Rett før sommeren hvert år har Stortinget mulighet for å justere kursen for offentlig pengebruk. Revidert nasjonalbudsjett inneholder sjelden de helt store overraskelsene, men å stikke en finger i jorda og se om det er behov for endringer etter halvgått budsjettår kan være nyttig.

IKT-Norge leverte tidligere i vår forslag til hva som burde prioriteres. Våre viktigste innspill var:

Studieplasser

Den aller største trusselen for hele det digitale samfunnet, er tilgang på sterke teknologihoder. Vi har sagt det så mange ganger at vi nesten blir lei av vår egen stemme. Men det må gjentas. Det er et prekært behov for teknologer i næringslivet og i offentlig sektor. IKT-Norges egne kompetansekartlegginger viser at nærmere 70 prosent av våre medlemmer må si nei til oppdrag om de ikke får besatt stillinger. Mangelen er enorm.

IKT-Norge har bedt om at opprettes 1000 nye IT-studieplasser i år. Her svikter regjeringen kolossalt. I RNB foreslås det en bevilgning til 100 nye studieplasser, men universiteter og høyskoler skal tilpasse studietilbudene sine til nasjonale, regionale og lokale kompetansebehov. Det betyr at studieplassene ikke øremerkes spesielle studier, og når en IT studieplass koster mer enn mange andre studieplasser, er det lett å prioritere dem bort.

Å sørge for at Norge er rustet med nok IT kompetanse til å håndtere behovet for teknologer i fremtiden, er et politisk ansvar. Her må regjeringen vise handlekraft og ta et nasjonalt ansvar. Det viser de heldigvis vilje til med en liten bevilgning på 10 millioner til etter- og videreutdanningstilbud innenfor digitalisering, IKT-sikkerhet og områder til det grønne skifte. Ingen er lenger ferdiglært når de er 25 år, og livet fremover blir en reise der vi titt og ofte må innom skolebenken igjen. Og igjen. Velkommen til kompetanse i konstant flyt.

Fjerne differensiert el-avgift for datasentre

Høsten 2017 fikk IKT-Norge og datasenterindustrien i Norge et viktig politisk gjennomslag. Stortinget valgte å likestille datasentre med annen kraftkrevende industri, og gi dem samme lave el-avgift som for eksempel stål- og aluminiumsindustrien. Med det fikk datasenterbransjen samme rammebetingeler som i våre naboland, og vips lå det meste til rette for å utvikle Norge som en attraktiv datasenternasjon.

Lykken ble kortvarig. I et forsøk på stanse aktører som spekulerer i utvinning av digital valuta vedtok Stortinget i budsjettforliket høsten 2018 at kraft til utvinning av digital valuta i datasentre ikke skal ha redusert elavgift. I RNB skriver Regjeringen at Skattedirektoratet om kort tid vil sende forslag om regelendringer på høring.

Å skille utvinning av digitale valutaer fra annen blokkjedeaktivitet er svært vanskelig, og det er en umulig oppgave for datasentereiere å kontrollere innholdet på kundens servere. Så lenge det er lovlig aktivitet, blir det også helt feil å forskjellsbehandle aktører basert på hva slags data de huser. Miljøargumentet faller også på sin egen urimelighet. Utvinning av digitale valutaer krever mye energi. En høyere kraftpris i Norge ved at el-avgiften økes til normal-sats, vil bare føre til at aktører flytter over grensen til Sverige, som har lav el-avgift. Med et nordisk kraftmarked vil norsk strøm uansett bli brukt, men Norge vil gå glipp av verdiskapingen disse datasentrene gir.

Regjeringen har en kommet med en nasjonal datasenterstrategi, som skal legge til rette for at store, internasjonale kunder vil velge Norge som vertsland for sine datasentre. Den strategien kan skrinlegges, dersom rammebetingelsene for næringen endres over natten. Vi både håper og tror på en politisk snuoperasjon her, slik at usikkerheten fjernes for datasenternæringen og Norges omdømme som et stabilt og forutsigbart land å investere i gjenopprettes.

Sist men ikke minst bød RNB på noen etterlengtede grep for å sidestille digitale og analoge tjenester. IKT-Norge har i mange år jobbet for å få fjernet moms på digitale medier, slik at de får samme skattemessige betingelser som trykte medier. Nå blir dette en realitet – et godt og riktig skritt å ta i en digital tidsalder.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Finansavisen 20.05.2019.