I Norge opplever vi at tjenester som Facebook har strammere rammer enn handlingsrommet i lovverket gir oss. I andre land er det motsatt. Slike informasjonssamfunnstjenester utvider rammene for dialog og debatt.

La det ikke være noen tvil, nå har vi fått en debatt som berører bærebjelkene i vårt samfunn. Pressefrihet, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, sensur, medienes rolle, samfunnsansvar og mer. Den handler også om forskjell i verdisyn, innhold som passer for barn, ungdom og/eller voksne og konsekvensene av at arenaer er åpne for både unge og voksne – i hele verden. Dette er en veldig viktig debatt, som hverken starter eller stopper med napalmbildet. En debatt som er for viktig til å løpe i flokk uten å ta hensyn til alle sider ved saken.

Facebook er ikke det åpne samfunnet eller internett. Det er en tjeneste hvor personbrukere skal være trygge på de spillereglene. At feks foreldre vet noe om hva barn og unge kan møte der. Å poste noe på Facebook kan sammenlignes med å sende et debattinnlegg til Aftenposten eller andre mediehus. Også da er det regler og retningslinjer for publisering, og du har heller ikke der noe absolutt krav på å offentliggjort alt du vil. En viktig forskjell er at der hvor Facebook er og skal være en nøytral plattform med like regler for alle forfattere, journalister, politikere og alle andre, er tradisjonelle medier meningsbærende og redaktørstyrte med helt spesielle rammer i samfunnet. Det må heller ikke mediene glemme i denne debatten, spesielt med tanke på at de selv velger å bruke Facebook. De bør være godt kjent med vilkårene akkurat som de forventer at brukerne er godt kjent med vilkårene for kommentering på artikler og annet på deres egne nettjenester.

Facebook har laget sitt regelsett som et omforent speilbilde av det de erfarer norske og verdens andre myndigheter godtar og forventer. Det er ikke mange ukene siden Facebook og andre tjenester på internett strammet inn reglene for hatefulle ytringer etter press fra EUs myndigheter, og normalt er kritikken at slike tjenester ikke gjør nok for å fjerne det som gjerne omtales som upassende innhold. I denne konkrete saken som diskuteres i Norge, og nå i verden etter Aftenpostens nye forside, er utgangspunktet en klar regel om at nakenhet ikke er tillatt. Vi i Norge er godt kjent med det aktuelle bildet og setter det høyt, for andre er det kun bilde av en naken jente som løper på en vei, og fjerning av bildet er dermed i tråd med forventinger som skapes av brukervilkårene.

Facebook er en aktør som opererer i tråd med lovverket i de landene tjenesten er tilstede. Det betyr også at de skal håndheve vilkårene for bruk av tjenesten slik de til en hver tid måtte være. Når det jobbes tverrfaglig og på tvers av landegrenser med trygg bruk av internett for barn og unge er nettopp forutsigbar og konsistent praktisering av vilkår en forutsetning for å lykkes. Det kan være at kritikerne egentlig bare sier at vilkårene for tjenesten burde vært annerledes. Det er et legitimt poeng. Da ville kanskje også en slik tjeneste ikke lenger være for 13+, men 18+, eller for hele verden – men bare for det liberale Norden. De perspektivene må også være med i debatten.

Det hevdes også i denne debatten at Facebook har uklare regler og tilfeldig håndtering. Det er ikke uvanlig at vi som bruker slike tjenester ikke har satt oss skikkelig inn i vilkårene, men det er noe annet enn uklarheter og tilfeldigheter. I dette tilfellet er reglene klare, ingen nakenhet. Praktiseringen er klar. Dersom en eller flere brukere rapporterer et bilde vil en ansatt vurdere det mot vilkårene og fjerne det som er utenfor rammene.

Jeg ønsker denne debatten velkommen, den inngår i en serie debatter der vi lærer og justerer praksis fortløpende, slik Facebook og lignende tjenester har gjort de siste 10-15 årene. Vi ser at slike tjenester og bruken av disse er i kontinuerlig utvikling og endring. Denne debatten synliggjør også et stort behov for diskusjon og læring om alt fra mediepolitikk, hvordan tjenester med rammer både er og må være annerledes enn samfunnet som helhet. Igjen ser vi hvordan teknologi, tjenester og bruk i endring utfordrer tradisjonene våre, relasjoner og stille krav til ny kompetanse og innsikt.