Som aktør tett inn på it-leverandørene har IKT-Norge et todelt forhold til «Stortingsmeldingen for helsenæring».

På den ene siden er det veldig positivt at departementene med ansvar for helse (Helse- og omsorgsdepartementet) og ansvar for økonomisk utvikling (Nærings- og fiskeridepartementet) slår seg sammen for å se hvordan de enorme investeringene i helsesektoren kan bidra til å dyrke frem nye næringer. På den andre siden møter vi gjennom våre tette kontakter med industrien mye skepsis. Det store spørsmålet er: hvor er markedet i Norge?

Det er ingen tvil om at helsesektoren i hele verden er i bevegelse. Ny teknologi er i ferd med bryte seg inn i de fleste arbeidsprosesser og verdikjeder. Digital oppfølging, nye kommunikasjonsformer, smarte systemer, kunstig intelligens, roboter og et nesten utømmelig fat av muligheter å gjenbruke data i ulike sammenheng til å skape bedre og effektive tjenester. Hvis man plusser på det en økende brukerinvolvering hvor vi som innbyggere er villige til å legge penger i, er fremtidens helse et av de hotteste markeder.

Ny teknologi skaper grobunn for innovasjon. Det har vi sett innenfor  finansmarkedet og i reiselivsnæringen, der tunge og smertefulle omstillinger ble fulgt opp av lettere og mer innovative løsninger som er nær brukerne. Endringer i disse markedene  har skapt spennende møtesteder der unge og friske ideer møter forskning, samfunnsutfordringer og investorer.

Det er en norsk politisk drøm om at helsesektoren skal bli en del av teknologirevolusjonen, og at Norge blir  et foregangsland på digital helse. Helsenæringen skal også bli «den nye oljen».

Det er ingen tvil om at det ligger store muligheter for næringsutvikling i en digitaliserende helsesektor. Globalt nevnes det veksttall opp til 15 prosent pr år i  et marked med flere hundre milliarder dollar omsetning. De fleste estimater er sannsynligvis alt for lave, fordi de baseres på det som tradisjonelt anses som helsesektorens domene, som legekontor, sykehus, velferdsteknologi og omsorg. Tar man i betraktning kunstig intelligens, gamification, bioteknologi, 3D-printing, genomics, psykisk helse, smarte apper og sensorer vil mulighetene være eventyrlige.

Norge har noen store fortrinn. Vi er godt vant med teknologi og har gode utviklingsmiljøer. Våre helsetjenester tilhører verdens beste, og greier vi å bygge dem og de humane verdiene i vårt inkluderende velferdssamfunn inn i digitale løsninger vil de være godt nok for resten av verden. Vi er gode på sikkerhet og personvern, og har en lang tradisjon med design og brukervennlighet. Helse-it som er utviklet i Norge/Norden fortjener et kvalitetsstempel som gjør det lett å selge det i utlandet.

Men vi er et lite land som neppe kan utvikle alt selv, og vi trenger et godt samarbeid med internasjonale teknologimiljøer og aktører. Og så har vi en offentlig sektor, og særlig en helsesektor, som har det vanskelig å samarbeide med næringslivet. Innen helse snakker vi heller om ildsjeler og dugnad enn investorer og børsnotering. I tillegg har vi en kommunesektor og primærhelsetjeneste som har få investeringsmidler og er trege i beslutningene sine. Og som alt for ofte velger å utvikle løsninger selv, ikke sjeldent etter de har tatt ideen fra startups.

Skal Norge bli stor på helsenæring, må vi pleie næringsaktørene. De må ha kort vei til beslutningtakere, vi må gi dem et marked å selge i og gi dem muligheter  til å tjene penger.

– Nard Schreurs, direktør for e-helse, IKT-Norge

Denne kommentaren stod opprinnelig på trykk i Finansavisen 10.09.2018.