Island gjorde tidenes bragd under fotball-EM, og overrasket med sine prestasjoner tross sine forutsetninger. Tidligere denne sommeren vedtok også Alltinget en av verdens mest gründervennlige skatteordninger.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Finansavisen 11. juli 2016

13647139 10157278314065651 1094848232 o 502x670
Finansavisen 11. juli 2016

Alltinget vedtok en “innovation bill” som skal redusere skattebyrden for startups og deres ansatte. Blant annet innfører de en endring i beskatning av både opsjoner og obligasjoner, som til og med slår den amerikanske opsjonsbeskatningen. Samtidig etableres gunstige skattefordeler for utenlandske aktører som ønsker å etablere seg på Island. De skal beskattes på 75 prosent av sin inntekt. I tillegg etableres skattefordeler for aksjeinvesteringer i startups for enkeltpersoner, skattelettelser for engleinvestorer og skatterefusjoner for investeringer i forskning og utvikling. I sum kan dette bli et nytt islandsk veksteventyr.

Verdiløs opsjonsbeskatningsordning

Da regjeringen la frem sin gründerplan for et lite år siden, var opsjonsbeskatningen et av de elementene næringsminister Monica Mæland skulle komme tilbake til. Skal vi tro ønsket om å skape ny vekst for Norge må også regjeringen levere på nettopp dette. Dagens opsjonsbeskatningsordning er nærmest verdiløs da det skattes ved tildelingstidspunktet, og ikke når opsjonen utløses i faktiske penger. IKT-Norge har derfor store forventninger til at opsjonsbeskatningen endres slik at den virker som et incentiv for ansatte i oppstartselskaper uten samme lønnsevne som etablerte selskaper. I tillegg må regelverket for forskuddskatt endres slik at innbetaling for selvstendig næringsdrivende betales inn etterskuddsvis per kvartal og ikke forskuddsvis. Dette krever politisk handling, og vil garantert bli et tema i valgkampen om ikke regjeringen leverer som lovet før det.

Vi trenger flere techgründere

Skal Norge sko seg for fremtiden trenger vi flere techgründere. Vi må satse på næringer som gir høy verdiskaping og som bidrar til nødvendig omstilling. Skal vi lykkes med å skape slik ny vekst, må vi også ta tak i de økonomiske rammevilkårene for dagens og fremtidens gründere. Norge trenger nå gode skatte- og opsjonsordninger som gir muligheter for vekst.

Behov for endring av formueskatten

Det er en stor bevegelse i Norge for å komme med risikoavlastende tiltak for investeringer i tidligfase i Norge, og det jobbes nå også for skatteincentiver for tidligfaseinvestorer. Det er bra, men ikke tilstrekkelig. Vi trenger opsjonsordninger som gir muligheter for å tiltrekke seg arbeidskraft, noe som er helt vanlig i andre land. Samtidig trenger vi en endring av formueskatten som ikke tvinger gründere til å selge seg ned i eget selskap for å betale en formueskatt på en papirformue som de ikke får reell uttelling på. Vi må ha risikoavlastende ordninger som muliggjør reelle oppstartsmuligheter. I sum handler dette om å ivareta gode rammebetingelse for investorer, ansatte og gründere.

Politikerne må tilrettelegge for reelle vekstmuligheter

I tillegg trenger vi ordninger som gir gründere mulighet til å beholde eierskap og kontroll i oppstartsfasen. Slik det er i dag har ansatte og gründere ingen skattemessige fordeler i å investere i eget selskap. En av Kahoot-gründerne, Johan Brand, sier til nettavisen Shifter “Skal vi skape generasjoner med erfarne gründere og tidligfase-investorer som skaper arbeidsplasser og økonomiske lokomotiver må vi legge til rette for det. Gründere og tidlig ansatte må behandles som investorer i egen bedrift og arbeidsplass. Et skattesystem som gir gründere og ansatte muligheten til å forbli aktive investorer i egen bedrift er eneste mulighet for skape den kompetansen og kapitalen som mangler i Norge. Største feilen vi kan gjøre nå, er å premiere bare de som har kapital til å investere i selskaper og ikke de som faktisk skal gjøre jobben”. Skal vi skape ny konkurransekraft for Norge må norske politikere legge tilrette for reelle vekstmuligheter for ny norsk næring.