Det er mange som med rette er bekymret for hvordan it og annen teknologi ofte fremstilles som noe for gutter, og det gjøres heldigvis en del gode tiltak. Nylig var IKT-Norge en av flere arrangører av Jenter Koder, et arrangement som ble lagt til OIW2015. I Lær Kidsa Koding er vi veldig bevisst på at vi ikke gjør noe for gutter eller jenter, men for barn og unge. Et inntrykk jeg har tatt med meg derfra er at det i hovedsak er foreldre (og annen familie), og nå og da lærere, som “forteller” jenter at koding (og tilsvarende teknologianvendelse) er mest for gutter.

Det er opplagt for meg at teknologi er mest for alle. Jeg er ikke så veldig bekymret heller, dvs ikke nå lenger, ganske men ikke veldig. Det er mye bra som foregår og min opplevelse er at vi er på rett spor. Jenter er på god vei til å lage sin egen plass og egen tilnærming også i denne “delen” av samfunnet. Strengt tatt er jeg mer bekymret for det vi hører om dropouts uavhengig av kjønn, enten det er fra skolen eller “bare” digitalt og/eller teknologisk, enn jeg er for om det store mangfoldet av jenter der ute kommer til å lykkes med teknologi eller ikke.

Det som virkelig bekymrer meg med jenter og teknologi er det jeg nå og da hører fra jenter om hva de opplever, hvilke holdninger de møter, hvordan de blir behandlet og vurdert etc i det som ofte betegnes som et mannsdominert (arbeids)miljø.

Jeg vet ikke om dette er spesielt ille i vår næring, men jeg hører ting vi gjerne liker å tro vi er ferdig med i både arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Jeg hører ting som minner meg om saker vi så i ungdomspolitikken for noen år siden og vi ellers liker å tro er noe samfunnet vårt forlot for noen 10år siden og vi ellers møter i serier som Mad Men.

Copyright All rights reserved by Yung Cheng Lin
Copyright All rights reserved by Yung Cheng Lin / 3cm

Nå er det selvsagt ikke slik at alt det uakseptable som skjer oppleves av alle hver dag, det er heller ikke poenget. Inntrykket mitt er at det for det meste er bra, de fleste jenter jeg kjenner er tydelig på at det er bra, men at det foregår endel (eller mye?) som absolutt ingen burde utsettes for.

Jeg har hørt jenter fortelle om mange forskjellige typer opplevelser. På en stor konferanse har jeg opplevd hvordan en ung jente desperat søkte etter en trygg havn og forhåpningsfullt spørre en gruppe om å sitte sammen med den fordi det nå var så mer enn nok med noen menn som på samme måte som henne var borte hjemmefra i et lukket konferansemiljø. Jeg tror ikke det hun fortalte ville passet som beskrivelse av oppførselen deres når de er “hjemme”.

Jeg har hørt jenter fortelle om hvordan de opplever å måtte passe seg ekstra siden de jobber i et mannsdominert yrke og opplever at de blir satt i båser, stemplet og karikert basert på helt vanlig akseptert oppførsel i Norge i 2015 (eller 1993 eller 1980 for den del).

Jeg har hørt jenter fortelle om hvordan de drar tidlig hjem fra bransjearrangementer eller situasjoner fordi de ikke stoler på at de er trygge der. At de er bekymret for hvilke historier som vil bli fortalt senere, og at når det gjelder fordømmelser og historiefortelling er ofte damer like ille som eller verre enn menn.

Jeg har hørt jenter fortelle om mer eller mindre tildekket hinting om hvordan de må oppføre seg, hva de må gjøre eller være med på for å få ansvar, delta i prosjekter, gjennomføre et salg, få forfremmelser eller nye jobber.

Jeg har hørt jenter fortelle om at det er mye de ikke har fått ta del i fordi det er jenter. (Jeg har også hørt brukt når det er totalt misforstått, men det er en annen historie).

Jeg har hørt jenter fortelle om annet også, og det foregår garantert (både) andre (og verre) typer hendelser også. Slike opplevelser kan forsåvidt gutter også være utsatt for fra både menn og damer selv om jeg ikke har hørt om det (enda?).

Det er flere ting å si om dette, det første og viktigste: dette er på ingen måte greit og skal stoppe nå! Det har vi alle et ansvar for, det holder ikke å peke på mannsdominert miljø og si vi må leve med dette. Det holder ikke å peke på ledelsen å si at den må ta grep, det holder ikke å mene at jenter (som går først inn på en arena) må forstå hva de går til.

Vi har alle et ansvar, det betyr feks at jeg har et ansvar for å si fra og være tydelig. Det har alle andre også, og ikke minst har alle et ansvar for å oppføre seg skikkelig mot hverandre. Også mot de vi ikke kjenner eller jobber med hver dag, uansett om det handler om (u)bevisst forskjellsbehandling eller overgrep.

Mannsdominert miljø eller ikke, det kan være mange forskjeller mellom og innenfor kjønnene som påvirker både arbeids- og andre miljøer. De alvorlige tingene det er snakk om her handler ikke om menn generelt, det handler om noen (få?) menn. Menn(esker) som av en eller flere årsaker tydeligvis ikke makter å oppføre seg som de opplagt burde mot andre mennesker. Jeg tror problemene handler om så få menn(esker) at det faktisk er mulig for oss å gjøre noe med det.

Jeg er stolt av å jobbe med norsk (og ikke-norsk) it-næring og alt den får til. De absolutt fleste jeg møter er bra folk jeg er privilegert som får jobbe med. Jeg er stolt av hva vi får til sammen, hvordan vi nå bygger fundamentet for vårt (kommende) digitale velferdssamfunn og hvordan folks liv forbedres med teknologi. Jeg er stolt over hvordan vi jobber for at næringen skal ha plass til og være for både jenter og gutter.

En av mine drømmer for næringen vår er at vi rydder opp i dette og at disse problemene blir til mørke historier fra en tid hvor vi ikke hadde lykkes enda. Skal vi fikse dette sammen i 2016?