IKT-Norge

Torgeir kommenterer

«En bra dag for offentlige data!»

30.1.2017

Skrevet av

Og derfor stor takk til Kommunal- og moderniseringsministeren for at hans deptartement har gjort 2701.2017 til en merkedag. I mange år har vi diskutert, mast, klaget, snakket med og om myndighetene om forvaltning, regulering og tilgjengeliggjøring av offentlige data. Noen ganger har vi også feiret, og hatt store forhåpninger til kommende muligheter, men vi har aldri sluttet å pirke og mase. Med siste oppdatering av retningslinjene for tilgjengeliggjøring av offentlige data er vi nært der vi skal være.

Nå oppdateres kravene, og det er snakk om;

  • åpne standardlisenser
  • (i utgangspunktet) gratis tilgang og bruk
  • uten brukerregistering
  • dokumenterte dataset
  • informasjon om datakvalitet
  • oppdaterte data
  • synliggjøring
  • maskinlesbarhet
  • standarder
  • api-er og mer

Det er bra det! Men holder dette? Vi fått forhåpninger tidligere også.

I 2011 innførte daværende fornyingsminister Rigmor Aaserud en fellesføring om tilgjengeliggjøring av offentlige data i tildelingsbrevene for statlige etater. Det var et viktig skritt og vi møtte det selvsagt med velfortjent applaus, men applausen var også avventende. Det var i praksis frivillig, omfattet kun staten, stilte ikke krav til strukturering av data og heller ikke krav om api-er.

Sett i sammenheng med datahotellet var det et viktig skritt i riktig retning, men samtidig en tidlig tidlig start på veien og fremdeles langt igjen til reell tilgjengeliggjøring av offentlige data i Norge.

I digitutvalget så vi også på dette og fant bla at grunner til å ikke dele data var bla noen mente ikke hadde «data som det er relevant å dele utenom rapportene som produseres og disse er fullt tilgjengelige via vårt nettsted». De sammen fortalte oss også at de «bruker imidlertid data fra andre virksomheter» uten at det virket som de selv så paradokset der. Vi møtte også på tanker som «ikke tatt en bevisst beslutning om ikke å dele data, det er bare ikke en kultur for det» eller bare: «ikke vært aktuelt».

Mine tanker gikk ofte til Douglas Adams og hans glimrende tolkning av situasjonen: «For a moment, nothing happened. Then, after a second or so, nothing continued to happen.» (det var riktignok om en helt annen situasjonen, men analysen er likevel spot on også her…)

I dag ser vi at i den grad data gjøres tilgjengelig så er det likevel mange utfordringer med å finne, strukturere og ta i bruk data som er gjort tilgjengelig. Ikke minst er det mye data som ikke er gjort tilgjengelig, og det kan virke som at selv om vi er i 2017 er det mange offentlige etater og organisasjoner som det er deres og ikke forstår det er data de forvalter på vegne av samfunnet.

Ikke bare er det ofte et stort problem at dataene kun er strukturert for interne behov, det er også et stort problem med manglende forståelse for behovet det er for å aggregere og strukturere dataene for tilgjengeliggjøring. Senest illustrert ved angrep på det høyst nødvendige initiativet for å aggregere og tilgjengeliggjøre rutedata via selskapet Entur AS.

Det er altså ikke nok å bare gi tilgang til data, men å tilby aggregerte data av typen det er snakk om fra hele reise-, transport- og samferdselssektoren må være en del av statens oppdrag og er en den del av samfunnets infrastruktur i alle offentlige sektorer og forvaltningsnivå. Derfor må også det offentliges etater, organisasjoner og tjenester ha som en del av sitt mandat å avgi data både åpen på nett og til aggregatorer som igjen skal struktuere, tilgjengeliggjøre og verdiøke dataene videre.

Mye av merverdien for samfunnet som helhet, næringslivet, etablerte tjenester og den enkelte av oss ligger altså forenkling av hverdagen og i berikelse av tjenester som i utgangspunktet hører til en annen (nær eller fjern) kontekst. Som med værdata vil det i mange tilfeller være en begrenset betalingsvilje hos den enkelte for disse dataene og dermed ligger verdien i samfunnet etter den jobben Entur AS og lignende skal gjøre – selvsagt forutsatt at strukturerte data og tjenester gjøres tilgjengelig over velfungerende, veldokumenterte og åpne API-er etter etablerte internasjonale standarder. Da snakker vi digital infrastruktur og tilrettelegging for et fungerende marked for digitale tjenester.

De nye retningslinjene gjør altså 27.01.2017 til en bra dag for offentlige data, det skal Kommunal- og moderniseringsministeren ha honnør for! Det gjenstår selvsagt å se om de offentlige som forvalter datane på vegne av samfunnet følger opp, og på et punkt svnaer vi noe viktig. Vi er fremdeles ikke trygge på at offentlige etater kommer til å tilgjengeliggjøre data og ha med støtte for det i all ny og videreutvikling. Er det sterke nok føringer og eventuelt krav om å gjøre dette i alle offentlige sektorer og forvaltningsnivåer? Det må bli det neste steget og kanskje regjeringen rekker å fikse det allerede før valget?

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+