Heller ikke 2020 ble året da digitale valutaer ble en normal del av folks økonomi.

Som betalingsmiddel har kryptovaluta fremdeles ikke blitt en suksess. Hvis vi et øyeblikk glemmer at verdien på en bitcoin de siste ukene har klatret tilbake til samme svimlende høyde som for tre år siden, kommer kryptovaluta for folk flest langt ned på listen over spennende nyheter i 2020.

På overflaten var 2018 og 2019 mer interessante krypto-år. Startskuddet på 2018 ble starten på bitcoins spektakulære kollaps. Et år senere, i juni 2019, ble Libra, en Facebook-initiert, stabil, global valuta bygget på blockchain, lansert som konsept. Deretter ble det stille. Folk flest hadde god grunn til å anta at bitcoin-boblen hadde sprukket for godt etter først å ha skapt noen ufortjente milliardærer og ditto gjeldsofre. Men det er når hypen forsvinner det kan være en god ide å følge med.

Krypto-utviklingen har fortsatt, men med endret fokus. Diskusjonene ble flyttet fra avisforsider til det amerikanske senatet og EU parlamentet. Facebook ble kalt inn på teppet i politikernes forsøk på å forstå hva Libra skulle bli, hvordan det vil påvirke det tradisjonelle pengesystemet basert på nasjonale valutaer, og hvilken rolle globale teknologiselskaper bør ha i finansielle markeder.

Mange mener at Europa i høst overtok stafettpinnen fra USA som fremoverlent marked for krypto, etter at EU kommisjonen i september lanserte sin «Digital Finance Package». Det er et omfattende rammeverk som inkluderer både en strategi for digital finans og lovforslag for å regulere digitale valutaer og verdipapirer. Et av forslagene er en regulatorisk sandkasse for krypto-prosjekter. Digital Finance Package røper vel så mye om kultur og innovasjonsvilje hos beslutningstagere i Brussel som behov for kontroll og regulering. EU har en enorm oppgave foran seg i å tilrettelegge for fremvekst av en europeisk digital næring som kan konkurrere med globale teknologigiganter. Å spille på lag med teknologi, bygge kompetanse og være åpen for potensielt store endringer er en langt klokere tilnærming enn å lukke øynene og håpe at verden forblir slik den alltid har vært. Krypto aktørene har selv vært tydelige på at de ønsker regulering og klare rammebetingelser. Norske myndigheter gjør klokt i å følge med.

Store endringer har også skjedd i Facebooks eget kryptoinitiativ. Etter en sensasjonell lansering i juni 2019, med påfølgende slakt i det amerikanske senatet og bortfall av viktige støttespillere, ble det stille rundt Libra-prosjektet. Facebooks rolle ble nedtonet, og ved hovedkontoret i Geneve ble et mer spiselig konsept meislet frem. 1. desember i år ble prosjektet relansert under navnet Diem. Mye tyder på at de første «Diem-coins», som kan overføres gjennom digitale verktøy vi alle bruker, vil bli realitet i 2021.

Men alle er ikke like begeistret for tanken om en global digital valuta skapt av kommersielle krefter. Derfor foregår noe av den mest spennende digitale valuta-utviklingen hos sentralbanker verden rundt, inkludert vår egen Norges Bank. Der er for øyeblikket et tungt teknologimiljø involvert i langt fremskredne planer om lansering av digitale sentralbankpenger. Også det vil vi garantert høre mer om i 2021.

Til slutt – investorene. Da prisen på en bitcoin falt fra 20 000 dollar til rett over 3000 dollar i løpet av 2018, var det mange som avskrev kryptovaluta på grunn av skyhøy risiko og volatilitet. Men investorbasen forsvant ikke. Den endret bare sammensetning. En fersk undersøkelse fra Fidelity viser at 27% av institusjonelle investorer i USA eier kryptoverdier, og 60% av investorer i både USA og Europa mener at kryptovaluta bør være en naturlig del av deres investeringsportefølje.

Kunnskap og engasjement gir makt. Det er et smart tips og gyldig også i denne saken. Myndigheter, bedrifter og investorer som har holdt fokus på krypto og skjønt at teknologien har kommet for å bli, ligger et hestehode foran andre når vi går inn i 2021. Som kanskje blir året da kryptovaluta blir en mer normal del av folks økonomi. Når det tilsynelatende stilner kan det være ekstra lurt å følge nøye med.

(Denne saken ble opprinnelig publisert i Finansavisen 28. desember 2020)