2018 kan ha vært gjennombruddsåret for Norge som digital helsenasjon. Nå må det mer private penger på bordet.

Næringspolitikk er ikke enkelt. Å finne en god balanse mellom offentlige virkemidler, politiske visjoner og private initiativ fungerer ikke likt i forskjellige bransjer.

Der Norge investerte i og beskyttet sin oljevirksomhet gjennom flere tiår, har digital helse blitt sørgelig neglisjert. Og det er nettopp innen e-helseteknologi et av de mest spennende områdene vokser frem internasjonalt. Genetikk og personifisert medisin, et helsesystem som kneler på grunn av eldrebølgen og livsstilsykdommer, stadig mer forbrukerrettede og bevisste innbyggere, alt dette er områder med uante muligheter for ny virksomhet og verdiskaping.

Som følge av en manglende næringspolitikk på dette området har det nesten vært umulig å tjene penger på digital helse i Norge frem til nå. I konkurranse med offentlig sektor og med et tregt og fragmentert marked har også investorene holdt seg langt unna dette markedssegment, og valgte lette penger innen for eksempel olje, eiendom og reiseliv.

I 2018 har vi sett noen store endringer som gir håp for norsk e-helse. Vi var blant annet vitne til to hendelser som tidligere ble holdt for umulig. Vi så for første gang en investering i 100 millionklassen i et norsk ehelseselskap (DIPS). Awilhelmsen Capital overtok 65 prosent av aksjene av en anslått total på 750 millioner kroner.

I en pressemelding sier DIPS’ styreleder og tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at det har vært stor interesse for å ta del i videreutviklingen av selskapets e-helseplattform. Ifølge Strøm-Erichsen har det vært henvendelser fra en rekke norske og internasjonale selskaper – både finansielle og industrielle.

Noen måneder senere signerte Dignio en kontrakt i Kina for sin velferdsteknologi som ifølge selskapet selv er verdt rundt 400 millioner over fem år. Der er store tall for et selskap som i 2017 hadde en omsetning på under 18 millioner kroner.

Samtidig antydet Dignios administrerende direktør Lars Christian Dahle at selskapet ønsker 30 millioner i ekstra kapital ikke bare fordi de er aktive i det kinesiske markedet, men også satser i Storbritannia. Det viser en global tankegang og tro på egne produkter.

Vi skal takke et selskap som DIPS og deres avtroppende leder Tor Arne Viksjø for å holde stø kurs i et skrint marked. Også andre e-helsepionerer som Dahle i Dignio, Morten Andresen i Imatis og Sverre Flatby i CSAM har gjennom årene vært med å holde håp i en smal norsk digital helsesektor.

De siste par årene ser vi en bølge med nye unge selskaper som kombinerer god teknologiinnsikt med globale visjoner. No Isolation, Eyr, Nyby, Jodacare, Confrere, Friskus, Attensi, Changetech, Dr. Dropin, Digirehab, Alder, Enforme, Myhere og Continyou er noen eksempler.

Det denne gjengen trenger mest er fart på utviklingen sin. Det er ikke mangel på gode ideer i Norge, vi har menneskenære løsninger med god design, personvern og sikkerhet som kan fungere i hele verden. Når investorene ser etter andre sektorer enn olje og eiendom, bør digital helse være det nye området for norske industrielle eventyr. Dermed blir 2019 et spennende år der vi får se om investorene følger opp fjoråret og tør å satse på e-helseteknologi, og er med å bygge Norge som en ledende e-helsenasjon.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Finansavisen 31. januar 2018.