1. september ble Aksjesparekonto lansert med stor ståhei.

I følge regjeringen er formålet å «gjøre det enklere og mer fleksibelt for småsparere å investere i aksjer og aksjefond». Vi synes også Aksjesparekonto er en gunstig ordning for småsparere, men den kunne vært enda bedre om ordningen ikke samtidig hadde favorisert de etablerte aktørene i finansnæringen.

For det første burde det vært langt enklere å kvitte seg med «dyre og dårlige» fond. Med dagens regler må kunden flytte alle fond og enkeltaksjer dersom de ønsker å bytte leverandør. I praksis må den nye leverandøren derfor tilby alle de dyre og dårlige fondene for å hjelpe kunder over i billigere og bedre fond. Alternativet er at kunden må selge alle verdipapirene som står på en Aksjesparekonto og overføre kontanter til den nye leverandøren. Flere av de største aktørene satser derfor på såkalte fondstorg hvor kundene kan velge mellom flere hundre fond. Vi tror ikke dette er til kundens beste.

Myndighetene kan heldigvis gjøre det langt enklere og mer fleksibelt ved å tillatte delvis flytting av verdipapirer eller kontantbeholdning mellom tilbydere. Kunder kan da enkelt bytte ut fond de ikke lenger vil beholde og flytte midlene til en ny leverandør uten at det utløser skatt. Delvis flytting høres kanskje ut som en teknisk detalj, men en slik regel er avgjørende for å sikre effektiv konkurranse mellom tilbydere og unngå at kunder «låses inne» hos en enkelt tilbyder. Spørsmålet om delvis flytting var et viktig element i forslag til forskrift om Aksjesparekonto som Finansdepartementet sendte på høring i mars 2017. Til tross for at samtlige høringsuttalelsene stilte seg positive til delvis flytting, valgte departementet å vende det døve øret til.

I vår høringsuttalelse påpekte vi også et annet forhold som vil påvirke konkurransen mellom tilbydere av Aksjesparekonto. Når kunder i dag kjøper fond direkte fra en fondsforvalter beholder forvalteren hele honoraret. Dersom fondet kjøpes via en distributør, eksempelvis et fondstorg, går normalt 50 % av forvaltningshonoraret til distributøren. Det er selvsagt lov å ta seg betalt, men praksisen med såkalt returprovisjon motiverer distributørene til å selge de dyreste fondene på bekostning av billige fond. I land som England og Nederland har man derfor innført totalforbud mot returprovisjon, og i stedet pålagt distributører å fakturere et prispåslag direkte til kunden.

For å gjøre det enklere for kundene og samtidig sikre effektiv konkurranse i markedet håper vi myndighetene snarest tar grep og foreslår nødvendige endringer i dagens regelverk.

Atle Christiansen, Daglig leder Fronteer Solutions

Roger Schjerva, Sjeføkonom i IKT-Norge

Denne kronikken ble opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 03.10.2017).