Teknologisk utvikling, digitalisering og automatisering, og på toppen av det Covid-19-pandemien, kaster oss stadig ut i en ny hverdag, skriver Mali Hole Skogen, IKT-Norges direktør for teknologi og bærekraft.

Statsminister Erna Solberg (H) på IKT-Norges arrangement «IT i praksis: Smarte byer og bærekraftige løsninger i 2018. (Foto: Roger Fosaas)

Forrige uke stod jubelen i taket to ganger hos oss i IKT-Norge. Med revidert nasjonalbudsjett ble vi kvitt den differensierte el-avgiften, en særnorsk regel som har hindret internasjonale aktører å etablere datasentre i Norge. Like etter kom meldingen om at Columbia Threadneedle European Sustainable Infrastructure Fund har kjøpt seg inn i Lefdal Mine Datasenter som majoritetseier og har med seg ambisjoner om å utvikle Lefdal til ett av verdens største og ledende grønne datasentre. Markedet er glovarmt, nå har Norge sjansen.

Kan du se for deg at koronakrisen hadde truffet oss i 1997? Få med tilgang på e-post og internett, ingen smarttelefoner, ingen muligheter for å strømme tv-serier, uhyre begrenset tilgang til nettaviser, ingen nettbutikker, ingen videokonferanser, ingen nettbank og ingen nettside å søke dagpenger fra.

Teknologisk utvikling, digitalisering og automatisering, og på toppen av det covid-19-pandemien, kaster oss stadig ut i en ny hverdag. Med økt tilgang på og bruk av digitale tjenester, produserer vi elektroniske data som aldri før. Etterspørselen etter sikker prosessering og lagring av data på billig strøm fra vannkraft – innenfor grensene til en politisk, økonomisk og geografisk stabil nasjon, er skrikende.

Datasenternæringen er i vekst, konkluderte Statistisk sentralbyrå etter at de på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet undersøkte datasentervirksomhet i Norge. Disse virksomhetene mer enn doblet verdiskapingen mellom 2010 og 2016. I 2016 var det 557 sysselsatte knyttet til datasentre. Til tross for solid vekst utgjør datasentre en svært liten andel av BNP. I 2010 var andelen på 0,02 prosent, mens den i 2016 hadde vokst til 0,03 prosent. I Menons rapport (2017) «Gevinster knyttet til etablering av et hyperscale datasenter i Norge» kan vi lese at ett eneste datasenter vil kunne skape verdier for over fem milliarder kroner i løpet av 12 år og sysselsette over 6 800 årsverk. I tillegg vil et datasenter av denne typen kunne sysselsette over 450 årsverk i året og generere årlige verdier på 320 millioner kroner når det er i full drift.

På Jæren utredes i skrivende stund mulighetene for å legge til rette for utbygging av kraftkrevende industri i stor skala. Solide aktører som Lyse-konsernet og Green Mountain anslår at en utbygging av en datasenterklynge her vil kunne føre til mellom 4000 og 8000 varige arbeidsplasser.

En slik utbygging på Jæren, som har Norges tetteste forekomst av husdyr, vil kunne bidra til den grønne omstillingen av Norge på flere måter. Den enorme mengden spillvarme som en klynge av datasentre vil produsere, tenkes brukt i biogassanlegg som tar imot husdyrgjødsel fra landbruket. Varmen bidrar til produksjon av klimavennlig biogass mens restproduktet CO2, tenkes brukt i neste generasjons drivhusbasert grønnsaksproduksjon og åpner for muligheten til å produsere grønnsaker året rundt. Andre datasenteraktører som feks. DigiPlex samarbeider med Obos og Fortum Oslo Varme om å bruke overskuddsvarmen varmen fra datasenteret på Ulven i Oslo til fjernvarme for 5 000 boliger.

Overskuddsvarme fra datasentre har gått fra å være rent energisløseri til å bli et mulig konkurransefortrinn for den norske bransjen. Innovasjon Norges Miljøteknologiordning bør derfor kaste støtte etter FoU-prosjekter som går løs på flaskehalsene knyttet til nyttig og bærekraftig bruk av overskuddsvarme. Det vil styrke det grønne verdiforslaget for å etablere flere datasenter også i distriktene våre.

Regjeringen skal oppdatere sin datasenterstrategi i 2020 og Regjeringens grønne omstillingspakke er like rundt hjørnet. Kjære Statsminister Erna Solberg, tidspunktet er nå. Men det krever politikere som ser muligheten og som griper den med begge sine antibacede hender.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert hos Finansavisen 25. mai 2020.