Et aldersvennlig samfunn må gjelde alle områder – også digitalisering. Et samfunn der eldre faller utenfor fordi de ikke har kunnskap om hvordan ting virker, eller ikke forstår nytten, er ikke akseptabelt. 

Av:

Trude Drevland, leder Rådet for et aldervennlig Norge

Line Gaare Paulsen, kommunikasjonsdirektør i IKT Norge og medlem i Rådet for et aldersvennlig Norge

 

Et aldersvennlig samfunn må gjelde alle områder – også digitalisering. Et samfunn der eldre faller utenfor fordi de ikke har kunnskap om hvordan ting virker, eller ikke forstår nytten, er ikke akseptabelt. 

600 000 nordmenn er ikke digitale fordi de ikke eier smarttelefon, PC eller nettbrett, eller fordi de ikke kan å bruke produktene. Det viser en rapport fra Kompetanse Norge gjennomført tidligere i år. Dette utgjør mer enn hver tiende nordmann. Personer som er 60 år og eldre er en gruppe med svakere digitale ferdigheter enn den øvrige befolkningen.  

De eldre oppgir at de har andre behov enn gjennomsnittet. Men de trenger også å betale regninger, kjøpe billett til bussen, søke informasjon og holde kontakt med familie og venner. Det siste er av stor betydning for å forebygge og redusere ensomhet.

 

Vi skal bo hjemme så lenge som mulig. Velferdsteknologi, eller kall det gjerne hverdagsteknologi, skal bidra til å løse dette. Da må vi også sørge for at brukerne har fått digital kunnskap og føler seg trygge og komfortable i møte med denne teknologien. 

Ved å heve eldres digitale kompetanse vil de være selvhjulpne i egne hjem lengre. En undersøkelse av Internettstiftelsen, Svenskarna och internet, viser at 70 prosent over 76 år har brukt en digital omsorgstjeneneste under pandemien. Aldersgruppen har også flest nye internettbrukere.

Digitaliseringen er kommet for å bli. Den er viktig. Den betyr innovasjon og nye muligheter. Vi ønsker på ingen måte å stille tiden tilbake. Men det må virke for alle før andre løsninger slettes.

Busselskaper tillater ikke bruk av kontanter, og sier det er et bransjestandpunkt under koronaen. Samferdselsminister Knut Arild Hareide sier det ikke er belegg i loven for å nekte kontant betaling. Ja vel.

En eldre dame fra Ytre Arna fikk bot for manglende billett etter at sjåføren sa nei til å ta imot kontantbetaling. Det hører også med til historien at det finnes ingen billettautomat i området. Hun hadde heller ikke app. Damen fra Ytre Arna er ikke den enste som har blitt ilagt gebyr fordi hun ikke har fått kjøpt seg gyldig billett. 

De kollektive reisetilbudene er for det meste basert på apper som mange av de eldre ikke har. Holdeplassene har ikke betalingsautomater og sjåføren tar ikke imot betaling. Hvorfor skal besteforeldre på besøk hos barn og barnebarn i byen være nødt til å måtte grue seg for å ta bussen? 

Banktjenestene er digitale. Regninger kommer på Digipost, som e-post, som et varsel på SMS eller i en kombinasjon. Samme regningen flere steder. Dette skaper forvirring. Mange eldre sliter med å få betalt regningene sine selv om de i utgangspunktet har brukt data på jobb tidligere. Data-Geir fra jobben følger ikke med hjem til pensjonisttilværelsen. Ber du om å få tilsendt regningen på papir, må du betale omkring 100 kroner i fakturagebyr. 

Mange seniorer hadde problemer med å svare på tilbudet om covid-vaksinen fordi tilbudet kom digitalt. Valgkortet kommer i Digipost. For de som ikke har digital postkasse, vil kortet sendes i papir. Men dette vet du ikke før du googler. Er du ikke på nett, er du heller ikke på Google. 

Hvis jeg snakker for fort, så har dere en mulighet å skru over på NRK P1 pluss. Der snakker de veldig langsomt, sa programlederen på ettermiddagsmagasinet på NRK P1 forleden. Han hadde fått lytterklager på hurtigsnakkingen, og understreket at han kom fra «ungdomskanalen» P3.  

Om vi legger til side stigmatiseringen av P1+ lytterne som trege, så er kanskje NRKs programtilbud et godt bilde på å være noe for alle. Uavhengig av ønsker og behov.

Hva om de offentlige digitale tjenestene hadde valgmuligheter og var tilpasset de enkelte brukergruppens behov?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sammen med KS utviklet Digihjelpen. Per i dag er 59 kommuner med i ordningen. Seniornett har tilbud om dataopplæring til sine medlemmer. 

Det finnes med andre ord noen tiltak, men de er ikke kjent for de som trenger disse tjenestene. Dessuten er det ikke bare opplæring som skal til. Det er mange som vegrer seg, og er datafornektere. Disse må motivers før de faller helt utenfor. 

Tjenestene må være brukervennlige og relevante. Her må brukerne i alle aldersgrupper tas med på råd når nye tjenester skal utvikles. Noen er i gang. DNB har blant annet trukket til seg seniorer i utviklingen av Vipps etter mye kritikk. 

Det offentlige Norge må gå foran som et godt eksempel og være den som har løsninger som er tilpasset, og som brukerne vil kunne tilegne seg. 

Vi i Rådet for et Aldersvennlig Norge støtter og berømmer Regjeringens arbeid med inkluderingsstrategien “Digital hele livet”. Her forventer vi mer enn fine ord. Det må komme konkrete tiltak og planer for gjennomføring. Vi setter vår lit til at den regjeringen som dannes etter valget tar dette arbeidet videre. Raskt.

Det bør etableres digital opplæringsportal for eldre, for så enkelt som mulig å koble tilbud og etterspørsel av grunnleggende IKT-kompetanse. Det vil være snakk om tilpassede kurstilbud, samlet på ett sted. Et tettere samarbeid med næringslivet vil kunne bidra til nye innovative løsninger for å lukke kompetansegap, forhindre utenforskap og sikre bærekraftig vekst. 

 

Digitale kommunale hjelpetorg for eldre som trenger råd og hjelp til offentlige tjenester er lavterskeltilbud som kan settes opp der folk ferdes. For eksempel i biblioteker.

Nye tjenester må utvikles slik at de er mer tilpasset brukerne. Intuitive og relevant brukeropplevelser er avgjørende for god mottakelse. 

 

Kunne en se for seg NRK-modellen der det tilbys forskjellige løsninger til forskjellig behov? Ikke alle har behov for alle valgene, men vi har behov for å kunne velge løsninger som er tilpasset. 

Vår store bekymring er de som ikke henger med. For å unngå digitalt utenforskap må det etableres en egen plan for hvordan vi skal få med de som ikke er digitale i dag. I mellomtiden – vær så snill å tilby et telefonnummer der de som står fast kan ringe.

 

Kommentaren sto først på trykk i Aftenposten 15. august.