Stortingsmeldinger drøfter problemstillinger og prinsipper. Stortingets behandling av dem nøyer seg gjerne med å tygge litt videre og vise fram rene partimarkeringer. At det blir flertall for noe nytt og konkret er sjeldent. I tirsdagens behandling kom det èn slik sjeldenhet, et ønske IKT-Norge har reist: Innføring av en “regulatorisk sandkasse” der fintech-næringen kan prøve ut nye løsninger på reelle brukere med friere regler, slik en nå får erfaringer med i England.

Et bredt flertall vil at lignende forsøk skal vurderes i Norge. IKT-Norge er allerede i gang med å fremme konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres overfor Finanstilsynet, nå med Stortinget i ryggen.

– Vi har fått et godt grunnlag for å øke tempoet og gjennomføringskraften i digtaliseringen av Norge, sa IT-minister, Jan Tore Sanner i oppsummeringen av debatten. Og det har han og Regjeringen ganske riktig fått.

Regjeringen har fått bred tilslutning til sine overordnede prinsipper og forståelse av landets digitale status. Det er nå enstemmighet om følgende klare formuleringer:

“Komiteen mener at de teknologiske endringene går stadig raskere og treffer flere og flere sektorer i samfunnet. Komiteen understreker at dette først og fremst åpner for store fremskritt, men at det kreves en aktiv politikk for å høste og fordele gevinstene og begrense ulempene. For at vi skal kunne høste gevinstene krever det at Norge ligger i front.”

Dersom storting og regjering tar konsekvensen av den fulle forståelsen av disse formuleringene er vi allerede der vi skal være. Men så enkelt blir det nok ikke.

Gode digitale dytt fra Stortinget

Mer styrende for politikken framover er det at brede flertall har skrevet inn noen viktige nye føringer i komiteens innstilling. (Innst. 84 S (2016-2017).

I offentlig forvaltning løfter innstillingen særlig fram at regelverket for anskaffelser i offentlig sektor må tilpasses bedre og at private aktører i større grad må slippes til som leverandører av velferdsteknologi. Og her viser komiteen til at mindre selskaper i Norge har posisjonert seg som innovative og svært kompetente.

I spørsmålet om sterkere samordning av offentlig sektor legger komiteen inn formuleringer som gir – en statsråd som vil – et sterkt mandat for at digitaliseringsdepartementet (i dag: KMD) og digitaliseringsdirektoratet (i dag: DIFI) skal styre sterkere for å sikre bedre brukeropplevelser og bedre oppgaveutførelse innad i sektoren.

På eHelse er komiteen opptatt av at myndighetene legger best mulig til rette for at fastleger, helseforetak og nødetater løpende skal kunne ta imot måledata fra innbyggerne. Viktigheten av å realisere \èn innbygger -èn journal” for hele helse- og omsorgstjenesten trekkes spesielt fram.

I næringspolitikken er det før omtalte fintech-tiltaket (om sandkasse med et begrenset, deregulert marked) det mest konkrete nye. Men det er også verd å merke seg at komiteen ber Regjeringen om å legge til rette for fullskala testing og implementering særlig for autonom teknologi som selvkjørende kjøretøy og kunstig intelligens, i utformingen av næringspolitikken.

For næringslivet er det bra at Stortinget med denne innstillingen slutter seg til arbeidet Regjeringen har igangsatt med å gå opp grensegangene mellom offentlig og privat sektor slik at offentlig sektor ikke selv gjør det som markedet kan gjøre bedre og mer effektivt. Både Abelia, IKT-Norge og Virke er sterkt engasjerte i å gi innspill til dette arbeidet. Da er det direkte oppmuntrende at en enstemmig komite vil at offentlige virksomheter – allerede før dette arbeidet avsluttes – “oppfordres til å utvikle en «sourcing-strategi», slik regjeringen i meldingen peker på muligheten for. På denne måten vil virksomhetene bedre kunne ta stilling til hva det offentlige selv skal utføre, og hva som bør overlates til markedet”.

Komiteen er opptatt av digital inkludering og ønsker at alle kommuner har et veiledningstilbud til innbyggere som har behov for hjelp til digital kompetanse. Et konsept utviklet i samarbeid mellom KS og statlige virksomheter med mange innbyggertjenester trekkes fram som positivt, men vil at bibliotekene og fagorganisasjonene (som IKT-Norge) involveres i prosessen.

Det må prioriteres å styrke og beskytte personvernet til landets innbyggere, skriver komiteen. Samtidig pekes det på at ny teknologi også kan gi styrket personvern og mindre sårbarhet om den brukes riktig. En fornuftig og balansert tilnærming vil vi si, men særlig Fremskrittspartiets representant ga uttrykk for større pessimisme og mistro i selve debatten enn det som kommer fram i teksten.

