Delingsøkonomi gir innovasjon, nye arbeidsplasser og økonomisk fremgang fordi ressurser utnyttes bedre. Arbeidsmarkedet vil endre seg, og det betyr også at det vil bli flere freelancere. Men er det et problem? Dette spør Heidi Austlid i en kronikk i Ukeavisen Ledelse.

Kommentaren var først publisert i Ukeavisen Ledelse 05.02.2016

Alt var så mye enklere før…

Før visste vi hva vi skulle bli; lege, jurist, journalist, frisør eller lærer. Vi skulle bli fast ansatte og jobbe mange år i samme selskap. Kanskje hele livet. Da fikk man gullklokke. Nå vet vi ikke lenger helt i hvilket format disse yrkene skal utøves fremover, eller om alle disse yrkene vil eksistere i morgen.

Fremtidig mangel på arbeidskraft

Før var det altså en enkel jobb å rigge en utdanningssektor for fremtidens arbeidsoppgaver. En rekke arbeidsoppgaver vil erstattes av roboter. Skal vi opprettholde vårt velferdssystem er vi helt avhengig av smarte maskiner og intelligente roboter. Som nasjon er mangel på arbeidskraft vår største utfordringer, ikke at arbeidsoppgaver forsvinner. Skal vi i fremtiden oppleve tilsvarende kvalitet i helsesektoren som i dag, må 1 av 3 unge ta helsefaglig utdanning. Det vil ikke skje. Roboter vil derfor være en nødvendig avlaster og medhjelper i alt fra tunge løft til diagnostisering og medisinering. Kunstig intelligens vil med andre ord kunne redde liv, og gi flere lengre verdige liv.

Delingsøkonomi gir innovasjon

Et annet viktig moment i debatten om morgendagens arbeidsmarked er freelancerne, som defineres som en ny samfunnsklasse uten fast tilknytning til arbeidslivet. Vi er fortsatt på ordet delingsøkonomien, som satte fart i Norge på alvor rundt nyttår da NHO-lederen satte seg inn i en Uber-bil. Det satte flere sinn i kok og delingsøkonomi seiler opp som kandidat til årets buzzword. Freelanceøkonomien, den har vi ikke startet på ennå før lederen av Innovasjon Norge skrev bloggen om «Den fjerde frustrerte revolusjon».
Delingsøkonomi gir innovasjon, nye arbeidsplasser og økonomisk fremgang fordi ressurser utnyttes bedre. Arbeidsmarkedet vil endre seg, og det betyr også at det vil bli flere freelancere. Men er det et problem? Delingsøkonomien har et stort sosialt potensiale fordi real- og humankapital utnyttes bedre. Mennesker med ledig kapasitet og spesialkunnskap kan raskere kobles til de som har behov for deres tjenester. Bedre utnyttelse av samfunnets ressurser er nøkkelen til høyere velferd, og at det blir enklere å tilby sin kapital eller arbeidskraft gir nye inntekter for den enkelte.

Britisk rapport

En rapport av Andrew Burke beskriver freelansernes rolle i britisk økonomi i det 21 århundre.  Rapporten viser at freelandssamfunnet gir enorm verdiskaping og vil være avgjørende for å sikre innovasjons- og konkurransekraft. Freelancerne vil redusere hindre for nyetablering, fremme effektivitet og gi bedre økonomisk ressursutnyttelse.
Migrasjon presser lønn, og utflating av oljeinntektene bidrar til at flere starter egen virksomhet og blir sin egen sjef. Det ser vi en sterk tendens til allerede i dag. Samtidig har unge voksne i dag en annen holdning til sin tilknytning til arbeidslivet. En trendrapport Opinion har utført viser blant annet at 37 % av tenåringer vil starte egen virksomhet. 35% av de mellom 21-34 år sier det samme. Dette er høye tall, men samtidig i tråd med den gründerutviklingen vi har sett den senere tid.

Fleksible millenials

Anita Krohn Traaseth beskriver den globale Millenials-generasjonens betydning i sin blogg; “… den er global og den mest teknologiske avanserte hittil. De kombinerer sin digitale kunnskap og ferdighet med verdier som frihet, fleksibilitet, deling, rettferdighet og samfunnsansvar. De endrer seg raskere, har et annet forhold til å håndtere usikkerhet og risiko, og det kan også påvirke dere prioriteringer og valg når det gjelder å inngå forpliktende, høye boliglån som binder de. Dette skjer allerede i USA.» Videre kommer Traaseth til en vesentlig fremtidsdiskusjon; «Hvordan dette vil påvirke kommende arbeidsgenerasjoner i Norge, som har en kultur og historie for faste ansettelser og høy prosentandel som boligeiere, vet ingen av oss. Men vi bør sette det høyere på agendaen, se til internasjonale trender og debatter, for det er nå dette skjer.”

Nye former for trygghet

Jeg mener Traaseth løfter frem to viktige momenter – vi vil påvirkes av globale trender og vi vil måtte endre organisering av arbeidslivet. Det bør vi møte med en konstruktiv endringsdebatt – ikke en destruktiv disputt om hvordan norsk ungdom har det og lever på akkurat nå. Teknologiutvikling skjer og den er global. Det utfordrer og endrer måten vi jobber på og lever på. Det gir rom for nye former for trygghet, fleksibilitet i arbeidslivet og økt verdiskaping.