Er mobilforbud den nye politiske samarbeidsstrategien? Eller er det følelsene som tar overhånd?

De siste ukene har debatten om digitalisering i skolen tatt en brå og uventet vending som ikke henger sammen med den vedtatte fagfornyelsen og nye læreplaner.

Vi registrerer digitaliseringsminister Nikolai Astrups forslag om å forby smarttelefoner for barn før fjortis-alderen. Og for leden vedtok den nye koalisjonen av politikere i Stavanger kommune både å innføre mobilforbud i hele grunnskolen og at deres 1.-4. klassinger ikke lenger skal få private nettbrett.

Heidi Austlid, adm.dir. i IKT-Norge. (Foto: Veslemøy Vråskar)

Jeg kan forstå behovet for å verne barn mot alt som er skummelt, mot uønsket innhold på nett og overdreven skjermtid. Som mamma har jeg selv hatt mange diskusjoner både med egne barn, andres barn og foreldre om nettopp skjermtid, aldersgrenser og app-bruk.

Allerede når barn er i bleie-alder setter vi dem foran nettbrettet og lar barn utforske verden på egenhånd, ofte uten voksentilsyn. Vi voksne har fått en gratis barnevakt som hverken krever pizza eller cola. Og mens barna våre er opptatt i sitt eget digitale univers får vi fri til å tråle gjennom Facebook eller slå til på gode nettilbud. Unger får mobiltelefon, ofte smarttelefoner, tidligere enn før som vil ligge under juletreet om få uker. Norge ligger i verdenstoppen på digital modenhet og vi har verdens beste infrastruktur.

Vi voksne utgjør den største trusselen mot barns digitale hverdag ved at vi ikke gidder å engasjere oss, og den siste tids utspill gir grunn til bekymring. Vi må lære barn, allerede fra barnehagestart, digital dømmekraft og evnen til å bruke teknologi smart. Vi må gi de handlingskompetanse til å håndtere den verden de lever i. Heldigvis har de nye læreplanene som innføres neste høst, tatt dette inn i kompetansemålene.

Stavanger kommune var tidlig ute med at hver elev har sitt digitale enhet. Nå skal disse erstattes med klassesett til utlån. Ved å fjerne teknologi fra skolen gjør vi ungene en bjørnetjeneste.

Teknologi i seg selv skaper ikke læringsmagi. Men ved bruk av digitale læremidler tilpasset kompetansemålene vil elevene få tilpasset opplæring ut fra individuelle behov og bedre læringsutbytte. Det finnes i dag digitale læremidler som erstatter lærebøker i alle fag på alle nivå noe som kan styrke elevengasjementet. En direkte bonus er at vi som foreldre og foresatte kan følge med på egne barns læring og utvikling gjennom deres læringsverktøy.

De som har en pedagogisk digital tilnærming til læring vet når de skal bruke teknologi og når de skal velge bort. Det skal være pedagogiske grunner til valg av læremidler i skolen, ikke politiske.

I tillegg må vi som voksne ta ansvaret, både hjemme og på skolen med å gi elevene filter i hodet, engasjere oss og være nysgjerrige på deres teknologibruk. Det kan bety regler om skjermtid, men vi må ikke være naive og følelsesstyrte i vår tilnærming til barns teknologibruk, men realistiske og gode rollemodeller.

Ingen, hverken barn eller voksne styrker sin grovmotorikk av et nettbrett, det skjer best ved å klatre i trær og falle ned.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Computerworld 13. desember 2019.