Høyres landsmøte har gode ambisjoner om digitalisering i kommunesektoren, men har få, om noen, konkrete forslag til hvordan det skal skje. Det samme gjelder det grønne skiftet. 

IKT Norge vil gjøre en forsøksvis objektiv vurdering av de politiske partienes landsmøter og hva partiene legger opp til å vedta og/eller diskutere når det gjelder spørsmål som opptar oss og våre medlemsbedrifter. I vurderingen vil vi spesielt vektlegge det vi mener haster aller mest: Digitaliseringen av Norge og det grønne skiftet. 

I 2022, som er ikkevalgår, er det bare Høyre (2.-3.4.), Frp (29.4.-1.5.), MDG (6.-8.5.) og Venstre (oktober) som har landsmøter. 

 

Lave forventninger

Av erfaring vet undertegnede, som har deltatt på over 30 partilandsmøter, at landsmøter i ikkevalgår kan være rimelig traurige greier. Ofte handler det om å møtes og velge partiledelse. Har det gått dårlig i det forutgående valget, er det gjerne tid for selvransakelse. De store politiske avklaringene skjer som regel i valgår, og da gjerne i landsmøte i forkant av stortingsvalg. Vi har derfor i utgangspunktet ikke spesielt høye forventninger til partienes landsmøter i 2022. 

Først ut er altså Høyre, for tiden Norges klart største parti skal vi tro målingene, som har landsmøte på Gardermoen kommende helg. Høyre har ambisjon om å ta over styringen i mange av landets kommuner, og spesielt de største byene ved lokalvalget i 2023. Kort oppsummert ligger Høyre landsmøte an til vedta gode ambisjoner om digitalisering i kommunesektoren, men har få, om noen, konkrete forslag til hvordan det skal skje. Det samme gjelder det grønne skiftet.

 

Storresolusjon om bedre lokalsamfunn

Høyres landsmøte i 2022, skal foruten å velge en ny nestleder, behandle en såkalt “storresolusjon”. I korte trekk er dette et forslag til en slags kortversjon på fem sider av Høyres program for kommunesektoren, rettet inn mot kommunevalget om halvannet år. En slags visjon og prioritering for sektoren, for å bruke Høyres egne ord. Denne skal behandles lørdag ettermiddag

Høyre åpner bra: Allerede i første kulepunkt slås det fast at kommunene må bli grønnere og mer digitale. At kommunene skal gå foran i det grønne skiftet og moderniseres ved å bruke flere digitale løsninger. Det er også viet et helt avsnitt (del 5 av 5) til “En velferdskommune med digitale løsninger”, hvor Høyre innledningsvis slår fast at digitalisering forenkler og forbedrer hverdagen vår og at Høyrestyrte kommuner skal være offensive brukere av digitale løsninger og innovativ teknologi.

Høyres utfordring blir når visjoner og ambisjoner skal konkretiseres. Høyre vil f.eks. “ha bredbånd i hele landet”, men sier absolutt ingenting om hvordan det skal gå til, eller hva partiet legger i definisjonen på “bredbånd”. Mest konkrete er Høyre når de vil at kommunene skal gjennomføre interne revisjoner og risiko- og sårbarhetsanalyser for å ivareta personvern. 

 

Ingen konkrete klimatiltak

Det samme gjentas når det gjelder klima. Det er på ingen måte noe feil med ambisjonsnivået: “Høyrestyrte kommuner skal ta vare på naturen, bidra til å bremse klimagassutslippene, forhindre naturkatastrofer (!) [vårt utropstegn]og forvalte samfunnsverdiene i et generasjonsperspektiv”. Også her er det langt mellom visjon og konkrete tiltak. Det nærmeste vi kommer er et – i og for seg prisverdig – forslag om at alle kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide egne klimabudsjett og klimaregnskap. Hva som skjer om budsjettet ikke holdes, eller konkrete tiltak for å redusere klimagassutslippene sier Høyre fint lite om. 

 

Heia Oslo Høyre

I forkant av Høyres landsmøte er det kommet inn ca. 200 endringsforslag til “storresolusjonen”. Det er ikke veldig mange av disse som gjør forslaget mer konkret på de punktene vi etterlyser, men på den annen side har Senior Høyres Landsforbund stort sett foreslått å stryke det meste som handler om både digitalisering og klima. Det håper vi selvfølgelig at landsmøtet ikke følger. Derimot håper vi at landsmøtet støtter forslag fra Oslo Høyre knyttet til konkretisering av klimapolitikken (#163), bredbånd (#175) og digitalisering (#187) som alle vil gjøre sluttproduktet bedre. Vi håper også at Høyres landsmøte støtter et forslag fra Innlandet Høyre (#198) om “at kommunesektoren i samarbeid med staten ivaretar IKT-sikkerheten for kommune-Norge. Som en del av dette bør kommunesektoren innlemmes i nasjonale sikkerhetsmyndigheters sektorvise responsmiljø.”

 

50 forslag om stort og smått

I tillegg til den nevnte storresolusjonen er det sendt inn 50 forslag til resolusjoner med ulike temaer og lengde fra Høyres fylkeslag, medlemmer og sideorganisasjoner. Her er en overvekt av dagsaktulle temaer som energiforsyning og forsvarspolitikk, men også mange forslag knyttet til skole og (psykisk) helse.

Det er en – etter vårt syn – påfallende mangel på forslag knyttet til behovene for digitalisering og grønt skifte spesielt, men også bedre vilkår for næringslivet generelt – både når det gjelder innovasjon/forskning, skatt, tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Hvor mange av disse forslagene som eventuelt vil bli behandlet er på nåværende tidspunkt umulig å vite noe kvalifisert om. Om vi et øyeblikk skal tillate oss å være lett sarkastiske på Høyres vegne, er titler (og innholdet for øvrig) som “Forandre for å bevare klima og miljø med vett og forstand” ikke helt i vår gate. Igjen er forslagsstiller Senior Høyre. 

 

IKT Norge vil selvfølgelig aldri finne på å gi partiene terningkast. Vi forsøker å gi en objektiv vurdering av hva partiene mener om saker som opptar oss. 

Selv om Høyre i våre øyne er for lite konkrete, har de visjoner og ambisjoner vi deler. Vi tillater oss også – dessverre – å tvile på at det er andre partier som har landsmøter i år, som vil vie digitalisering mer oppmerksomhet enn hva som er tilfelle for Høyre. 

Mer info om Høyres landsmøte 2022 finnes her

 

 

For orden skyld: 

  1. IKT Norge har ikke spilt inn forslag til partiene i forkant av landsmøtene om hva de bør vedta knyttet til digitalisering og det grønne skiftet.
  2. IKT Norges næringspolitiske direktør Geir Olsen har et langvarig ansettelsesforhold i Venstres partiorganisasjon og stortingsgruppe. Han har også vært statssekretær i Finansdepartementet i to omganger og for hhv Per Kristian Foss (H), Siv Jensen (Frp) og Jan Tore Sanner (H).