kjernen handler om å ta i bruk ressurser som står ubrukt. Har du en bil som står mye stille, en boligdel som står ubrukt eller har du litt fritid du vil omgjøre til å utføre et stykke arbeid for en annen, ja da kan det være interessant for deg å tilby din ressurs til en digital plattform. Denne plattformen kan så presentere ditt tilbud raskt og enkelt videre til mange forbrukere som alltid ser etter bedre eller rimeligere tilbud. Den digitale plattformen øker gjerne sin attraktivitet når den tilbyr troverdige ratingsystemer og sikre betalingsløsninger.

Det er de kommersielle delingstjenestene som delingsøkonomiutvalget har konsentrert seg om. Det er når det skjer betaling mellom privatpersoner at den økonomiske aktiviteten endrer seg fra det som er det normale utgangspunktet for regulering i økonomien. Regelverk på forskjellige områder er i liten grad tilpasset dette. Forbrukervernreglene er for eksempel utformet med tanke på at profesjonelle bedrifter selger til forbrukere som har liten forhandlingsstyrke. Problemer kan oppstå når transaksjoner mellom privatpersoner faller utenfor dagens regelverk, eller det er uklart hvordan slik omsetning skal behandles etter regelverket.

Noen har en tendens til å omfatte alt som skjer på nett som delingsøkonomi. Utvalget begrenser seg til følgende definisjon:

Med delingsøkonomi mener utvalget økonomisk aktivitet som formidles gjennom digitale plattformer som legger til rette for ytelse eller utveksling av tjenester og kompetanse,  eiendeler og eiendom, ressurser eller kapital, uten å overføre eierrettigheter og i hovedsak mellom privatpersoner.

En viktig avgrensing er at transaksjonen skjer gjennom digitale plattformer og at tilbyderen fortsatt eier ressursen, den deles bare for en kortere eller lengre periode. Delingsaktiviteter mellom bedrifter kan også ha positive effekter dersom det i næringslivet står mye realkapital ubrukt, men her er regelverket mye klarere. Utvalget har også konsentrert seg om persontransport og overnattingstjenester siden omsetningen herfra utgjør mer enn halvparten av all omsetning fra delingsøkonomien. Det er sannsynlig at disse områdene vil ha klart størst økonomisk betydning så lenge eiendom og kjøretøy utgjør hoveddelen av hva husholdningene disponerer av ressurser.

 

Positive muligheter for norsk økonomi

Utvalget mener at delingsøkonomien representerer positive muligheter for norsk økonomi. Mer effektiv utnyttelse av ressursene er både god samfunnsøkonomi og bra for miljøet. Delingsøkonomiselskapene representerer ofte innovasjoner som øker konkurransen og presser også de etablerte bedriftene til å forbedre seg. Forbrukerne vinner på større mangfold og forbedringer i pris og kvalitet.

Hensynet til like konkurransevilkår og samme forpliktelser overfor resten av samfunnet for alle typer av næringsaktører står sentralt i utvalgets arbeid. Hensynet til konkurransen mot tradisjonelle aktører, som må etterleve gjeldende reguleringer på flere ulike områder, blir dermed et gjennomgående tema. Vurdering av forholdet mellom reguleringer, krav og standarder for henholdsvis privatpersoner og virksomheter likeså. Ulike hensyn står noen ganger mot hverandre. Utvalget har for eksempel måtte avveie hensynet til konkurransenøytrale reguleringer og hensynet til ikke å pålegge små aktører uforholdsmessig store reguleringsbyrder.

9 av 10 i arbeidslivet er ansatt. Antallet selvstendig næringsdrivende har vært ganske stabilt over flere år. Utvalget har ikke lagt til grunn at antallet selvstendige og omsetningen i delingsøkonomien får et et så stort omfang de nærmeste årene at det nå er behov for å vurdere større endringer i arbeidsmiljølov, trygdesystem eller inntektsoppgjør. Den norske modellen er ikke truet av delingsøkonomien.

Flere gode norske aktører

De internasjonale plattformene har fått mest oppmerksomhet i samfunnsdebatten, men det er flere gode, norske aktører som formidler delingstjenester slik som Nimber, Nabobil, GoMore, Haxi, Leieting, Lotel, Vpark, Weeclean, Champ, Gelato og Eat in common.