Ekom-planen

En Ekom-plan som statsråd Solvik-Olsen har hatt ansvar for var denne gang en del av Digital Agenda-meldingen. Komiteen er positiv til Regjeringens ambisjon om 100 Mbits til alle deler av landet og oppfordrer til en grundig gjennomgang av hvilke insentiver som best vil kunne bidra til raskest mulig måloppnåelse. Det understrekes at nettnøytralitet forblir et felles mål i framtiden.

Kommer vi videre med å unngå fordyrende, og uforutsigbare graveregler i kommunene. Tja? Komiteen “ser det derfor som vesentlig at staten bidrar til at det kan gis tydeligere føringer for kommunenes muligheter til å styre lokale graveregler, gebyrstrukturer og -størrelser samt tilgang til fysisk infrastruktur”. Etter min vurdering er dette tilstrekkelig ryggdekning fra Stortinget til at samferdselsministeren kan fastsette en nasjonal graveforskrift, slik IKT-Norge har foreslått i samråd med berørte aktører.  

Vi merker oss også at vi har fått gehør for vårt ønske om å rydde opp i jungelen av ulike statlige etater og tilsyn som telekomaktørene må forholde seg til. Flertallet ber Regjeringen vurdere om at det er samfunnsmessige gevinster å hente gjennom” å se på samspillet mellom de ulike aktørene innenfor ekomområdet spesielt”.

Med bakgrunn i datasentrenes økende behov og sårbarhetsargumentet fra Lysne-utvalget er det forståelig at flertallet “er opptatt av at det bygges ut et transportnett som blir et reelt selvstendig alternativ til det som i dag eies av Telenor”. Men dette blir en stor og krevende oppgave. Så rimeligvis konkluderer flertallet med å be Regjeringen “komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan stimulere til at dette kan realiseres, fortrinnsvis med utgangspunkt i eksisterende alternative fibernett”.

På den positive siden tar vi også med full støtte fra stortingspartiene til bedre rammevilkår for datasentrene. Det gjelder både de avgiftslettelsene IKT-Norge har bedt om og fått og at det er “nødvendig at myndighetene har en offensiv rolle og legger forholdene til rette også gjennom bruk av nasjonale virkemidler for å få etablert fiberkabler til utlandet der det er hensiktsmessig”. Det blir vanskeligere for energimininster Tord Lien å vise til at dette får markedet selv ordne opp i neste gang.

Og mens vi er inne på markedet: Noen representanter fra Arbeiderpartiet og Sp brukte de uheldige kuttene på støtten til bredbåndsutbygging til et ideologisk oppgjør med markedstenkningen ved utbygging av bredbånd. Det er litt pinlig for en som var med å etablerte strategien med markedsstyrt utbygging av bredbånd i Stoltenberg-regjeringen for 10 år siden. Denne strategien har gitt Norge verdens beste digitale infrastruktur. Den offentlige støtteordningen er viktig nok, men er bare en liten, avgrenset supplement til selskapenes utbygging. Samferdselsminister Solvik-Olsen følger med i timen og var raskt oppe og arresterte representantene for politisk inkonsekvens.

Men Arbeiderpartiet hadde ett godt forslag som ikke fikk flertall (men som likevel kan bli realisert etter valget neste år?), nemlig å innføre en årlig redegjørelse fra Regjeringen til Stortinget om Norges digitale tilstand. Da kan vi få en mer dynamisk og oppdatert debatt, samtidig kan stortingsmeldingen da heller komme når det er behov for å justere prinsippene, trolig sjeldnere enn dagens frekvens på fire år.

Er dette nok?

Får vi nå en stødigere og raskere digitalisering av samfunnet som kan bringe Norge opp på pallen av de mest IKT-modne land i verden? Tja.

I selve hovedspørsmålet – utfordringen med å skaffe det digitale samfunnet nok og riktig kompetanse – spriker det sørgelig i innstillingen. Noen viser til studieplasser som allerede er vedtatt, andre peker på store, nye samfunnsreformer. Her er vi langt unna en vedtatt, bred og offensiv politikk. Selv det å gjøre koding i grunnskolen obligatorisk er det ikke flertall for, siden regjeringspartiene og KrF motsetter seg dette. (Tech-organisasjonenes innspill

Stortingspartiene har gitt Regjeringen et mandat til å bli mer offensive, men om Regjeringen vil bruke dette mandatet gjenstår å se. Spesielt når det gjelder styring av kommunene er Stortinget – som vanlig – tilbakeholdne. Vi savner også styringsgrep – både pisk og gulrot – for å effektivisere offentlig sektor blant annet gjennom sterkere kvalitetssikring og samordning av IT-investeringene.

I et så bredt dokument om det digitale er det rart at delingsøkonomi ikke nevnes, bortsett fra i en liten negativ setning som heldigvis bare Senterpartiet skrev under på.