I hele Europa synker industriproduksjonen, unntatt Tyskland. Er det den nye industrielle revolusjonen – Industri 4.0 – med sensorer, maskinlæring og big data i trådløse nett, som er årsaken?

Forrige uke besøkte jeg CeBIT i Hannover og var med Næringsminister Meland på studietur til München.  Konklusjonen er at det er mye å lære av Tyskland, men Norge kan klare å ta igjen forspranget på de områder vi velger å satse på. Og alle venter vi på det digitale fellesmarkedet.

I hele Europa synker industriens andel av verdiskapningen. Norge følger den trenden med en reduksjon fra 10 til 7 prosent. Bare i Tyskland øker den med ett prosentpoeng, til 22 prosent.

State of the digital union

EUs «digitaliseringsminister» Günther Oettinger holdt en «State of the digital union»-tale. Utgangspunktet er at bare 5 prosent av de globale digitale plattformene kommer fra Europa. USA dominerer med gigantene Google, Facebook og Amazon. Men selv Saudi-Arabia kommer høyere opp enn Europa. Mens Europa er nr 6 er Saudi nr 5 i andelen av globale digitale plattformer. Samtidig er Europa et lappeteppe i ulike regler og kompetansenivå, noe som gjør det vanskeligere å hente ut stordriftsfordelene.

– EU har det største hjemmemarkedet i verden når EU-assosierte land (Sveits, Norge, Balkan og Ukraina) inkluderes. Men der USA har et indre digitalt marked med samme tekniske og økonomiske standarder og samme regler om datasikkerhet over hele kontinentet, har Europa ikke det, sa Oettinger.

Han mener både forbukere, produsenter og Europa som helhet taper på dette. EU-kommisjonen har tallfestet dette tapet til 340 milliarder euro. (Se min omtale av EUs presentasjon av det indre digitale markedet her: https://www.ikt-norge.no/kommentar/det-digitale-fellesmarkedet-lover-vekst-og-nye-jobber/)

– 2016 blir et avgjørende år for å nå målet om et digitalt hjemmemarked innen fristen, sa Oettinger.

EU-fondene skal forsterke satsingen på infrastruktur. Store dele av Europa mangler bredbånd og innen 2020 skal 5 G forhåpentlig rulles ut. I år skal EU-kommisjonen legge fram ny lovgivning mot geo-blokking (geografisk forskjellsbehandling av kunder). Særlig legger Oettinger vekt på et felles europeisk lovverk for datasikkerhet og forbrukerbeskyttelse. Han mener at tillit til at data ikke blir gransket, stjålet eller overlevert til myndighetene kan bli et europeisk konkurransefortrinn.

Ja, det siste er avgjørende for uten tillit vil forbrukerne kvie seg for å gi fra seg data som trengs for å utvikle nye digitale løsninger og uten tillit vil produsentene ikke overlate sine bedriftsinterne hemmeligheter til de digitale plattformene som trengs blant annet for Industri 4.0—løsninger.

Det ble tidligere varslet at Kommisjonen skal legge fram en Industri 4.0 (digitalisering av industrien) – strategi for Europa på CeBIT. Nå sa Oettinger at en slik strategi kommer på den store industrimessen i april. Den også i Hannover.

Norske deltakere

Den største hallen på CeBIT var trolig IOF. Her fant vi også det norske selskapet Bitreactive som har leverer et system for overvåkning via sensorer som blant annet kan anvendes til å overvåke brukere i omsorgstjenesten.

Datasenterhallen har også vokst kraftig. Envirotech Solutions var på plass der og promoterte en løsning for varmepumpe tilknyttet små og store datasentre.

Mobilleverandørene – Nokia, Eriksson og Huawei – var sterkt synlige med store utstillinger og arrangementer. Også med folk fra de norske datterorganisasjonene. Blant IKT-Norges medlemmer forøvrig var både Rejlers og Simula til stede for å undersøke markedsmulighetene.

Industri 4.0 i praksis

Etter to dager i Hannover fikk jeg et knapt døgn med Næringsministeren og henne delegasjon av embedsfolk og andre inviterte fra næringslivet. Inspirasjon og kunnskap til arbeidet med en ny industrimelding var formålet. Og det fikk vi. Som kjent ber IKT-Norge om at i denne meldinga og i industripolitikken framover blir digitalisering av industrien selve hovedsaken (https://www.ikt-norge.no/2016/02/digitalisering-av-industrien-ma-bli-hovedsak-i-industrimeldingen/ ). Og fra sjefene i Roland Berger – det ledende rådgiverselskapet på industriutvikling i Tyskland – var det ikke tvil om at det er videre digitalisering som er framtida for europeisk industri.

Budskapet var at selskapene og myndighetene må jobbe sammen for å fremme den nye industrielle revolusjonen på tre måter. Gjennom utvikling av nye produkter og forretningsmodeller, gjennom rask omstilling og økt effektivitet fra bedriftene og gjennom ny industripolitikk som utfordrer myndigheter og næringsorganisasjoner. – Tyskland og Sverige er foregangsland, men Norge er blant landene med størst potensiale til å lykkes med industri 4.0-omstilling framover, sa Thomas Rinn og dokumenterte dette med tall fra en Industri 4.0. modenhetsindeks selskapet har laget.