Her er en gjennomgang av forslagene fra utvalget:

Bedre informasjon og veiledning
Mange av selskapene vi har hatt kontakt med sier at det er vanskelig å få klarhet i hvilke regler som gjelder. Utvalget erkjenner dette og foreslår derfor at det opprettes en informasjonsportal der både forbrukere, plattformer og tilbydere kan hente informasjon om rettigheter og plikter i delingsøkonomien.

Forslag om veiledning og informasjon går igjen flere steder i rapporten. Det foreslås at konkurransemyndighetene publiserer en veiledning om hvilken adgang oppdragstakere har etter gjeldende konkurranseregelverk til å inngå kollektive avtaler. Veiledning skal også styrke kunnskapen om forbrukerrettigheter i delingsøkonomien. Det foreslås at forbrukermyndighetene har en dialog med delingsøkonomiselskapene om bransjestandarder og beste praksis. Skatteetaten bes vedlikeholde og utvikle veiledning som klargjør regelverket om skatt og avgift som berører aktører i delingsøkonomien. Utvalget ønsker at all relevant informasjon og veiledning fra disse og andre offentlige etater samles i denne felles informasjonsportalen.

Ingen endring i arbeidslivsreglene
Utvalgets flertall ser ikke behov for å foreslå endringer i arbeidsmiljølov eller pensjons- og trygdeordninger nå. Et mindretall vil ha gjennomgang av om det bør være en ny kategori arbeidstakere, at HMS i delingsøkonomien undersøkes særskilt og igangsette en utredning om trygderettigheter for selvstendige.

Forenklet skattebehandling
Det vurderes en forenklet skattebehandling av småinntekter fra tjenester. Muligheter som kan vurderes er blant annet at Skatteetaten presiserer virksomhetsgrensen, at skatten beregnes av omsetningen (bruttoskatt) eller at det gis et sjablongfradrag for kostnader. Hensikten bør være å kunne håndtere en skatteplikt uten å måtte registrere seg som selvstendig næringsdrivende.

Nye krav til plattformene
Det innføres en opplysningsplikt til skatteetaten for den som formidler utleie eller betalte tjenester over digitale plattformer. I første omgang er det aktuelt å vurdere en opplysningsplikt for digital oppdragsformidling i bransjer der delingsøkonomien har et visst omfang og tradisjonelle formidlere har en tilsvarende opplysningsplikt.

Utvalgets flertall foreslår at “tjenestetilbydere i delingsøkonomien som ikke fastsetter priser direkte overfor kunden, og må forholde seg til prisfastsetting av plattformen som benyttes, bør ha mulighet til å framforhandle kollektive avtaler med plattformdriver, selv om de ikke kan anses som arbeidstakere.” Her har utvalget hatt i tankene at konkurranseloven normalt setter strenge grenser for samarbeid mellom tjenestetilbydere blant annet om priser. Det kan gi en uheldig maktbalanse i favør av plattformene dersom tjenestetilbyderne ikke kan fastsette prisene sine selv, særlig når dette kommer i tillegg til at andelen av betalingen som skal gå til plattformen ikke er justerbar. Flertallet som jeg selv tilhører mener loven ikke bør kunne hindre tjenestetilbyderne i å opptre kollektivt overfor plattformen i slike tilfeller.

Meklingstilbudet fra Forbrukerrådet utvides til å gjelde tjenestekjøp mellom privatpersoner. Jeg mener det er viktig at dette kommer som et tillegg og ikke som en erstatning for de meklingsmekanismene som flere av plattformene allerede har bygd inn i formidlingstjenesten.

Endringer særlig for transporttjenester
Det er på transportområdet utvalget foreslår endringer som raskt vil merkes av mange om politikerne følger utvalgets råd. Poenget er å benytte mulighetene som den nye teknologien gir til å forenkle og avregulere. De gjenstående regler som trengs for å skape trygghet og valgmuligheter for kunden skal gjelde alle (person)transportører.

