Hvorfor trenger vi hundrevis av nye byråkrater til e-helse?

Opprinnelig publisert på dagensmedisin.no 27. juli 2016.

For tre uker siden brukte NRK den rolige sommertiden i norsk politikk til å grille Bent Høie for sitt byråkratvelde, som står tydelig i motsetning til alle valgløfter fra Høyre og Frp om en slankere stat.

Avbyråkratisering

Både Erna Solberg og Siv Jensen uttalte tydelig at ”avbyråkratisering” var høyt på listen hvis de skulle overta stafettpinnen fra de rødgrønne etter valget i 2013.

Stikk i strid med dette har antallet byråkrater under Høyres egen helseminister økt i forhold til den siste regjeringen. Ifølge tallene fra NRK har Helse- og omsorgsdepartementet ansatt så mye som tre ganger så mange byråkrater som de rødgrønne. De siste to årene økte antallet i gjennomsnitt med 304 ansettelser, mens det var rundt 100 pr. år i perioden før det.

Årsak: Direktoratet for e-helse

Helseministeren selv mener at oppretting av det nye Direktoratet for e-helse er hovedårsaken.

– Hovedforklaringen er knyttet til at vi har etablert et e-helsedirektorat som var helt nødvendig. Nettopp for å bidra til mindre byråkrati for de som jobber i helsetjenesten og for pasientene, sier Bent Høie til NRK.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Man kan heller si at det nye direktoratet er en følge av en enorm økning av antall byråkrater. E-helse-avdelingen har rett og slett vokst ut av det ”gamle” Helsedirektoratet da det økte fra ca. 35 til 250 i løpet av noen få år.

Høie sier også at vi trenger det nye direktoratet nettopp for å ”redusere byråkratiet for de som jobber i helsetjenesten og for pasientene”.

Vi trenger å overvåke den digitale utviklingen

Høie har rett i at vi lever i en tid hvor vi ser store endringer i sammensetningen av arbeidsstaben på grunn av digitalisering. De nye digitale verktøyene gir oss andre måter å jobbe på. Vi trenger flere til å overvåke og planlegge denne prosessen. Det jobber flere hundretusener mennesker i helsesektoren, og det ville være en gedigen tabbe hvis organisasjonen som styrer denne prosessen ikke er rigget sterk og tung nok til å ha god kontroll.

Det er flere grunner å være kritisk mot Direktoratet for e-helse, men antall ansatte er ikke nødvendigvis en av dem. Det er et positivt tegn at digitaliseringen av helsesektoren (endelig) har fått så mye oppmerksomhet at det løftes i politisk sammenheng.

Treg IT-utvikling

Selve helsesektoren har (altfor) lenge ventet med å sette inn store ressurser på it-fronten. De siste årene har det blitt satt i gang store prosjekter (eResept, Kjernejournal, Én innbygger – én journal, Helsenorge.no, deltagelse på WHOs Be healthy, be mobile, velferdteknologi) som trenger tett oppfølging, og dermed flere ansatte, eller “byråkrater”. Det er derfor logisk at det ansettes flere for å styre disse prosesser.

Det er selvsagt ikke et frikort til å ansette nye folk over en lav sko. Byråkratveksten på e-helse har vært skremmende, og ikke bare fra et politisk ståsted for Høyre og Frp. Direktoratet for e-helse er stort, har mye makt, og er for andre aktører i Norge av en størrelse som er vanskelig å håndtere. Jobber man i en kommune, i et it-selskap, i en forskningsinstitusjon eller i et helseforetak, opplever man raskt at man er utestengt.

Det finnes ingen fasit på hvor mange ansatte et direktorat trenger for å styre en god digitalisering. Det hadde vært en fordel hvis NRK og andre medier heller hadde gravd litt dypere enn bare se å antallet, og stilt spørsmålet om hva disse jobber med, og om det er andre måter å lede digitaliseringsprosesser på.