Norge er foran Tyskland i IT-modenhet, men siden industriens andel av verdiskapningen er betydelig lavere blir vi for små til å kunne nå opp som foregangsland, til nå.

Makerspace er et lavterskeltilbud for alle som vil arbeide med digitale industriprosesser, brukes mye av studenter på fritida. Til venstre for Næringsmininster Monika Mæland, en liten 3D printer. Til venstre statssekretærene Dilek Ayhan og Lars Jacob Hiim.

Hos Zentrum Digitalisierung Bayern fortalte Prof. Manfred Broy at München er Europas ledende digitale senter. Det hadde jeg ikke hørt før, og når jeg også ikke klarte å få mobildekning der, tok jeg akkurat det budskapet med en klype salt. Men det er ikke noe tvil om at senteret fungerer bra som et industrielt IT-kluster. Her jobbes det sammen på mange nivåer vegg i vegg: Her drives alt fra avanserte innovasjonssentre for de store bedriftene til «lær kidsa koding»-lignende program. Den fysiske infrastrukturen og basisbevilgninger finansieres i sin helhet av den bayerske delstaten.

Siemens er trolig det fremste, store eksemplet på at tradisjonell og digital industri smelter sammen. Siden 2007 har dette 150 år gamle industribyggerselskapet investert over 5 milliarder Euro i programvareutvikling. – Vi er unike i å ville slå sammen den digitale verden og den fysiske industriverden under samme tak, sa en av Siemens ledere Stefan Bilner i selskapets hovedkvarter. I stedet for prototyper lager selskapet en digital tvilling som mottar alle relevante tekniske data som beskriver produktet og dets funksjoner. Så prøves produktet ut gjennom geometriske 3D modeller eller ulike datasimuleringsmodeller. Han siterte selskapets toppsjef: – Den digitale tvillingen er den førstefødte. Det fysiske produktet er nummer to.

For Siemens i Norge er fokuset nettopp digitalisering av industri, men også energiproduksjon, fikk vi høre fra selskapets ledere i München. Og det budskapet liker vi!

Hva vi kan ta med fra tyske erfaringer

Det foregår en del ting i Tyskland som vi i Norge som en del av den anglo-saksiske verden ikke får helt med oss, blant annet på grunn språkbarrieren. Derfor er deltakelsen fra norsk IT-industri nokså liten på Cebit, og trolig er også Industri 4.0 et eksempel på det samme. Det har tatt noen år før dette ble lansert i Tyskland før debatten kom opp i Norge. I mellomtiden har en rekke andre europeiske land fått sine digital industri-programmer.

Det er mye å lære av Tyskland. At landet med sterk lavpriskonkurranse fra øst og digital konkurranse fra vest klarer å få sin industribase til å vokse er imponerende. Vi kan ikke slå fast med vitenskapelig sikkerhet at årsaken er tidlig digital innsats i industrien, men det er et faktum at industriens andel av verdiskapningen øker samtidig med økte digitale investeringer.

Samtidig skal vi ikke overdrive Tysklands forsprang. Det forspranget springer ut av noen store industrilokomotiver, som Siemens. I følge Roland Berger er det mange industriselskaper som henger etter. Tyskland hemmes også av dårlig digital infrastruktur mange steder. Mangel på tilstrekkelig trygghetsskapende og enhetlig europeiske regler for sikkerhet og databeskyttelse er også en hemsko for å komme videre. IT-industrien i alle europeiske land er for å komme videre, avhengig av at EU lykkes i å gjennomføre planen om et digitalt fellesmarked.

La oss til slutt merke oss Roland Berger sine råd til norske myndigheter for at Norge skal gå fra lovende til ledende på digital industri:

  1. Bevar den gjenstående industrielle verdiskapningen i Norge
  2. Åpn opp for at en raskt tar i bruk Industri 4-0 teknologi i disse bedriftene.
  3. Støtt opp om innovasjonskultur og innovasjon på utvalgte områder
  4. Oppmuntre til og støtt allianser mellom bedrifter og nasjonale forskningsinstitusjoner
  5. Ta en aktiv rolle i å forklare og fremheve Industri 4.0 overfor egne industribedrifter
  6. Sett opp en visjon for det norske Industri 4.0 initiativet og alle involverte
  7. Bruk det offentlige virkemiddelapparatet til å sette opp tilstrekkelig markedsføringsstøtte på ulike områder
  8. Koordiner alle relevante interesser i Norge og sett opp et nasjonal Industri 4.0 veikart.

Næringsmininster Monica Meland syntes punktene var gode og bemerket at i Norge kaller vi gjerne politiske veikart for stortingsmeldinger. Vi er i gang! Snart er vi klare for Industri 4.0 på norsk.