Derfor foreslås det at krav til løyve oppheves for den som vil drive eller tilby drosjetransport med personbil mot vederlag. Dermed faller også systemet med behovsprøving av antallet drosjeløyver og driveplikten bort. Plikten til å ha drosjevirksomhet som hovederverv og til å være tilknyttet drosjesentral oppheves. Maksimalprisreguleringen oppheves. Krav om kjøreseddel beholdes. Det skal være regler som sikrer at informasjon om turer og priser registreres og lagres, men kravene utformes teknologinøytralt slik at for eksempel måling og registering basert på GPS godtas på linje med taksameter. Det innføres plikt til å gi forhåndspris i bestillingsmarkedet.

Utvalgets medlem fra LO går imot alle forslag til endringer i reglene for persontransport.

Forskjellsbehandling i avgiftsmessig sammenheng av de som utfører samme tjeneste, er uheldig. Drosjer har i dag lavere engangsavgift og årsavgift enn privatbiler som brukes til delingskjøring. Eventuelle fortsatte avgiftsfordeler bør avgrenses etter objektive kriterier som tar hensyn til hvor mye bilen brukes til yrkesmessig persontransport.

Endringer særlig for overnattingstjenester
Mens hoteller og pensjonater må betale skatt av første krone i overskudd, gjør spesialreglene for boligbeskatning det slik at all utleie vil være fullstendig skattefritt så lenge boligenheten som leies ut utgjør under halvparten av egen boligverdi. Av hensyn til likebehandling foreslår utvalgets flertall derfor at skattefritaket for utleie av del av egen bolig bør avgrenses til langtidsutleie.

Det innebærer at korttidsutleie av egen bolig utenfor virksomhet beskattes som kapitalinntekt. Av administrative hensyn kan det vurderes en nedre inntektsgrense, for eksempel at skatteplikten gjelder inntekter over 10 000 kroner, tilsvarende som for utleie av fritidsbolig som man bruker selv. Et mindretall slutter seg ikke til forslaget.  

Utvalget ber om at det vurderes å styrke hjemlene for at Statistisk sentralbyrå kan innhente data fra delingsøkonomiplattformer.


Hvordan jeg har tenkt
Jeg har arbeidet konsensusbasert i utvalget med sikte på å skape bredest mulig flertall for å møte delingsøkonomien velkommen. For den digitale næringen er det viktig at et regjeringsnedsatt utvalg anbefaler myndighetene å vurdere deregulering av eksisterende aktører før en vurderer nye reguleringer for nye aktører når problemer oppstår. Etter min mening er taximarkedet overmodent for deregulering og her har utvalget gått langt i å foreslå endringer – mest deregulering og litt nye regler –  som vil skape større mangfold og valgmuligheter for forbrukerne.

Samtidig er det viktig å styrke omdømmet til aktørene i delingsøkonomien ved å sikre likebehandling og skatteinnkrevning. Et eksempel på dette er kravet til plattformene om å innberrette tjenesteleverandørenes inntekter til skatteetaten. Mitt inntrykk er at det er bred forståelse for et slikt krav også fra den digitale næringen. For eksempel har Uber gått inn for en slik rapporteringsplikt så lenge den gjelder alle og kan skje på en administrativ håndterbar måte.

Jeg er med i alle flertall i utvalget med unntak av ett: Når næringsdrivende når en omsetning på kr 50 000,- må de registrere seg som momspliktig. Jeg foreslår å heve grensen for denne plikten. For start ups er dette en administrativ byrde og for de fleste en kostnad som jeg syns de kan få slippe til de har vokst seg noe sterkere. Beregninger viser at staten ikke taper skatteinntekter på å gjøre dette. Flertallet i utvalget ser ikke “at det av hensyn til delingsøkonomien isolert sett skulle være behov for å sette denne opp”. Kanskje ikke, men det vil virke bra likevel.

Ellers er det bare å merke seg at utvalget vil at “den digitale teknologien bør utnyttes både for innberetning, kontroll og veiledning”. Det blir nok mange oppdrag for IT-leverandørene til skatteetaten også i åra framover.

NOU 2017:4 er levert. Nå blir det debatt og de ulike forslagene kan følges opp av Regjering og Storting. Noe bør kunne vedtas og iverksettes i år og neste år, annet vil trenge noe lengre modningstid.

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+